USAs visepresident
| USAs visepresident | |||
|---|---|---|---|
| Sittende Kamala Harris siden 20. januar 2021 | |||
| Type | visepresident | ||
| Virkeområde | USA | ||
| Tiltaleform | Mr./Madam Vice President | ||
| Residens | Number One Observatory Circle | ||
| Velges av | Valgmannskollegiet, USAs senat | ||
| Terminlengde | 4 år | ||
| Etablert | 4. mars 1789 | ||
| Første embetsholder | John Adams | ||
| Underlagt | USAs president | ||
| Lønn | 230 700 dollar | ||
| Flagg | |||
| Nettsted | www.whitehouse.gov (es) (2021) www.senate.gov (en) | ||
USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen. Visepresidenten blir valgt sammen med USAs president og tar over stillingen dersom presidenten skulle dø, gå av eller bli avsatt innenfor presidentperioden. Visepresidenten er president for Senatet og dets ordstyrer. Vedkommende har stemmerett ved stemmelikhet, slik at deres stemme i slike tilfeller blir utslagsgivende. Embetet er således det eneste som har funksjoner både i den utøvende gren og den lovgivende gren av statsmakten (som et brudd på maktfordelingsprinsippet).
Det er de samme formelle krav til visepresidenten som til presidenten: For å kunne bli valgt, må man være født som amerikansk statsborger, være minimum 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år. En kan heller ikke ha vært president i to mandatperioder tidligere.
Vakante visepresidentstillinger
[rediger | rediger kilde]Før ratifiseringen av det 25. grunnlovstillegg i 1967, kunne stillingen som visepresident kun fylles ved de ordinære valgene til president og visepresident. Følgelig ble denne stillingen stående ubesatt hver gang en visepresident forlot embetet, noe som fra 1812 til 1965 skjedde ved hele seksten anledninger. I syv tilfeller skjedde det fordi vedkommende døde i embetet, en gang fordi den daværende visepresidenten sa opp sin stilling, og i åtte tilfeller måtte den sittende visepresident overta presidentstillingen som følge av at den sittende president avgikk ved døden. Medregnet ledighetsperioden som fulgte etter at Lyndon B. Johnson rykket opp som president i 1963, hadde USA ved slutten av Johnsons første presidentperiode vært uten visepresident i en samlet periode på 37 år.[1][2]
Seksjon 2 av det 25. grunnlovstillegg sier at «Hver gang det er en ledig stilling i embetet som visepresident, skal presidenten nominere en visepresident som skal tiltre etter godkjenning av flertallet i begge kamrene i Kongressen.»[3] Denne prosedyre har blitt brukt to ganger siden grunnlovstillegget trådte i kraft. Første gang var etter 10. oktober 1973, da Spiro T. Agnew (1918–1996) trakk seg på grunn av økonomiske misligheter.
Andre gang var 9. august 1974, da visepresidenten Gerald Ford (1913–2006), etterfulgte Richard Nixon (1913–1994) som president som følge av Watergate-skandalen. Nelson Rockefeller (1908–1979) ble da ny visepresident etter Ford. Ford er den eneste i amerikansk historie som både har blitt visepresident og president uten å ha vært kandidat til embetet i presidentvalget.[4][2] Uten dette nye grunnlovstillegget, ville stillingen som visepresident ha stått vakant etter Spiro Agnew’s fratredelse, og speaker i representantenes hus, Carl Albert, ville ha blitt president da Nixon trakk seg i 1974.[5]
Liste over USAs visepresidenter
[rediger | rediger kilde]| # | Navn | Bilde | Parti | Innsatt | Forlot stillingen | President |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | John Adams (1735–1826) |
Føderalist | 21. april 1789 | 4. mars 1797[6] | Washington (1732–1799) | |
| 2. | Thomas Jefferson (1743–1826) |
Demokrat- republikaner |
4. mars 1797 | 4. mars 1801[6] | Adams (1735–1826) | |
| 3. | Aaron Burr (1756–1836) |
Demokrat-republikaner | 4. mars 1801 | 4. mars 1805 | Jefferson (1743–1826) | |
