Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/mai

Arkiv

2024

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Tekniske problemer med knapperekka igjen (den blir borte)

Når jeg åpner for redigering kommer knappemenyen ofte ikke frem. Jeg hadde også problemer med dette i fjor høst (desember), men det var på ei litt eldre maskin. Dette oppstod kl 13 i dag. Er det blitt gjort noen tekniske endringer på det tidspunkt som forårsaket dette ? Redigerte fra kl 11 i dag, men hadde ikke slike problemer før kl 13. Noen med samme problemer?--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 16:51 (CEST)

Så det var slik hos meg også både i Firefox og i IE, frem til akkurat nå, når jeg legger inn denne meldingen... --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2017 kl. 17:34 (CEST)

Eller nei.. jeg har knapperekka når jeg er i redigereringsmodus på Torget, men ikke i andre artikler... --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2017 kl. 17:36 (CEST)

Jeg er lei av dette tullet. Hot cat funker heller ikke noe særlig lenger. Jeg har brukt den nye maskina siden februar. Noe må ha blitt gjort som har forårsaket dette !!--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 17:38 (CEST)

Det er på alle wikier. addPortletLink, importScript, addOnloadHook, etc er fjernet fra Mediawiki. Og disse koder skal erstattes.

Med venlig hilsen,  Rodejong  💬 ✉️  28. apr. 2017 kl. 23:14 (CEST)

Hm. Har forsøkt å åpne for redigering på Dansk, Svensk, Spansk og Engelsk wikipedia, men fikk ikke samme problemet der.--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 23:20 (CEST)

Problemet er lokalt. JS-en til noen tilleggsfunksjoner og noen andre saker bruker disse funksjonene, selv om de nå er depricated. Når funksjonen kalles på og det ikke går opp, laster ingen JS, inkludert den for verktøylinjen. På de andre wikiene brukes ikke disse funksjonene, siden de har antagelig oppdatert koden siden de ble depricated. Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2017 kl. 23:33 (CEST)

Noe har skapt problemer med en cookie, uten at det er helt klart hva som utløste det. Slett alle cookies for Wikipedia, slett også mellomlageret for sikkerhets skyld, og logg inn på nytt. Det er litt forskjellig hvordan du gjør dette, men i Firefox kan du åpne høyreklikkmenyen og gå til «Vis sideinfo». Der velger du «Sikkerhet» og klikker på «Vis infokapsler» og så «Slett alle». [Deprecated betyr at funksjoner er gått ut av bruk, ikke at de har sluttet å fungere.] — Jeblad 28. apr. 2017 kl. 23:38 (CEST)

Det er to synlige problemer på nowiki; Toolbar missing at no.wiki og Can't turn off "New filters for edit review". Hvis noen finner årsaken så spleiser sikkert utviklere på free cookies! [For phab:T164118; «Automatisk aktiver alle nye betafunksjoner» og «New filters for edit review» fungerer ikke som forventet når første er påslått og andre slås av etter å ha vært påslått.] — Jeblad 28. apr. 2017 kl. 23:55 (CEST)

Det samme skjedde i desember.--Ezzex (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 00:50 (CEST)

Problemet løste seg etter at jeg gikk inn på Innstillinger og slo av alle Tilleggsfunksjoner som jeg ble fortalt var usikre (jeg har slått noen av de på igjen). Det hjalp. En takk til @Jon Harald Søby:.--Ezzex (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 11:59 (CEST)

Problemet ble løst i natt. Det er ingen «usikre» tilleggsfunksjoner, men en serie med feil i deres definisjoner og en tilleggsfunksjon som har skapt en konflikt med et bibliotek etter en oppdatering. De som fortsatt har problemer bør slette alle cookies og logge inn på nytt, eventuelt slette nettleserens mellomlager. (Tror ikke det skal være nødvendig.) — Jeblad 1. mai 2017 kl. 12:54 (CEST)

Jeg foreslå for fremtiden at noen legger ut en varsling om mulige bivirkninger når tekniske endringer skal foretas.--Ezzex (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 13:05 (CEST)

Det legges ut Wikipedia:Notiser#Tech News: 2017-17 med lenke til de siste endringene slik som på mw:MediaWiki 1.29/wmf.21. — Jeblad 1. mai 2017 kl. 13:41 (CEST)

Det holder ikke. Vi skal varsles her.--Ezzex (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 13:58 (CEST)

Det er vel vi selv som har bestemt at vi ønsker at slike notiser skal postes til Wikipedia:Notiser og ikke Tinget eller Torget. TommyG (d^b) 1. mai 2017 kl. 14:00 (CEST)

