Ambrosius Theodosius Macrobius
| Ambrosius Theodosius Macrobius | |||
|---|---|---|---|
Initialen E formet som en skrivende mann, sannsynligvis representerer figuren Macrobius selv. Fra Macrobius, Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 46 verso. | |||
| Født | ca. 370 Africa | ||
| Død | 430 | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, offentlig tjenesteperson, musikkteoretiker, filolog, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Macrobius Plotinus Eustathius | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof. Han var virksom under regimene til keiserne Honorius og Arcadius (395–423), i tiden tidlig på 400-tallet og i overgangen fra Vestromerriket til Østromerriket da latin var like utstrakt som gresk blant eliten. Han er hovedsakelig kjent for sine skrifter, blant for den omfattende kopierte og leste Commentarii in Somnium Scipionis («Kommentarer på Scipios drøm»), som var en av de viktigste kildene for platonisme i det latinske Vest-Europa i løpet av middelalderen. Et annet betydningsfullt skrift var Saturnalia, et sammendrag antikkens religiøse lære og mytologi. Dessuten De differentiis et societatibus graeci latinique verbi («Om forskjellene og likhetene til gresk og latinske verb), men den har siden gått tapt.
Macrobius var i henhold til et eget utsagn ikke en romer, men det er ingen sikre bevis om han var fra Hellas eller fra Nord-Afrika. Det har blitt notert at hans verker viser en større kjennskap til latinske enn greske forfattere, og at han selv ofte feiltolket greske forfattere.[1] Han kan være identisk med en Macrobius som nevnes i Codex Theodosianus som pretoriansk prefekt av Italia i 430. Ettersom tjenesteforholdet til slike stillinger var forbeholdt kristne har tidlige skribenter satt spørsmålstegn ved både hans kristne tro og om han holdt en slik posisjon. Senere forskere ser liten konflikt mellom hans skrifter og hans kristendom, noe som åpner for muligheten at han hadde stillingen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Navn
[rediger | rediger kilde]Den korrekte rekkefølgen av hans navn er «Macrobius Ambrosius Theodosius», hvilket er slik det opptrer i de eldste manuskriptene av Saturnalia, og er hvordan han er tiltalt i utdrag fra den nå tapte De differentiis. Kun i senere manuskripter ble hans navn endret til «Ambrosius Theodosius Macrobius», noe James Willis benyttet i sin utgave av Commentarii. Alan Cameron noterte at både Cassiodorus og Boëthius refererte til ham som «Macrobius Theodosius» mens han var i løpet av sin egen levetid kjent som «Theodosius»: dedikasjonen til De differentiis er adressert til Theodosius Symmacho suo («Theodosius til hans Symmachus»), og av dedikasjonsepistelen til Avianus’ Fabler hvor han er tiltalt som Theodosi optime.[2]
Liv
[rediger | rediger kilde]Lite er kjent om livet til Macrobius, men det er mange teorier og spekulasjoner. Han hevder i begynnelsen av Saturnalia at han var «født under en fremmed himmel (sub alio ortos caelo), og to av hans fremste verker er dedikert til hans sønn Eustachius. I lesningen av hans fremste verker har det blitt utledet at han neppe var kristen.
Utsagnet «født under en fremmed himmel» har vært emne for mye spekulasjon. Terrot Glover utledet at Macrobius var enten etnisk gresk eller født i en av de gresktalende områdene av Romerriket, eksempelvis Egypt grunnet hans fortrolige kunnskap til gresk litteratur. J.E. Sandys har gått lengre og argumentert at Macrobius ble født i en av de greske provinsene. Imidlertid har andre forskere, begynnende med Ludwig van Jan, pekt på at til tross for hans kjennskap til gresk litteratur var Macrobius langt mer kunnskapsrik med latin enn gresk, som påvist ved hans entusiasme for Vergil og Cicero. Isteden favoriseres nordlige Afrika, som var en del av det latintalende Romerriket.[3]
Forskere har forsøkt å identifisere ham med en Macrobius som er nevnt i Codex Theodosianus som en pretoriansk prefekt av Hispania (399–400), og en prokunsul av Africa (410).[4] Codex Theodosianus nedtegner også en praepositus (hoffmarskalk) ved navn Macrobius i 422.[5] En rekke eldre autoriteter går så langt som å identifisere forfatteren Macrobius med første, og daterer hans virketid til 399–410. Det er innvendinger til begge identifiseringer: som Alan Cameron noterer, det fullstendige navnet til første kandidat er bevitnet i en inskripsjon til å være «Flavius Macrobius Maximianus» mens andre kandidat er utelukket grunnet «En praepositus måtte i denne perioden være en evnukk.»[6]
Imidlertid, ettersom Macrobius er jevnlig referert til som vir clarissimus et inlustris, en tittel som ble oppnådd ved å inneha en offentlig posisjon, kan det med rimelighet forventes at hans navn opptrer i Codex Theodosianus. Cameron peker på at i løpet av Macrobius’ levetid ble han referert til som «Theodosius», og i letingen av dette navnet har Cameron funnet en Theodosius som var pretoriansk prefekt i Italia i 430. «Det er betydningsfullt at den eneste bevarte lov adressert til denne Theodosius forordner et privilegium for Africa Proconsularis på grunnlag av informasjon mottatt angående Byzacena», bemerker Cameron.[7]
Verker
[rediger | rediger kilde]Det mest betydningsfulle blant hans verker er Saturnalia som inneholder en opptegnelse av diskusjonene som ble holdt i huset til Vettius Praetextatus (ca. 325-385) i løpet av Saturnalias helligdag (romersk fest for guden Saturn). Det ble skrevet av forfatteren til fordel for hans sønn Eustathius (eller Eustachius), og inneholder en variert andel diskusjoner av historiske, mytologiske, kritiske og grammatiske emner. Det er et lite forsøk på å gi en dramatisk karakter til dialogen. I hver bok er det én av personene som tar ledelsen og bemerkningene til de øvrige tjener kun som anledning for gi nye innsyn i kunnskapen.