| 4. | George Clinton (1739–1812) |
Demokrat-republikaner | 4. mars 1805 | 20. april 1812[7] | Jefferson (1743–1826) Madison (1751–1836) | |
| Ingen visepresident | 20. april 1812 | 4. mars 1813 | Madison (1751–1836) | |||
| 5. | Elbridge Gerry (1744–1814) |
Demokrat-republikaner | 4. mars 1813 | 23. november 1814[7] | ||
| Ingen visepresident | 23. november 1814 | 4. mars 1817 | ||||
| 6. | Daniel Tompkins (1744–1825) |
Demokrat-republikaner | 4. mars 1817 | 4. mars 1825 | Monroe (1758–1831) | |
| 7. | John Calhoun (1782–1850) |
Demokrat-republikaner og demokrat |
4. mars 1825 | 28. desember 1832[8] | Adams (1767–1848) Jackson (1767–1848) | |
| Ingen visepresident | 28. desember 1832 | 4. mars 1833 | Jackson (1767–1848) | |||
| 8. | Martin Van Buren (1782–1862) |
Demokrat | 4. mars 1833 | 4. mars 1837[6] | ||
| 9. | Richard Mentor Johnson (1780–1850) |
Demokrat | 4. mars 1837 | 4. mars 1841 | Van Buren (1782–1862) | |
| 10. | John Tyler (1790–1862) |
Whig[9] | 4. mars 1841 | 4. april 1841[10] | Harrison (1773–1841) | |
| Ingen visepresident | 4. april 1841 | 4. mars 1845 | Tyler (1790–1862) | |||
| 11. | George M. Dallas (1792–1864) |
Demokrat | 4. mars 1845 | 4. mars 1849 | Polk (1795–1849) | |
| 12. | Millard Fillmore (1800–1874) |
Whig | 5. mars 1849 | 9. juli 1850[10] | Taylor (1784–1850) | |
| Ingen visepresident | 9. juli 1850 | 4. mars 1853 | Fillmore (1800–1874) | |||
| 13. | William R. King (1786–1853) |
Demokrat | 4. mars 1853 | 18. april 1853[7] | Pierce (1804–1869) | |
| Ingen visepresident | 18. april 1853 | 4. mars 1857 | ||||
| 14. | John C. Breckinridge (1821–1875) |
Demokrat | 4. mars 1857 | 4. mars 1861 | Buchanan (1791–1868) | |
| 15. | Hannibal Hamlin (1809–1891) |
Republikaner | 4. mars 1861 | 4. mars 1865[7] | Lincoln (1809–1865) | |
| 16. | Andrew Johnson (1808–1871) |
Demokrat | 4. mars 1865 | 15. april 1865[10] | ||
| Ingen visepresident | 15. april 1865 | 4. mars 1869 | Johnson (1808–1871) | |||
| 17. | Schuyler Colfax (1823–1885) |
Republikaner | 4. mars 1869 | 4. mars 1873[7] | Grant (1822–1885) | |
| 18. | Henry Wilson (1812–1875) |
Republikaner | 4. mars 1873 | 22. november 1875[7] | ||
| Ingen visepresident | 22. november 1875 | 4. mars 1877 | ||||
| 19. | William Wheeler (1819–1887) |
Republikaner | 4. mars 1877 | 4. mars 1881 | Hayes (1822–1893) | |
| 20. | Chester A. Arthur (1829–1886) |
Republikaner | 4. mars 1881 | 19. september 1881[10] | Garfield (1831–1881) | |
| Ingen visepresident | 19. september 1881 | 4. mars 1885 | Arthur (1829–1886) | |||
| 21. | Thomas Hendricks (1819–1885) |
Demokrat | 4. mars 1885 | 25. november 1885[7] | Cleveland (1837–1908) | |
| Ingen visepresident | 25. november 1885 | 4. mars 1889 | ||||
| 22. | Levi Morton (1824–1920) |
Republikaner | 4. mars 1889 | 4. mars 1893 | Harrison (1833–1901) | |
| 23. | Adlai E. Stevenson (1835–1914) |
Demokrat | 4. mars 1893 | 4. mars 1897 | Cleveland (1837–1908) | |
| 24. | Garret Hobart (1844–1899) |
Republikaner | 4. mars 1887 | 21. november 1899[7] | McKinley (1843–1901) | |
| Ingen visepresident | 21. november 1899 | 4. mars 1901 | ||||
| 25. | Theodore Roosevelt (1858–1919) |
Republikaner | 4. mars 1901 | 14. september 1901[10][6] | ||
| Ingen visepresident | 14. september 1901 | 4. mars 1905 | Roosevelt (1858–1919) | |||
| 26. | Charles W. Fairbanks (1852–1918) |
Republikaner | 4. mars 1905 | 4. mars 1909 | ||
| 27. | James S. Sherman (1855–1912) |
Republikaner | 4. mars 1909 | 30. oktober 1912[7] | Taft (1857–1930) | |
| Ingen visepresident | 30. oktober 1912 | 4. mars 1913 | ||||
| 28. | Thomas R. Marshall (1854–1925) |
Demokrat | 4. mars 1913 | 4. mars 1921 | Wilson (1856–1924) | |
| 29. | Calvin Coolidge (1872–1933) |
Republikaner | 4. mars 1921 | 2. august 1923[10] | Harding (1865–1923) | |
