Jakob II av Mallorca
| Jakob II av Mallorca | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mai 1243 Montpellier[1] | ||
| Død | 29. mai 1311 Palma[2] | ||
| Beskjeftigelse | Konge | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Esclaramunda of Foix (1275–)[3] | ||
| Far | Jakob I av Aragón | ||
| Mor | Yolanda av Ungarn | ||
| Søsken | Peter III av Aragón Isabella av Aragón Violante av Aragón Konstanse av Aragón | ||
| Barn | 9 oppføringer
Sancho of Majorca
Sancha of Majorca Ferdinand of Majorca James of Majorca Philip of Majorca Isabella of Majorca[4] Saura of Majorca (familierelasjon: utenomekteskapelige barn)[5] Peter of Majorca Blanche de Majorca | ||
| Nasjonalitet | Kongedømet Mallorca | ||
| Gravlagt | La Seu | ||
| Våpenskjold | |||
Jakob II (katalansk: Jaume) (født 31. mai 1243 i Montpellier, død 29. mai 1311 på Mallorca) var konge av Mallorca og herre av Montpellier fra 1276 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var annen sønn av Jakob I av Aragón og hans kone Violant, datter av Andreas II av Ungarn. Etter traktaten i Perpignan i 1279 var han den aragonske krones vasall.[trenger referanse]
Konge
[rediger | rediger kilde]Jakob arvet etter sin far kongeriket Mallorca, som omfattet Balearene, grevskapene Roussillon og Cerdanya, herrskapet Montpellier, baroniet Aumelàs og visegrevskapet Carladès. Den ene av de baleariske øyer, Menorca, var under muslimsk kontroll, men underlagt Jakob. Fra 1279 regjerte han som vasall under sin eldre bror Peter III av Aragón.[trenger referanse] Gjennom hele sin regjeringstid prøvde Jakob å komme fri fra sin underordnede status.[trenger referanse]
Under det aragonske korstog i 1285 allierte Jakob seg med pave Martin IV og kong Filip II av Frankrike (enkemann etter Jakobs søster, Isabella) mot sin bror. Korstoget endte med et fransk nederlag og Filip IIIs død. Peter III døde også samme år, men hans sønn og arving Alfonso erobret Mallorca i 1285, Ibiza i 1286 og Menorca i 1287. I henhold til traktaten i Anagni i 1295 ble øyene returnert til Jakob.
Etter dette tilbakeslag satte Jakob kreftene inn på å styrke sitt kongerike internt.[trenger referanse] Han foretok en rekke reformer innen byutvikling, landbruk, forsvar og økonomi.[trenger referanse] Han førte en ambisiøs landbrukspolitikk med utvidelser av landbruksområdet og oppbygning av nye sentre på landet.[trenger referanse] Han støttet nye konsulater i Nord-Afrika og kongeriket Granada og etablerte et nytt pengesystem.[trenger referanse] Han støttet også oppbygningen av en ny tekstilindustri.[trenger referanse]
Han styrket kongens makt overfor adelen og kirken og påbegynte byggingen av flere slott og borger, heriblant kongeslottet i Perpignan, slottet i Almudaina, Santa María-katedralen i Palma de Mallorca,[trenger referanse] idag kjent som La Seu og Castell del Bellver. Han åpnet rettssaker mot tempelridderne. Undertrykkelsen av dem betød at han kunne inndra den tiende som de oppkrevde på øyene.[trenger referanse]
Familie
[rediger | rediger kilde]Jakob giftet seg etter eget ønske i 1275 med Esclaramunda av Foix, som var datter av Roger IV av Foix. De hadde seks barn:
- Jakob, som ble fransiskanermunk før sin fars død.
- Sancho, som etterfulgte Jakob som Sancho I av Mallorca
- Sancha av Mallorca, som giftet seg med Robert av Napoli.
- Filip
- Elisabeth, gift med Juan Manuel, fyrste av Villena.
- Ferdinand, far til Jakob III av Mallorca.
Stamtavle
[rediger | rediger kilde]| 16. Ramon Berenguer IV, greve av Barcelona | |||||||||||||||||||
| 8. Alfonso II av Aragón | |||||||||||||||||||
| 17. Petronilla av Aragón | |||||||||||||||||||
| 4. Peter II av Aragón | |||||||||||||||||||
| 18. Alfonso VII av León og Kastilla | |||||||||||||||||||
| 9. Sancha av Kastilla | |||||||||||||||||||
| 19. Richeza av Polen | |||||||||||||||||||
| 2. Jakob I av Aragón | |||||||||||||||||||
| 20. Vilhelm VII av Montpellier | |||||||||||||||||||
| 10. Vilhelm VIII av Montpellier | |||||||||||||||||||
| 21. Matilde av Burgund | |||||||||||||||||||
| 5. Marie av Montpellier | |||||||||||||||||||
| 22. Isaac Komnenos | |||||||||||||||||||
| 11. Eudokia Komnene | |||||||||||||||||||
| 23. Irene | |||||||||||||||||||
| 1. Jakob II av Mallorca | |||||||||||||||||||
| 24. Géza II av Ungarn | |||||||||||||||||||
| 12. Béla III av Ungarn | |||||||||||||||||||
| 25. Euphrosyne av Kiev | |||||||||||||||||||
| 6. Andreas II av Ungarn | |||||||||||||||||||
| 26. Raynald av Châtillon | |||||||||||||||||||
| 13. Agnes av Antiokia | |||||||||||||||||||
| 27. Constance av Antiokia | |||||||||||||||||||
| 3. Violant av Ungarn | |||||||||||||||||||
| 28. Peter I av Courtenay | |||||||||||||||||||
| 14. Peter II av Courtenay | |||||||||||||||||||
| 29. Elisabeth av Courtenay | |||||||||||||||||||
| 7. Jolanda de Courtenay | |||||||||||||||||||
| 30. Baldwin V, greve av Hainaut | |||||||||||||||||||
| 15. Jolanda av Flandern | |||||||||||||||||||
| 31. Margrete I, grevinne av Flandern | |||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11335.htm#i113347, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen inneholder tekst fra en publikasjon som nå er public domain: Chisholm, Hugh, red. (1911). Encyclopædia Britannica (11th ed.). Cambridge University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) James 2. of Majorca – galleri av bilder, video eller lyd på Commons