Den første boken er viet til en forespørsel om opprinnelsen til Saturnalia og Janus’ festival som leder til historien om og diskusjonen om den romerske kalenderen, og til et forsøk på å utlede alle former for tilbedelse for denne fra solen. Den andre boken begynner med en samling av bons mots, som alle de tilstedeværende gir sine bidrag, mange av dem blir tilskrevet Cicero og Augustus; en diskusjon av ulik fornøyelse, spesielt for sansene som deretter synes å ha skjedd, men bortimot det meste av denne teksten har gått tapt. Den tredje, fjerde, femte og sjette boken er viet Vergil, oppholder seg respektfullt på hans lære om religiøse emner, hans retoriske dyktighet, hans gjeld til Homer (med en sammenligning til deres begges kunst) og til andre greske forfattere, og til den natur og til omfanget av hans lån fra tidligere latinske forfattere. Den siste delen av den tredje boken er en utgreiing om luksus og luksuslover med den hensikt å ha innsyn i det. Dette er sannsynligvis en forskjøvet del fra den andre boken. Den syvende boken omhandler for en stor del diskusjonen av ulike psykologiske spørsmål.
Hovedverdien i verket ligger de fakta og de meninger som er sitert fra tidligere forfattere. Saturnalias form og komposisjon er etterlignet fra Platons Symposion og Gellius’ Noctes atticae. De viktigste autoritetene (navnene er dog ikke sitert) er Gellius, Seneca den yngre, Plutark (Quaestiones conviviales), Athenaios og kommentarene til Servius (utelatt i noen utgivelser) og andre om Vergil.
Macrobius er også forfatteren av en kommentar i to bøker om Scipios drøm fortalt av Cicero på slutten av Scipios republikk. Drømmens innhold hvor den eldre Scipio kommer til sin (adopterte) sønnesønn og beskriver det gode livet etter døden og universets forfatning fra en stoisk synvinkel, ga en anledning for Macrobius til å diskutere kosmos’ vesen i en rekke essay som fremviste de astronomiske forestillingene i hans tid og således videreførte dem inn i middelalderen. Macrobius' diskusjon av Ciceros fragment, som således er bevart for oss, gjorde verket populært i middelalderen. I sin kommentar av om Scipios drøm beskriver Macrobius jorden som en klode av ubetydelig størrelse sammenlignet med resten av kosmos. Mange tidlige middelaldermanuskripter av Macrobius inkluderer kart av jorden, inkludert antipoder, sonekart som viser ptolemaiske klimater avledet fra konseptet av en sfærisk (kuleformet) jord og et diagram som viser jorden (merket som globus terrae, jordens sfære) i midten av en hierarkisk ordnet planetarisk sfære (se også: Flat jord).
Fra et tredje verk, Om forskjellene og likhetene i greske og latinske verb, har vi kun et abstrakt etterlatt fra en «Johannes», tvilsomt identifisert som Johannes Scotus Eriugena (800-tallet).
Bildene i denne artikkelen er fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' Commentarii in Somnium Scipionis (Parchment, 50 ff.; 23.9 × 14 cm; sørlige Frankrike). Dato ca. 1150. Kilde: København, Det Kongelige Bibliotek, ms. NKS 218 4°.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stahl, W. H., red. og overs. (1952): Commentary on the Dream of Scipio, New York: Columbia University Press, s. 3-9
- ^ Cameron, Alan (1966): «The Date and Identity of Macrobius», The Journal of Roman Studies, 56, s. 27 og noter.
- ^ Stahl, William Harris (1952): Macrobius: Commentary on the Dream of Scipio, New York: Columbia University, s. 4f
- ^ Codex Theodosianus XIV.10.15, VIII.5.61, XI.28.6
- ^ Codex Theodosianus VI.8.1
- ^ Cameron (2011): «Date and Identity», s. 25f
- ^ Cameron (2011): «Date and Identity», s. 26f
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cameron, Alan (2011): The Last Pagans of Rome, Oxford University Press
- Englisch, Brigitte (1994): Die Artes liberales im frühen Mittelalter (5.–9. Jahrhundert). Das Quadrivium und der Komputus als Indikatoren für Kontinuität und Erneuerung der exakten Wissenschaften zwischen Antike und Mittelalter. Stuttgart: Steiner, ISBN 3-515-06431-1
- Kaster, R., red. (2010): Studies on the Text of Macrobius’s ‘Saturnalia’, New York: American Philological Association. American Classical Studies, 55.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Macrobius: The Saturnalia, den latinske teksten i den kritiske utgaven er redigert av Ludwig von Jan (Gottfried Bass; Quedlinburg and Leipzig, 1852), utgave for Internett ved Bill Thayer.
- 1492: World Map by Macrobius