Hopp til innhold

Norsk adel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norske adelsslekter»)

Norsk adel har eksistert både i middelalderen og i nyere tid. Adelen i Norge utviklet seg først som lendmenn og hird for kongen, men både lavadel og høyadelige ætter ble svekket av Svartedauden, og aristokratiet forsvant gradvis etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660. Grunnloven av 1814 forbød nye adelstitler og privilegier, og i 1821 ble alle adelstitler opphevet, bortsett fra noen få unntak.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige norske adelen fra høymiddelalderen gikk i stor grad ned i bondestanden etter svartedauden 1349–1350, således var det fint lite igjen av norske stormenn på begynnelsen av 1400-tallet. Enn videre ble den resterende norske adelen utarmet i løpet av 1500-tallet, med redusert antall, rikdom og innflytelse.[1] Kong Frederik I ønsket å gi danske adelsmenn rettigheter i Norge. Det norske riksrådet holdt tilbake anerkjennelsen av den nye kongen. Selv om han ble kronet i København 5. august 1523, ble ikke det norske anerkjennelsesdokumentet (håndfestingen) utstedt før i november 1524. Ved herredagen i København i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet, og selv om Norge fortsatte å være et eget kongerike,[2] forble det deretter oppfattet som enhver dansk provins og underlagt kongen og det danske riksrådet i København.[3] Flere unionskonger lot seg hylle av den norske adelen, blant annet på Akershus festning.

Betegnelsen adel var ikke brukt i den norske middelalderen,[trenger referanse] og ble tatt i bruk senere, selv om samfunnsgruppen var den samme. Betegnelsen uradel ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere.[4]

For å styrke eneveldet av 1660, ble det i 1671 innført et nytt system med grevetitler og friherretitler i tillegg til adelsklassen. Et par utenlandske adelsmenn ble gitt titler til norske områder.[5] Friherretittelen avløses senere av tittelen «baron». To grevskaper blir skapt: Laurvigen i 1671 for kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve, og Jarlsberg i 1673 for Peder Schumacher, bedre kjent som Griffenfeld. Etter at sistnevnte ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve, som solgte det videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve Wedel-Jarlsberg. Et baroni i Rosendal ble opprettet i 1678 for Ludwig Rosenkrantz, som hadde giftet seg med en norsk adelskvinne, Karen Mowat, som arvet store eiendommer.

Tildelingene av adelskap under eneveldet skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskapet satt inn et større pengebeløp i kongens privatkasse blant annet Anker, Gyldenkrantz og Løvenskiold[6] Unntatt fra dette er adelskap som belønning, slik som til Cort Adeler og Tordenskiold.

De fleste nålevende slekter i Norge som har adelig opprinnelse, kan føre sin historie tilbake til særlig Danmark, Slesvig og Holsten.

Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel,[7] og de siste adelige privilegiene ble gradvis avskaffet med Adelsloven av 1821.[8]

Adel i middelalderen

[rediger | rediger kilde]

Årsakene til at noen norske middelalderætter fikk framstående posisjoner i samfunnet gjennom flere generasjoner, kan ikke alltid kartlegges. Årsakene kan være slikt som samling av store jordeiendommer, lokalt etablerte høvdings- og lederposisjoner samt spesiell nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste.

Særlig titler som ridder, væpner, lendmann og baron, ble tildelt for tjenester til kongen. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om baroniene i det tyske og engelske adelssystemet.

Slektene Bolt, Smør, Galle, Galte, (senere: Galtung), Benkestok og Kane er noen av de mest kjente norske adelsslektene i middelalderen.

Stamfaren til ætten Galte skal være Gaut på Ænes i Hardanger, født cirka 1100.[trenger referanse] Han var lendmann og hans antatte sønn Jon Gautsson var lendmann hos kong Magnus Erlingsson.[trenger referanse]

Stamfaren til slekten Bolt antas å være Alv Sigerstad,[trenger referanse] som holdt til på gården Sigerstad i nåværende Fredrikstad.

Fra 1277 blir det bestemt at lendmannen skal kalles baron.[trenger referanse] Dette kan ha vært resultatet av hyppig kontakt med England og Skottland.[trenger referanse] I 1308 avskaffet Håkon V barontittelen.[trenger referanse]

I Norge ble slike titler tildelt som personlige æresbevisninger,[trenger referanse] og de ble i mindre grad knyttet til landområder.[trenger referanse] Så lenge lendmannen giftet seg innen sin egen stand, gikk tittelen i arv til den eldste sønnen. Militær makt og velstand var viktigere enn formelle adelstitler.[trenger referanse] Allianser og ekteskap på tvers av de ledende familiene var den vanlige måten å sikre den sosiale posisjonen på.

