Hopp til innhold

Snøkrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snøkrabbe
Nomenklatur
Chionoecetes opilio
Fabricius, 1788
Populærnavn
snøkrabbe[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
UnderrekkeKrepsdyr
KlasseStorkrepser
OrdenTifotkrepser
FamilieMajidae
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NR — Ikke vurdert 2023

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: nordvest i Atlanteren, nord i Stillehavet

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er en langbeint krabbeart som en naturlig utbredt i Stillehavet fra Japan til Beringstredet og i Atlanterhavet, fra Cape Cod til vestlige Grønland. I 1996 ble arten for første gang registrert i Barentshavet. Krabben har formert seg kraftig, og russiske tellinger tyder på at snøkrabben kan være minst like tallrik som kongekrabben.[4][5] Det latinske navnet betyr «snøgjeter».

Snøkrabben er en viktig kommersiell art. Den kanadiske fangsten var på 105 000 tonn i 2002, mens den grønlandske fangsten var på 12 500 tonn.

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Snøkrabben er bunnlevende sedentær art og finnes både på leire-, sand- og hardbunn. Unge individer og hunner foretrekker grunnere vatn enn hannene. De lever av ymse bunndyr som andre krepsdyr, muslinger, slangestjerner, flerbørstemarker og kråkeboller.

Paringstida er tidlig på våren eller seint på vinteren. Hunnene gyter rognen i en samlet masse under halen. Og går med den som utrogn i om lag et år før den klekker rett før neste paring. Larvene lever i de frie vannmassene i noen måneder før de går slår seg ned på havbunnen tidlig på høsten. Krabben vokser sakte, det tar 8-9 år fra klekking til krabben er stor nok til kommersiell fangst. Dyrene vokser i forbindelse med skalskifte, og det tar 3-6 måneder før det nye skallet blir hardt. Små krabber skifter skall årlig, mens større individ ofte kan gå opptil to år med samme skall.

Både hanner og hunner blir kjønnsmodne og stopper veksten etter det siste skallskiftet. Hannene er da fra 58 til 165 mm brede over ryggskjoldet, mens hunnene er fra 50 til 100 mm. Krabbene kan leve i opp til 5 år etter det siste skallskiftet. Gamle krabber er vanligvis lite aktive og utgjør en svært liten del av fangsten. Man regner med at hannkrabber er tilgjengelige for kommersielt fiske i 3-4 år etter at de har blitt kjønnsmodne.[6] Arten er ganske lik kongekrabbe på smak.[4]

Snøkrabbe i Barentshavet

[rediger | rediger kilde]

De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet var i 1996 ved Gåsbanken, på russisk sokkel ved Novaja Zemlja øst i Barentshavet. Fram til 2000 registrerte russiske forskere totalt 19 funn, av begge kjønn, alle i de østlige delene av området. Blant dyrene som ble registrert var det var det også hunner med rogn.[7]

Det er to hypoteser for hvordan snøkrabben har spredt seg til Barentshavet; (1) innvandring fra øst, og (2) innførsel via ballastvann. Basert på de genetiske studiene som er gjort på krabben i Barentshavet er det ingenting som tyder på at det har skjedd en innførsel via ballastvann. Analysene viser mer slektskap mellom krabber fra Barentshavet og Beringstredet og østkysten av Canada enn med krabber fra Vest-Grønland. Hypotesen er derfor at krabben har spredt seg ved vandring vestover fra Tsjuktsjerhavet, nord for Beringstredet og inn i Barentshavet.[8] Flere naturvernorganisasjoner har forlangt internasjonale avtaler om ballastvann for å hindre spredning av fremmede arter.[9]

Den første kommersielle fangsten av snøkrabbe i internasjonalt farvann i Barentshavet (Smutthullet) ble landet i 2012. Fangsten foregår ved bruk av teiner på havbunnen. Fram til og med 2016 foregikk mye av fangsten på russisk sokkel i Smutthullet, men fra 1. januar 2017 ble russisk sokkel av Smutthullet stengt for andre fartøyer enn russiske, og siden da har norsk fangst hovedsakelig foregått i Fiskevernsonen ved Svalbard, men også i noe grad i norsk økonomisk sone og i norsk del av Smutthullet. Siden 2017 har fangsten i norske jurisdiksjonsområder vært kvoteregulert, basert på kvoteråd fra Havforskningsinstituttet.[10]

Snøkrabben er en sedentær art som etter Havrettskonvensjonen artikkel 77 er en ressurs som forvaltes eksklusivt av de statene på hvis kontinentalsokkel de sedentære artene befinner seg. I Barentshavet betyr det at snøkrabben forvaltes alene av de to sokkelstatene Norge og Russland.

Landingene av snøkrabbe i Norge var 8 600 tonn i 2015 og 10 000 tonn i 2016, det alt vesentlige fisket i Smutthullet.[11][12]

I Fremmedartslista er kategorien for denne arten endret fra svært høy risiko SE til ikke risikovurdert NR siden Fremmedartslista 2018 på grunn av ny kunnskap og ny tolkning av tidligere data. Når nylig genetiske studier viser at denne arten har ikke ankommet Barentshavet via ballastvann eller som blindpassasjer med skip, og at tilstedeværelsen i Barentshavet må være et resultat av naturlig utvidelse av forekomst fra for eksempel Alaska, er det ikke grunnlag for å vurdere den som en fremmedart.[13] Arten er avhengig av lav temperatur og dypt vann og vil sannsynligvis ikke bli vanlig i sørlig del av Barentshavet og utenfor kysten av Troms og Finnmark.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av snøkrabbe Chionoecetes opilio for Norge»Åpent tilgjengelig. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ a b Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for snøkrabbe Chionoecetes opilio som NR (SE i 2018) for Svalbard med kystsone»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 6. oktober 2023. 
  4. ^ a b Gunnar Sætra (29. april 2013). «Ti ganger mer snøkrabbe enn kongekrabbe». Havforskningsinstituttet. Arkivert fra originalen 4. april 2018. Besøkt 23. mai 2013. 
  5. ^ «Kongekrabbe-antallet har stagnert», NRK 3. juli 2014
  6. ^ «Snøkrabbe», Havforskningsinstituttet 31. mars 2014
  7. ^ Jørgensen, L.L., Manushin, I., Sundet, J.H. & Birkely, S-R. (2005): «The intentional introduction of the marine red crab Paralithodes camtscaticus into the Barents sea» i: ICES Cooperative Research Report no 277
  8. ^ «Havforskningsinstituttet: Temaside for snøkrabbe». 
  9. ^ «Ny krabbeart truer Barentshavet», NRK Troms og Finnmark 29. desember 2007
  10. ^ Havforskningsinstituttet (November 2019). «Snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet - Bestandsvurdering og kvoterådgivning 2020.» (PDF). 
  11. ^ «Havforskningsrapporten 2016 om snøkrabbe» (PDF). Havforskningsinstituttet. mai 2016. 
  12. ^ «Havforskningsrapporten 2017 om snøkrabbe» (PDF). Havforskningsinstituttet. juli 2017. 
  13. ^ Dahle mfl. 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snøkrabbe&oldid=23874725»