Ok, liten missforståelse. Jeg trodde han henviste til et engelskspråklig søsterprosjekt.--Ezzex (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 14:26 (CEST)

Changelog ligger på Mediawiki, og er et uttrekk fra Gerrit. Hver uke har den i størrelsesorden 500 endringer, og hver eneste kan skape forstyrrelser på et av prosjektene. Synes igrunnen det er merkelig hvor lite problemer det blir. Og nei, dere vil ikke klare dere særlig lenge uten disse endringene. — Jeblad 1. mai 2017 kl. 14:49 (CEST)

Wikipedia er stengt i Tyrkia

Til orientering. Alle språkversjoner av Wikipedia er stengt i Tyrkia. Det ble oppdaget ved åttetiden i dag lokal tid, se NRK artikkel fra i dag av Eivind Molde «Blokkerer Wikipedia i Tyrkia». Av nyhetssendingen kl. 14:00 fremgikk at det skal ha vært kontakt mellom Tyrkia og WMF. Tyrkia liker ikke stoff om Tyrkia i en del av artiklene våre. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. apr. 2017 kl. 14:16 (CEST)

Det er vel diktatoren der som ikke liker stoffet. Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 15:34 (CEST)

Finnes det språkversjoner med en artikkel over hendelsen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 19:31 (CEST)

Her er lenke til dansk: Blokkering av Wikipedia i Tyrkiet. --Harald Haugland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 19:47 (CEST)

Artikkelen på engelsk er søkt slettet. Something is rotten, but not in the state of Denmark...--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)

Noen som mekker en norsk versjon? Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:01 (CEST)

Er dette leksikalsk interessant? God reklame for oss at vi har blitt blokkert, men. Det er jo en svært liten detalj i det som skjer i Tyrkia, og blokkeringen kan være vekk i morgen. Så jeg synes vi bør se det an. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:15 (CEST)

Godt spørsmål, og det var i grunnen derfor jeg spurte. Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:27 (CEST)

(kollisjon) Enig med Ulf. Det er for tidlig å legge dette inn som leksikonartikkel. Haros (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:29 (CEST)

Det kan eventuelt omtales i en generell artikkel om blokkering/sensur av Wikipedia, og/eller tilsvarende om blokkering/sensur av nettsider generelt. Om det så eskalerer så kan det over tid flyttes ut i en egen artikkel. Og for ordens skyld, jeg synes både dette er interessant og viktig. Men. Jeg er nok neppe representativ i og med at jeg har bidratt til Wikipedia siden 2004. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:32 (CEST)

Sånn kan vi se forskjellig på det. Dette er nok et leksikon, men det dreier seg om internett. Vi rapporterer om angivelige terroraksjoner før kruttrøyken har lagt seg, og sånn er det. Men når en hel befolkning frarøves retten til å lese et leksikon, retten til å nyte fruktene av menneskehetens samlede kunnskap, da er det ikke verdt en artikkel? Dette forstår jeg bare ikke. Artikkelen er et faktum. Dere får slette den, dere som vil.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:46 (CEST)

Jeg mener dette må inn nå. Støtter Trygve Nodeland Mvh --Pmt (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Det blir ikke meg som starter den slettediskusjonen! Takk til Trygvel. Den engelske slettediskusjonen w:en:Wikipedia:Articles for deletion/2017 block of Wikipedia in Turkey ser ut til å kunne lande på «merge» (flytt) til en av disse w:en:Censorship in Turkey, w:en:Internet regulation in Turkey eller w:en:Government censorship of Wikipedia#Turkey. De har også egen artikkel om sensur av YouTube w:en:Censorship of YouTube#Turkey. Kan ikke se at vi har noen av disse artiklene. Her var dekningen vår direkte dårlig. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. apr. 2017 kl. 21:11 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Så lenge en artikkel har gode kilder, så er det greit for min del, jeg ser ikke noe grunn til å slette den. Jeg synes samtidig det er grunn til å se dette i en større sammenheng. Om artikkelen blir stående så bør den ha en internlenke til en oversiktsartikkel om samme. Wikipedia har vel så godt som siden opprettelsen blitt blokkert i Kina, det har vel også vært snakk om å blokkere i Russland. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 21:15 (CEST)

