Hopp til innhold

Martinskirken (Bergen)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utsnitt av Scholeusstikket fra 1580, som viser Martinskirken («G»)ovenfor Bryggen, ved foten av Fløyfjellet. Ved G antydes to bygninger der den fremste kan være Hallvardskirken (bygget var forsvunnet eller nesten nedrevet da stikket ble utarbeidet, trolig revet av Valkendorf om lag 1560) og Martinskirken rett bak. Scholeus har trolig plassert Hallvardskirken noe feil i terrenget fordi Hallvardskirken ifølge dokumenter fra 1584 lå sør for Vetrlidsallmenningen.[1]
Scholeusstikket viser Martinskirken med takrytter (G) mellom den forfalne Nikolaikirken og Korskirken (I). Lengst til venstre Mariakirken (C).

Martinskirken også kalt Martinikirken og St. Martinskirken var en steinkirke i Bergen. Kirken lå ved Øvregaten, overfor Finnegården, rett ved nedre stasjon på Fløibanen og Christi Krybbe skoler.[2][1]

Martinskirken er kjent fra historiske kilder første gang Byloven av 1276 som nevner Martinskirkegården. Kirken ble trolig oppført en gang før bybrannen i 1248 da 11 kirker i Bergen gikk med. Den ble i middelalderen omtalt som sognekirke. Kirken er vist på Scholeusstikket fra 1580. Den ble svært skadet ved bybrannen i 1623, trolig også ved brannen i 1413. Kirken ble helt ødelagt i brannen 19. mai 1702.[1]

Etter brannen i 1702 sto den som ruin til 1722 da tyskerne begynte å bruke stein til gjerde rundt kirkegården. Ved brannen i 1702 ble bare en alterkanne i sølv og tre kalker med fat reddet ut. To alterkalker ble senere brukt i Mariakirken. Kirken hadde ifølge Edvard Edvardsen spir kledd med kobber og takket dekket med rød takstein.[1]

I 1738 ble fundamentet/tomten brukt til å bygge Christi Krybbe skoler.[3] Kirkegården ble i 1735 overdratt til Korskirken og i 1750 utvidet mot sør. Kirkegården ble nedlagt i 1839 og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord og den gamle ombygget, i forbindelse med dette arbeidet ble kirkens grunnmurer (40-45 alen lange) avdekket.[1]

Den hadde et klent spidst spir og taarn med kobber betækt, der er to klokker udi det, er indentil smukt formalet med altertavle, prædigestol og adskillige kontrafakturer om Kristi lidelse og andre epitaphier siret. Den haver et stort pulpitur (galleri) til de kontorske svenner og tjenere at staa paa og ovenfor det under hvelvingen som er av træ formalet, et positiv (orgel)

Edwardsen sitert av Kloster[2]

I middelalderen var det seks kirker langs Øvregaten i tillegg til de to som har overlevd (Mariakirken og Domkirken). Steinkirken (Columbakirken) og Lavranskirken like ved Martinskirken forsvant trolig i middelalderen (Hans-Emil Liden nevner ikke Lavranskirken.[1]) , litt lenger nord var Nikolaikirken og langs den senere Lille Øvregate var Hallvardskirken som også er forsvunnet. Martinskirken var den siste som forsvant.[2] I 1350 var det minst 20 kirker i Bergen.[4]

Bryggen fra Rothmansgården til Kappen soknet til Martinskirken, resten soknet til Mariakirken.[5] I Nils Paasches tid begynte de tyske kirkene, Martinskirken og Mariakirken, å akseptere den norske kirkeordinansen og adlyde biskopen i Bergen.[4] Christoffer Valkendorf tok kontroll over kirken i på 1550-tallet, men formelt var kirken tysk til 1632. I tilknytning til kirken er et sykehus for syfilissyke nevnt på 1500-tallet.-[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Lidén, Hans-Emil (1980). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  2. ^ a b c Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  3. ^ Christi krybbe skoler gjennom 225 år. [Skolen]. 1965. 
  4. ^ a b Religionsbyen Bergen. Eide. 2000. ISBN 8251406137. 
  5. ^ Koren-Wiberg, Christian (1899): Det tyske kontor i Bergen. Tegninger med beskrivelse. Bergen: John Griegs forlag.
  6. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martinskirken_(Bergen)&oldid=23676198»