Hans Ditlev Franciscus von Linstow

Hans Ditlev Franciscus von Linstow
	Portrett av Linstow fra 1842. Malt av: Carl Peter Lehmann
Født	4. mai 1787; Hørsholm
Død	10. juni 1851 (64 år); Christiania
Beskjeftigelse	Arkitekt
Utdannet ved	Københavns Universitet
Ektefelle	Ferdinanda Augusta Charisius (1827–)
Far	Christoph Hartwig von Linstow
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark; Norge
	Hans Ditlev Franciscus von Linstow på Commons

Det kongelige slott med Slottsplassen i Oslo sentrum.

Baksiden av slottet, sett fra Slottsparken
Foto: Bjørn Erik Pedersen

Kart over Linstows visjon for området mellom daværende Christiania by og slottet.

Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow (1787–1851) var en dansk/norsk arkitekt som tegnet det kongelige slott med slottsparken og Karl Johans gate.^[1]

Liv og virke

Bakgrunn

Han studerte tegning og maling ved Det kongelige danske kunstakademi i København, samtidig med at han også studerte jus. Han avsluttet studiene i København i 1812 og reiste til Kongsberg der han i 1812–1814 var elev ved Bergseminaret. Han avsluttet ikke ingeniøroffiserutdannelsen, men studerte i stedet arkitektur ved siden av.

Karriere

Han arbeidet fra 1814 ved Christian Frederiks hoff og i tiden 1815–1818 var han regimentskvartermester og auditør ved det Akershusiske ridende jegerkorps. I tiden fram til 1820 var han brigadeauditør i kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania.

Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene 1822–1840 i bygningslære ved Den kongelige tegneskole i Christiania.

Linstow og Grosch var sentrale i utforming av den unge hovedstaden Christiania. I 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Oslo, og han var med på å utforme Slottsparken, herunder tegnet han Gardens vaktstue. Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten. Dette var blant de første hus i sveitserstil. Slottet ble bygget et stykke fra selve byen, og Linstow la i 1838 fram en reguleringsplan. Den innebar en byutvidelse, med en paradegate som skulle forbinde Slottet med byen. Hovedaksen ble den gata som senere skulle få navnet Karl Johans gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow planla kvartaler med bebyggelse på begge sider av gaten mellom Slottet og Egertorget. Midtveis tegnet han inn en kvadratisk plass med fontene, og den skulle omgis på alle sider med offentlig bebyggelse, bl.a. Universitetet og Stortinget. Bare Universitetet og Universitetsplassen, tegnet av Grosch, ble til etter Linstows plan. Linstow regulerte også veiene rundt Slottsparken, Wergelandsveien og Parkveien. I Wergelandsveien 15 oppførte han omkring 1846 sin egen bolig, et trehus i sveitserstil i en hage. Det ble revet 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus.

Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke), og i 1831 hadde han en samling mønstertegninger for kirkebygg klar.^[2] I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker. Rundt 80 kirker ble oppført rundt i landet med utgangspunkt i disse tegningene. Tilsvarende mønstertegninger ble brukt for prestegårder. Flere åttekantede kirker i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.

På oppfordring fra I.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.

I 1885 ble Linstows gate i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Den går fra Wergelandsveien ved hjørnet der hans eget hus lå til Sven Bruns gate.