(marg) Komm: Jeg prøvde bare for moro skyld å finne siste endringer på tyrkisk WP, og oppdaget at de siste 500 endringene klokket meg tilbake til 4 i ettermiddag. Siden jeg har en norsk IP, kan jeg ikke sjekke hvordan evt. blokade virker innenlands. Jeg ville jo formode at en blokk ville medføre færre innrykk, slik at det ble synlig om der var en bråstopp i morges. Den kan ha vært og opphevet igjen for alt det jeg vet. Kanskje de vil nøye seg med stopp i skoletiden? Det vil i så fall ha effekt både på adgang til kunnskap og vandalisering av artikler. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 21:37 (CEST)

Det er wikipedia.org som er blokkert. Det vil si hvis du skriver/leser fra en tyrkisk ip-adresse/internettforbindelse kan du ikke lese/redigere på engelsk, norsk, svensk, tysk osv. For å få tilgang må du skrive via en vpn-forbindelse som ikke er tyrikisk eller en Tor-forbindelse eller noe lignende som tillater deg å late som om du ikke befinner deg i tyrkia. Wikipedia på tyrkisk har allerede en artikkel og den kan vi trygt anta at ikke er skrevet fra en tyrkisk ip-adresse/internettforbindelse. Vi får bare håpe at folk utenfor Tyrkia tar jobben med å fortsette å skrive på tyrkisk. Tyrkia behandler tyrkere i Tyrkia som en skoleklasse med vandaler og det er høyst ugreit. Er noen interessert i å oversette de andre artiklene om sensur i Tyrkia. Dette kommer neppe til å dø ut med det første og iflg BBC så må denne typen rettslig midlertidig forordning opp i en rett i løpet av noen dager, så vi får nok vite mer sånn etterhvert. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. apr. 2017 kl. 22:45 (CEST)

Official siteview stats. [Den viser ikke dagens tall før i natt noe etter kl 03.] — Jeblad 29. apr. 2017 kl. 22:23 (CEST)

Magefølelsen min er at vi godt kan ha en artikkel om sensur i Tyrkia, men at dette spesielle eksempelet på sensur neppe er verdt en egen artikkel. Men jeg kommer heller ikke til å starte noen slettediskusjon hvis noen tar på seg å skrive om det, og uansett er det jo et stjerneeksempel på Streisand-effekten. Blue Elf (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 22:59 (CEST)

Underskriftsliste på Meta; Response to 2017 ban in Turkey. Støtteerklæringer på tyrkisk Wikipedia; Support from French Wikipedia other Wikipedia. — Jeblad 29. apr. 2017 kl. 23:31 (CEST)

Hvis vi tenker nyhetssak snarere enn leksikonoppslag, kunne det kanskje være aktuelt å ha det på førstesiden under «Aktuelt» med lenke til f.eks. Aftenposten-oppslaget eller WP-oppslaget som tross alt er skrevet? Vinguru (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 07:50 (CEST)

God morgen. Statlig sensur av Wikipedia er et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 om ytringsfrihet. Bestemmelsen lyder slik: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.» Ifølge Aftenpostens søndagsutgave har tyrkiske myndigheter erkjent å ha blokkert Wikipedia , men ønsker ikke å oppgi noen grunn. Ingen grunn vil forøvrig være god nok. Menneskerettighetene har høyere rang enn demokratiet. Det ville være fint om denne artikkelen kunne bli satt i en sammenheng med andre brudd på menneskerettighetene i Tyrkia, i Norge eller hvilket som helst annet land i verden. Men jeg tror nok at den som alle menneskerettighetsbrudd utført av staten selv, vil tåle å bli lest om ti år. Derfor mener jeg at den fortjener sin selvstendige plass. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 09:35 (CEST)

Artikkelen om sensur av Wikipedia i Tyrkia må gjerne stå for min del, men den hadde vel stått bedre om den hadde et omland? Engelskspråklig Wikipedia har en artikkel om sensur av Wikipedia, om en oversetter ingressen så er det en begynnelse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 23:37 (CEST)

Litt reklame for et verktøy

Jeg vil gjøre litt reklame for et verktøy til å finne noe som trenger bilder. Verktøyet heter wikishootme, og viser på kart wikidata-elementer med fargemarkering avhengig av om det er lagt inn et bilde på det eller ei. Det er mulig å avgrense det som vises til enkelte kategorier, fx har jeg her et kart over jernbanestasjoner som har mange bilder, men mangler noe allikevel. Så mye forklaring skulle det egentlig ikke være nødvendig å gi, men det må understrekes at det er om det er lagt inn bilder på Wikidata som avgjør om det blir grønn eller rød markering. Så for de som kan tenke seg å ta en tur kan det være lurt å oppdatere Wikidata med bilder som måtte finnes i artikler eller på Commons først. Her er et eksempel med naturreservater. Der er mangelen på bilder langt større. God fototur. Haros (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 11:00 (CEST)