Minst tre slekter er av enkelte personer påstått å være «norsk uradel»:

Betitlet adel i Norge

[rediger | rediger kilde]

Uradel i Norge

[rediger | rediger kilde]

Dansk uradel i Norge

[rediger | rediger kilde]

En del danske adelsslekter hadde medlemmer som i kortere og lengre tid hadde opphold og embeter i Norge. Blant de framstående er:

Slekter med adelsbrev eller adelspatent fra dansk-norske unionskonger

[rediger | rediger kilde]
  • Adeler – adelspatent 1666 - opprinnelig navn Adelaer
  • Bagge (av Holmgård og Borregård) – adelsbrev av Frederik II 1582.
  • Benzon.
  • Bergheim
  • Bille - adlet linje i 1679
  • Blixencrone – adelspatent 1712 - opprinnelig navn Blix
  • Blixenskiold – adelspatent 1749 - opprinnelig navn Blix
  • Borch — adlet 1749[9]
  • Dalepil. Adelsbrev 1506 for Anders Svendsen.
  • Egeren. Adelsbrev 1497 for Niels Madsen i Norge.[10]
  • Green av Rossø. Adelsbrev 1487 for Oluf Lauritssøn Green. Utddød 1614.
  • Green av Sundsby. Adelsbrev 1540-årene for Reier Reiersen. Utddød på 1800-tallet.
  • Gyldenkrantz opprinnelig navn Geelmuyden
  • Gyldenpalm opprinnelig navn Hagerup
  • Heubsch – adlet 1691 – friherrer i Tyskland
  • Holberg
  • Hummer – Frihet og frelse i 1532.
  • de Falsen – adelspatent 1758 - opprinnelig navn Fallesen
  • Galtung, Adelsstadfesting 1646, mannslinjen kjent sikkert tilbake til 1519 - opprinnelig navn Galte
  • Kalips – brevadlet 1550
  • von Kløcker – adlet 1760
  • Knagenhjelm – adlet 1721 - opprinnelig navn Knag
  • Lystrup - adlet 1549
  • Løvenskiold – adlet 1739 - opprinnelig navn Leopoldus
  • von Munthe af Morgenstierne – adlet 1755 og påsto tidligere adelskap - opprinnelig navn Munthe
  • Nordbagge – Frelse- og våpenbrev 1488
  • Roepstorff – adlet 1701
  • Rosenheim opprinnelig navn Toller
  • Rosenvinge – adlet 1505
  • de Schouboe
  • de Stochfleth
  • Svanenhielm opprinnelig navn Seehusen
  • Sundt – adlet 1733
  • Tordenskiold opprinnelig navn Wessel
  • Tordenstjerne – adlet 1505 og fornyet 1734
  • Treschow – adlet 1812 - opprinnelig navn Treskomaker
  • Ulricsdal (Vagel) – adlet 1782
  • Werenskiold – adlet 1717 - opprinnelig navn Wernersen
  • von Wessel opprinnelig navn Wessel
  • von Westervick opprinnelig navn Irgens
  • Wibe (Vibe, de Vibe) – adlet 1634
  • Wleugel – adlet 1782

Anerkjente utenlandske adelsslekter

[rediger | rediger kilde]
  • Anker – Naturalisationspatent 1778 og 1798, påsto uten bevis å stamme fra svensk adel - opprinnelig navn Ancker.
  • von Ansbach.
  • von Arenstorff. Naturalisationspatent 1670 for general Friedrich von Arenstorff (1626-1689). Kom til Norge med oberstløytnant Heinrich von Arenstorff til Vernø-kloster (Et. 1669-1712). Også skrevet: von Arensdorph.
  • von Arnold. Kom til Norge ca. 1660 med generalmajor Johan von Arnold til Borgestad (1638-1709).
  • Aubert – fransk, adlet 1612, naturalisert.
  • Augustin. Uradel fra Mechlenburg. Kjent i Norge 1404 med Peder Augustin.[11]
  • von Blücher. Naturalisationspatent 1777. Kom til Norge med generalmajor Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher.
  • le Normand de Bretteville (Bretteville) – fransk, naturalisert 1804
  • de Cicignon
  • Hoff-Rosencrone – bøhmisk slekt, naturalisert 1779, baron 1812
  • von Lowzow – mecklenburgsk, naturalisert 1777.
  • von Lützow – tysk (ubevist ifølge Huitfeldt-Kaas)
  • Matheson – skotsk, kom til Norge med major Jacob Matheson som overlevde slaget ved Kringen 1612, dansk-norsk grever.[12]
  • Trampe – pommersk, «riksgrevelig» 1735, dansk greve 1743
  • von Staffeldt – pommersk, naturalisert 1777
  • von Wedel (senere Wedel-Jarlsberg) – naturalisert som friherre 1681 og lensgrevepatent 1684