| Ingen visepresident | 2. august 1923 | 4. mars 1925 | Coolidge (1872–1933) | |||
| 30. | Charles Dawes (1865–1951) |
Republikaner | 4. mars 1925 | 4. mars 1929 | ||
| 31. | Charles Curtis (1860–1936) |
Republikaner | 4. mars 1929 | 4. mars 1933 | Hoover (1874–1964) | |
| 32. | John N. Garner (1868–1967) |
Demokrat | 4. mars 1933 | 20. januar 1941 | Roosevelt (1882–1945) | |
| 33. | Henry Wallace (1888–1965) |
Demokrat | 20. januar 1941 | 20. januar 1945 | ||
| 34. | Harry S. Truman (1884–1972) |
Demokrat | 20. januar 1945 | 12. april 1945[10] | ||
| Ingen visepresident | 12. april 1945 | 20. januar 1949 | Truman (1884–1972) | |||
| 35. | Alben Barkley (1877–1956) |
Demokrat | 20. januar 1949 | 20. januar 1953 | ||
| 36. | Richard Nixon (1913–1994) |
Republikaner | 20. januar 1953 | 20. januar 1961[11] | Eisenhower (1890–1969) | |
| 37. | Lyndon B. Johnson (1908–1973) |
Demokrat | 20. januar 1961 | 22. november 1963[10] | Kennedy (1917–1963) | |
| Ingen visepresident | 22. november 1963 | 20. januar 1965 | Johnson (1908–1973) | |||
| 38. | Hubert H. Humphrey (1911–1978) |
Demokrat | 20. januar 1965 | 20. januar 1969 | ||
| 39. | Spiro Agnew (1918–1996) |
Republikaner | 20. januar 1969 | 10. oktober 1973[8] | Nixon (1913–1994) | |
| Ingen visepresident | 10. oktober 1973 | 6. desember 1973 | ||||
| 40. | Gerald Ford (1913–2006) |
Republikaner | 6. desember 1973 | 9. august 1974[6] | ||
| Ingen visepresident | 9. august 1974 | 19. desember 1974 | Ford (1913–2006) | |||
| 41. | Nelson Rockefeller (1908–1979) |
Republikaner | 19. desember 1974 | 20. januar 1977 | ||
| 42. | Walter Mondale (1928–2021) |
Demokrat | 20. januar 1977 | 20. januar 1981 | Carter (1924–) | |
| 43. | George H.W. Bush (1924–2018) |
Republikaner | 20. januar 1981 | 20. januar 1989[6] | Reagan (1911–2004) | |
| 44. | Dan Quayle (1947–) |
Republikaner | 20. januar 1989 | 20. januar 1993 | G.H.W. Bush (1924–2018) | |
| 45. | Al Gore (1948–) |
Demokrat | 20. januar 1993 | 20. januar 2001 | Clinton (1946–) | |
| 46. | Dick Cheney (1941–) |
Republikaner | 20. januar 2001 | 20. januar 2009 | G.W. Bush (1941–) | |
| 47. | Joe Biden (1942–) |
Demokrat | 20. januar 2009 | 20. januar 2017 | Obama (1961–) | |
| 48. | Mike Pence (1959–) |
Republikaner | 20. januar 2017 | 20. januar 2021 | Trump (1946–) | |
| 49. | Kamala Harris (1964–) |
Demokrat | 20. januar 2021 | Biden (1942–) | ||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Feerick, John D. (1964). «The Vice-Presidency and the Problems of Presidential Succession and Inability». Fordham Law Review. Fordham University School of Law. 31 (3): 457–498. Besøkt 1. oktober 2019.
- ^ a b «Succession: Presidential and Vice Presidential Fast Facts». CNN. 26. september 2016. Besøkt 15. januar 2017.
- ^ Feerick, John. «Essays on Amendment XXV: Presidential Succession». The Heritage Guide to the Constitution. The Heritage Foundation. Besøkt 3. juli 2018.
- ^ Feerick, John D. (2011). «Presidential Succession and Inability: Before and After the Twenty-Fifth Amendment». Fordham Law Review. New York City: Fordham University School of Law. 79 (3): 907–949. Besøkt 7. juli 2017.
- ^ Gup, Ted (28. november 1982). «Speaker Albert Was Ready to Be President». The Washington Post. Besøkt 24. juli 2018.
- ^ a b c d e f Ble president etter visepresidentperioden
- ^ a b c d e f g h i Døde i embetet
- ^ a b Trakk seg fra stillingen
- ^ Demokrat på Whig-valgseddel
- ^ a b c d e f g h Overtok som president da presidenten døde
- ^ Ble valgt til president i 1968
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (es) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Vice Presidents of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vice President of the United States – galleri av bilder, video eller lyd på Commons