Den var jo ganske kjekk. Tenkte at det måtte jo være en litt enklere måte å automatisere dette på da jeg drev og la til Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus) på en haug med artikler her forrige uke og det er jo et betydelig overlapp mellom bruksområdene for de to. Ser jeg har syndet en del med å bare legge til bilder direkte på artikler og ikke oppdatert Wikidata. Dette verktøyet forutsetter vel at oppføringen har koordinater på Wikidata men det går vel botter som overfører koordinater fra artikler på Wikipedia til Wikidata? Jeg har tidligere lagt merke til at Wikidata ikke alltid er helt oppdatert og jeg har selv når jeg har drevet og lagt inn koordinater kun lagt inn på no:wp da grensesnittet for å gjøre det på Wikidata er mye mer knotete. TommyG (d^b) 30. apr. 2017 kl. 15:12 (CEST)

Fint verktøy som jeg kommer til å bruke. Men.... hvordan får vi så bilde og koordinater, og andre inn i malene / infoboksene som blir brukt i Wikipedia? Koordinater jobbes det vel med. Mvh --Pmt (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 21:55 (CEST)

I en del av malene så skjer vel dette automatisk ved at malene forsøker å hente data fra Wikidata dersom det finnes noe der, men for andre så må du vel manuelt gå inn og legge til bilder på artikler knyttet opp mot Wikidata-oppføringen. Det virker også å være noe av svakheten med dette verktøyet, at mange av de røde flekkene har egentlig allerede bilde, bare ikke bilde på Wikidata. TommyG (d^b) 1. mai 2017 kl. 08:08 (CEST)

Ja, det må oppdateres i Wikidata. Har gjort det for en del artikler. Da er det lurt å legge til også hvor det hører til og commons kategori. Det siste vil automatisk komme med i geografi maler. Koordinater må det gjøres noe med, men der skjer det ting som jeg tror det er lurt å vente litt på. På fr-wiki har de kommet et godt stykke med dette. Jeg har ikke hatt tid til å grave dypt i det, men det er mulig med store forbedringer mhp kart og koordinater. For nå er dette verktøyet noe som kan brukes til å sjekke om det er noe i nærheten av der du er akkurat nå som det kan være vits i å ta bilde av. Brukte det fra mobilen i påsken i Danmark. Noen bilder (ikke med mobil), men også noen steder det var vanskelig å få tatt bilde når det kom til stykket. Fx. umulig å få parkert bilen. (Kanskje det trengs en Wikidata property for "kan besøkes bare med sykkel"?) Haros (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 12:55 (CEST)

Ett godt institament for å legge inn bilder i Wikidata, men det ser ut til at elementet må ha minimum ha en engelsk beskrivelse. Se f.eks Låna/Skjærvær i Norland. Mvh --Pmt (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 08:42 (CEST)

Jeg har oversatt verktøyet på tools.wmflabs.org, men jeg vet ikke om det er noe slags automatisk prosess for å få oversettelsen ut eller om det må gjøres en manuell jobb? Har et lite håp om at den prøver å bruker Wikidata-label fra det språket som interfacet bruker :-) TommyG (d^b) 1. mai 2017 kl. 09:41 (CEST)

Det gikk tydeligvis automatisk og antagelsen min om valg av språk for label på Q-koder ser ut til å stemme. TommyG (d^b) 1. mai 2017 kl. 09:44 (CEST)

Glimrende. Gjør verktøyet bedre for det som befinner seg i Norge. Haros (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 12:42 (CEST)

Det er vel kanskje noe av grunnen til at ukens konkurranse er wikidata for å få lagt inn labels/etiketter og descriptions/beskrivelse. Men for tiden er det litt trøbbel med poengoppdateringen der siden det er første gangen UK gjelder wikidata men sies det skal fikses i løpet av dagen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 14:53 (CEST)

Engelsk navn på forskningssenter som bruker akronym. Artikkeltittel?