Slekter adlet av embete/rang

[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk ikke-naturalisert adel i Norge

[rediger | rediger kilde]
  • Barclay de Tolly. muligens livlandsk adel. Kom til Norge med premiemajor Stephan Barclay de Tolly (1677-1732).[13]
  • de Besche. Kom til Norge 1650 med kanonstøper Peter de Besche (1618-1692).[14]
  • Bjelke (samme som den svensk slekten Lilliebielke)
  • Bratt af Höglunda
  • von Brømbsen. Uradel fra Livland. Kom til Norge 1795 med premierløytnant Hans Henrich Christopher von Brømbsen (1772-). H.J. Huitfeldt-Kaas ansåg slektens påstand som ubevist.
  • von Bülow
  • von Ditten
  • von Clausewitz
    • Ref.(Danske og norske Officerer 1648–1814) av J.C.W. Hirsch og K. Hirsch.Samlet register side 84. Bind 3-1 side 52.
    • von Clausewitz, Fredrik Karl
    • von Clausewitz, Gottlob Peter
  • Coucheron
  • de Créqui dit la Roche'
  • af Geijerstam. Adlet 1773 i Sverige. Kom til Norge 1905 med Gösta af Geijerstam (1888-1954).
  • von Haffner. Kom til Norge på 1700-tallet med generalkvartermester Johan Frederich Wilhelm von Haffner til Dal.[15]
  • von Koss. Uradel fra Mecklenburg. Kom til Norge på 1600-tallet med kaptein Johan Christoph von Koss.
  • von Koppelow. Uradel fra Mecklenburg. Kom til Norge 1662 med major Curt Christoph von Koppelow.
  • von Krogh. Muligens uradel fra Bremen. Kom til Norge på 1600-tallet med stadsmajor Bernhardus von Krogh (-1676). Slekten fikk dansk naturalisationspatent 1873 for Ferdinand Christian Herman von Krogh (1815-1891).[16]
  • von Lüttichau . Uradel fra Sachsen. Kom til Norge på 1700-tallet med generalmajor Wulff Caspar von Lüttichau eller Lyttchau (1788-1831). Slekten kom til Danmark med Wulff Caspar tipoldefar Hans Helmuth von Lüttichau (1670-1732). Dansk naturalisationspatent 1887 og en dansk gren ble tildelt rigsgrevepatent i 1791.[17]
  • von Meidell. Muligens uradel fra Estland. Kom til Norge på 1600-tallet med hoffjunkeren Gert von Meidel (ca. 1600–1696). Navnet og skrevet Mejdell og Meydell.[13]
  • Michelet
  • von Møsting. Adelsslekt fra Brandenburg. Kjent i Norge på 1600-tallet med major ved Akershusiske nasjonale regiment Nicolai Abraham von Møsting (1622-1683) til Høfdestad. Hans sønn generalmajor Christian Georg von Møsting (1668-1720) døde uten sønner.[18]
  • von Printzen. Adelsslekt fra Brandenburg og Pommern. Kom til Norge på 1600-tallet med major Hjob Wilhelm von Printzen (ca.1677-1740).[19]
  • Friherre von Racknitz. Tysk friherre slekt som kom til Norge med friherre Otto von Racknitz (1829-1913) gift med Caspara Møller.
  • Svartz originalt Czernetschy.[20]
  • de/von Tabouillot. Rangadel fra Frankrike (noblesse de robe) originalt fra en landsby ved Verdun.[trenger referanse] Slekten kom til Norge med dr.jur Wolfgang von Tabouillot gen. von Scheibler (1909–2002) som i 1938 giftet seg med Ingrid Haagaas.
  • von Weltzin. Adel fra Mecklenburg. Kom til Norge på 1700-tallet med premierløytnant Johan Ludvig von Weltzin (1709-1764).
  • von Zernichow / Czernichow
  • von Ziegler / Ziegler. Adelsslekt fra Meißen og Sachsen.[21] Slekten kom til Danmark-Norge første halvdel av 1600-tallet med de to oberstløytnantene og navnefetterne Gregorius († 1659) og Gregorius († 1700) Ziegler.[22] Slekten etablert i Norge fra ca. 1680.[23]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lars Løberg: «Norsk adel, hadde vi det?», Genealogen 2/1998, s. 29-32. Kilder Genealogi.no
  • Fabritius, Albert: Danmarks Riges Adel, Kbh. 1946
  • Trætteberg, Hallvard (1933): Norske By- og Adelsvåben, som imidlertid idag særlig har betydning som et heraldisk verk.
  • Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne, utgitt heftevis fra 1782 av Det kgl danske genealogiske og heraldiske Selskab, København 1813 (siste hefte)
  • G. Munthe: «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne Adels-Lexicon», Samlinger til det norske folks Sprog og Historie, bind 3 og 4, Christiania 1835–1836 (med opplysninger om en del personer fra A-J)
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: «De nulevende Adelsslægter i Norge», Historisk Tidsskrift, 2. Række 5. Bind, Kristiania 1886, side 145–161, med avgrensning og opplisting av slekter
  • A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 (med flere norske slekter og en sterk reduksjon av antallet i leksikonet fra 1813)
  • Nils G. Bartholdy: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde – sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660–1730», (dansk) Historisk Tisskrift, 12. række bind V hæfte 3, København 1971 (med kritikk mot avgrensningen av slekter hos Thiset og Wittrup)
  • Achen, S. T.: Danske adelsvåbener, København 1973 (med tegninger av våpnene til slektene i Thiset og Wittrup)
  • Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912
  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1915
  • Norsk Slektskalender Bind 2 (1951): Norsk Slektshistorisk Forening.
  • von Rappe, Otto Friedrich: Innberetning fra stiftamtmann i Aggershus stift, om adelige familier. (1747)
  • Biskop N. Dorphs fortegnelse på de adelige familier i Akershus stift. (1749)
  • Klevenfeldt, T: "Stifts Relationer om Adelige i Danmark og Norge" (1747-1749)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sverre Bagge und Knut Mykland: Norge i dansketiden. Oslo 19983 s. 90.
  2. ^ «Konge til Danmark og Norge»
  3. ^ Norgesartikkelen
  4. ^ Jacob Grimm, Deutsches Wörterbuch «erst im 19. jh. gebraucht zur bezeichnung ältesten adels.» («i bruk bare fra det 19. århundre for å betegne den eldste adelen»), sitert fra Karl Friedrich Eichhorn (1821, 1827).
  5. ^ Markgrever av henholdsvis Lister (1709) og Mandal (1710), se Thiset og Wittrup side 174 og 186–187.
  6. ^ Fabritius, Albert: Danmarks Riges Adel, Kbh. 1946, side 52 m.fl.
  7. ^ Grundloven § 108.
  8. ^ Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder. 1. august 1821.
  9. ^ Tidsskrift for den norske Personalhistorie. Christiania: Schibsted. 1846–1850. s. 34. 
  10. ^ Thiset, Anders (1904). Nyt dansk Adelslexikon. 
  11. ^ Danmarks Adels Aarbog 1885. 1885. s. 23. 
  12. ^ Thaulow, Chr. (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876. Trondhjem: I kommission hos Holbæk Eriksen. s. 519. 
  13. ^ a b Gløersen. Slægten Meidell i Norge og Danmark. 
  14. ^ Besche, Arent (1938). Slekten de Besche i Norge. 
  15. ^ Norske Slægter 1912. 1912. s. s. 145–146. 
  16. ^ Den norske gren av slekten von Krogh. Utarb. på grunnlag av den i 1898 utg. slektsbok, som er samlet av C. C. von Krogh og Adam von Krogh. 1944. 
  17. ^ Danmarks Adels Aarbog. s. 1940 s21; 1956, s. 39; 1972-73, s. 29. 
  18. ^ «Dr. Ernst Heinrich Kmeschke, Neues allgemeines Adels-Lexicon, bind 6, Leipzig 1865, s. 325.». 
  19. ^ Ovenstad's Militærbiographier Den Norske Hær. 
  20. ^ Weber, Jens Jacob. Magazin til den danske adels historie. redigerad av Jens Jacob Weber. 
  21. ^ Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3. Verlag von W. T. Bruer. 1899. s. 973. 
  22. ^ Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814. København: Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd. s. 34-94, Zi. 
  23. ^ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norsk_adel&oldid=24472774»