Skjoldbord
En skjoldbord, eller bare bord (engelsk og fransk Bordure, tysk Bord), er en figur som brukes i våpenskjold. Skjoldborden er en bred stripe som går langs alle skjoldets sidekanter. Ofte regnes skjoldborden som en såkalt heroldsfigur på grunn av sin geometriske form.
Skjoldbord finnes i våpenskjold fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Skjoldborden kan være i alle heraldikkens farger (tinkturer) og den kan være formet med rette kanter eller med de heraldiske snittene. En skjoldbord kan være bare en farge eller ha en eller flere småfigurer plassert inne i borden.
Gibraltars riksvåpen har en gull skjoldbord. Et spesielt tilfelle av skjoldbord er landskapsvåpenet til Holstein med et såkalt «nesleblad» som opprinnelig var en skjoldbord dannet av ulvetannsnitt. En rettskåret skjoldbord uten figurer, er det i avdelingsmerket til Telemark bataljon fra nyere tid. Den norske stormannen Bjarne Erlingsson av Bjarkøyætten hadde i sitt segl fra 1306, en opprett griff innenfor en bred skjoldbord med 11 firbladete roser.
Bjarne Erlingssons skjold med griffen innenfor en «liljebord» finnes på et drikkehorn i Nationalmuseet, København. En «liljebord» er en smal stripe, ofte kalt «streng», som går langs skjoldkanten, noe innenfor kanten, og med flere liljer plassert på borden slik at borden går gjennom liljene. Tre sverd innenfor en liljebord finnes i Vangs kommunevåpen, fra 1987, og det har figurene hentet fra våpenet til Sigvat på Leirhol i Valdres på 1300-tallet. En variant av liljebord finnes i Skottlands riksvåpen og figuren liljebord er mest brukt i Skottland. Varianten er en «dobbeltbord» som består av to smale striper, mens liljene har toppene vendt vekselvis utover og innover («a double tressure flory-counter-flory»), slik som i skjoldet til Audun Hugleiksson.
Det opprinnelig engelske slektsvåpenet Aall, har en blå skjoldbord med vekselvis 8 gull liljer og 8 gull løver. I mange engelske slektsvåpen finnes skjoldbord med figurer, såvel heroldsfigurer (f.eks. Beaufort) som alminnelige figurer. I noen skotske person- og slektsvåpen er en skjoldbord brukt som brisyre for å betegne yngre barn eller slektsgrener.
«Skjoldrand» eller bare «rand» brukes til dels om en skjoldbord som ikke er så bred, og ofte når det ikke er figurer inne i skjoldborden. Eksempler er i beskrivelser (blasoneringer) av de norske slektsvåpnene Anker og Kierulf.
Noe annet enn skjoldborden er den skjoldkanten som ofte ble brukt på 1800-tallet i våpenskjold. Skjoldkanten går også langs skjoldets sidekanter, og den kan være smalere enn skjoldborden. I noen av disse skjoldkantene ses runde figurer som er ment å vise naglehoder for å feste kanten til skjoldet. Vanligvis har slike skjoldkanter ikke noen spesiell heraldisk betydning, men anses som et rent dekorativt innslag. Også skjoldkanten kan være i de forskjellige heraldiske tinkturene, men normalt er den av gull.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 201-202
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, bl.a. våpensegl med skjoldbord (Anker) og skjoldkant (Blom).
Utenlandsk
- Carl Alex. von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981