Wernigerode
Wernigerode | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstat | Sachsen-Anhalt | ||
Landkrets | Harz | ||
Status | By | ||
Postnummer | 38855 | ||
Retningsnummer | 03943 | ||
Areal | 170,18 km²[1] | ||
Befolkning | 31 943[2] (2023) | ||
Bef.tetthet | 187,7 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 240 meter | ||
Nettside | www | ||
Wernigerode 51°50′06″N 10°47′07″Ø | |||
Wernigerode er en by i landkretsen Harz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Byen ligger ca. 250 moh. ved nordøstranden av fjellområdet Harz og ved foten av nordtysklands høyeste fjell Brocken. Wernigerode ligger til Bundesstrasse 6 og Bundesstrasse 244 og langs jernbanelinjen Halberstadt–Vienenburg, som forbinder Halle (Saale) og Hannover.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det finnes ingen sikre kilder til å avgjøre tidspunktet for den første bosetting på stedet. Den siste stavelsen i byens navn kommer av (zu) roden som betyr å rydde (land), og dermed forteller at urskogen måtte ryddes for å gi plass til byen.
Stedet nevnes skriftlig første gang i 1121 i forbindelse med grev Adalbert zu Haimar. Grevene kalte seg senere zu Wernigerode. Byrettigheter ble tildelt Wernigerode i 1229 og 775-års jubileet til minne om dette ble feiret i 2004.
Etter at grevene av Wernigerode døde ut i mannlig linje i 1429 ble Wernigerode sete for grevene zu Stolberg som regjerte over området helt til 1714. Da måtte slekten avgi makten til Brandenburg-Preussen. Under den tyske bondekrigen i 1525 ble flere klostre i egnen plyndret og delvis ødelagt, bl.a. klosteret Himmelpforten i det som nå er bydelen Hasserode. Plyndringer og ødeleggelser gjennom brann under tredveårskrigen påførte befolkningen i området store lidelser.
Mellom 1807 og 1813 var Wernigerode en del av det Napoleons kongerike Westfalen, før byen ble innlemmet i den prøyssiske landkretsen Osterwieck i den prøyssiske provinsen Sachsen. Men grev Henrich zu Stolberg-Wernigerode fikk 1825 igjennom at Wernigerode skulle være sete for en egen landkrets innenfor regjeringsdistriktet Magdeburg.
Fra andre del av det 19. århundre opplevde Wernigerode økende turisme og i tillegg en sterk industrialisering med produksjon av maskiner og verktøy, elektromotorer, farmasøytiske produkter, sjokolade, skrivevarer og byggstoffer. Bydelen Hasserode har gitt navn til et av Tysklands større bryggerier, Hasseröder.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Sentrum av byen består for en stor del av bindingsverkshus. Slottet i nygotisk stil som troner over byen er et av Wernigerodes vartegn. Det vakre rådhuset er fra 1490-årene. Den smalsporete Harzer Schmalspurbahn som går gjennom Harz, starter i Wernigerode.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Rådhuset i Wernigerode
-
Brockenbahn om vinteren
-
Wernigerode slott
-
Parti fra gamlebyen
-
Utsikt fra slottet mot Brocken
Kjente personer fra byen
[rediger | rediger kilde]- Julius Leopold von Caprivi (1695–1768), arkivar og historiker, oldefar til den tyske rikskansler Leo von Caprivi
- Johann Georg von Langen (1699–1776), forst- og overjaktmester i grev Christian Ernst zu Stolberg-Wernigerodes tjeneste
- Victor Aimé Huber (1800–1869), litteraturhistoriker og sosialpolitiker
- Ernst Helbig (1802–1866), romantisk maler
- Julius Graf von Bose (1809–1894), prøyssisk general av infanteriet
- Heinrich Pröhle (1822–1895), forfatter
- Cornelius Krummacher (1824–1884), evangelisk teolog
- Johannes Karl Friedrich Hesekiel (1835–1918), evangelisk teolog
- Fyrst Otto zu Stolberg-Wernigerode (1837–1896), tysk visekansler, overhode for huset Stolberg-Wernigerode
- Prof. Dr. Walter Friedensburg (1855–1938), arkivar og historiker
- Wilhelm Schmidt (Heißdampf-Schmidt) (1858–1924), ingeniør og oppfinner
- Käthe Papke (1872–1951), forfatterinne
- Christian Gottlieb Kratzenstein (1713–1795), professor og en av grunnleggerne av fysikalsk medisin
- Grev Heinrich Ernst zu Stolberg-Wernigerode (1716–1778), domherre, prost og salmedikter
- Martin Heinrich Klaproth (1743–1817), kjemiker og oppdager av uran, zirkonium, titan, cerium og tellur
- Grev Henrich zu Stolberg-Wernigerode (1772–1854), politiker
- Christian Heinrich Delius (1778–1840), arkivar og historiker
- Grev Anton zu Stolberg-Wernigerode (1785–1854), politiker ved Fredrik Wilhelm IV av Preussens hoff
- Gustav Eduard von Hindersin (1804–1872), prøyssisk general
- Guido Fulst, (1970 – ), olympisk mester og verdensmester på sykkel, forfølgelsesritt for lag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2023, Statistisches Bundesamt, 28. oktober 2024, Wikidata Q131220759, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122023_Auszug_GV.html
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Wernigerode – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wernigerode – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Informasjon om 775-årsjubileet for byrettigheter