Salomon van Haven
| Salomon van Haven | |||
|---|---|---|---|
mannsportrett fra Catharina Janiches epitafium (Mariakirken i Bergen), som muligvis forestiller Salomon van Haven. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | Stralsund | ||
| Død | 17. mars 1670[1][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, skuespiller | ||
| Barn | Lambert van Haven Michael van Haven | ||
Salomon van Haven (født før 1600, død 1670) var en dansk-norsk billedhugger, maler og skuespiller som virket i Bergen på 1600-tallet.
Han kom fra Stralsund og hevdet selv å nedstamme fra den adelige Heinrich van Haven, som levet i 1400-årene.[4] Han kom til Bergen senest i 1625,[5] hvor han i forbindelse med komedieoppførelse var iblandet en drapssak. Han omtales som maler, skildrer og kontrafeier og var beundret i samtiden for billedhuggerarbeide såvel som for sitt talent for å utkle dukker. Kong Christian IV skal ha invitert ham til hovedstaden, men van Haven avslo på grunn av sin alder.[6]
Sikre arbeider av ham er ikke kjent, men en rekke malerier fra 1620–30-årene i Mariakirken er tilskrevet ham. Det samme gjelder et portrett av fire grønlendere, som ble sendt til København via Bergen i 1654.[4]
Salomon van Haven er tillagt æren som læremester før sønnene Michael- og Lambert van Haven, samt for Elias Figenschou og Seth Bogarth.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ KulturNav, KulturNav-ID 1141533d-a822-4012-a1d9-84e1629244bb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstindeks Danmark, oppført som Salomon von Haven, Kunstindeks Danmark kunstner ID 7247, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Salomon Van Haven, Norsk kunstnerleksikon ID Salomon_Van_Haven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sæverud, Dag H. (18. juni 2024). «Salomon van Haven». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Salomon von Haven». Store norske leksikon (på norsk). 10. september 2024. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Kunstindeks Danmark & Weilbachs Kunstnerleksikon». www.kulturarv.dk. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «RKD Research». research.rkd.nl. Besøkt 17. november 2024.