Jeg er uviss på hva jeg gjør med artikkeltittelen for norske forskningssentre o.l. som ikke har norsk navn, og i tillegg stort sett bruker akronymet ved omtale/presentasjon. Et eksempel: Centre for Advanced Structural Analysis - CASA. Jeg har sett dem omtale senteret som SFI CASA; bare som CASA (før de ble et SFI, antar jeg), men aldri bare med fullt engelsk navn, og aldri med norsk navn. Kanskje en av dere klarer å finne frem et norsk navn fra en krok, men dette var bare et eksempel. Det finnes mange. Tips til tittel? CASA – Centre for Advanced Structural Analysis eller Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) eller noe helt tredje? Jeg liker best den med akronymet i parentes, men hvem vet, kanskje er CASA en "offisiell" del av navnet. Også var det disse omdirigeringene, så det som bør være søkbart blir søkbart. De burde tvinges til å ha en norsk versjon! Hrmf. Kjersti L. (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 12:54 (CEST)

Da sentrene for fremragende forskning ble opprettet, ble de bare benevnt med engelske navn og/eller helst engelsk akronym. Senere har det (motvillig?) dukket opp norske navn på Forskningsrådets sider. Hadde vært greit om alle artiklene om SFF'er var konsekvent akronym - norsk navn eller hva som helst konsekvent. H@r@ld (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 02:15 (CEST)

Språkrådet har påpekt i forbindelse med navnedebatten som gjelder HiOAs fremtidige navn at alle statsorganer er pliktige å ha norsk navn. «Alle norske statsorganer skal ha et norsk navn», som direktør i Språkrådet Åse Wetås sier. [1] Dette gjelder selvfølgelig også forskningsinstitutter, sentre og lignende. Min erfaring har vært at det som regel finnes et norsk navn på disse sentrene, men det kan virke som noen av dem (ikke alle) har en pussig uvilje mot å bruke norsk og at det norske navnet kan være litt bortgjemt. Hvis det er helt umulig å finne et navn på internett bør vi sende en epost og forklare dem at de er pliktige å ha et norsk navn og spørre hva det norske navnet er. Når det gjelder akronym/forkortelser så er praksis at man ikke har det med i titler, men bare bruker hovednavnet. Det heter f.eks. Universitetet i Oslo, ikke Universitetet i Oslo (UiO) i tittelen. Det ville bli veldig rotete om vi skulle begynne å fravike dette prinsippet som er veldig innarbeidet, både her og på andre WP-språk. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)

Eksempelet som er nevnt bør nok hete Senter for avansert strukturell analyse eller noe lignende, altså på den formen uten forkortelser i tittelen, og på norsk. Men det er mulig i dette tilfellet at senteret bør kontaktes om hva som er det norske navnet, og som sagt forklares at de er pliktige å ha et slikt navn så lenge de er et senter ved NTNU eller inngår i staten på noen annen måte. Det går også an å kontakte et overordnet organ ved universitetet og be om avklaring av det norske navnet med henvisning til plikten til å ha det. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 16:26 (CEST)

Takk for hjelp og forslag. Jeg forsker videre (Les: jeg spør FR; sentre og og/eller NTNU-adm.) Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 10:01 (CEST)

CC-spørsmål

En tidligere kollega spør meg hva "unported" og "generic" innebærer, når det gjelder Creative Commons-lisenser. Jeg har lest og sammenlignet (ja, jeg vet det er kommet en ny som avløser 2.0 Generic), men finner ikke ut hva forskjellen på de to er. Kan noen forklare? Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 10:36 (CEST)

Ved å lese litt på creativecommons.org så ser det ut til at "unported" er det nye navnet på den gamle "generic"-lisensen og har med at de har endret til å si at "unported" er den internasjonale versjonen og eventuelle "ported" versjoner er land/regionspesifikke. Så uten at jeg har satt meg helt inn i dette ser det ut til at "generic" og "unported" betyr det samme i denne sammenhengen, men det refererer i praksis til to forskjellige versjonsutgaver av lisensen (generic = <3.0, unported=3.0). Noen andre som vet bedre? -- Stigmj (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 15:25 (CEST)

Takk, Stigmj. Jeg tenker vi sier dette holder! Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2017 kl. 20:31 (CEST)

Oslo - Kristiania - Christiania

God aften! Jeg har opprettet artikkelen Kristiania med å oversette fra nn:Kristiania med å "bryte" omdirigeringen av oppslaget Kristiania til Oslo. Formålet med dette er å skrive om bruken av navnet Kristiania i perioden 1925 til 1929. Jeg vil gjerne ha forestillinger eller motforestillinger til en slik endring.
Mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:22 (CEST)

(Jeg tar dette opp på her på torget da det sikkert er mange meninger om dette)

Jeg ser ikke helt at en såpass liten endring i rettskrivning skal være verdt en egen artikkel, spesielt med tanke på at navnet helt ble byttet ut kort tid etterpå. Å skille ut hele historien med Christiania/Kristiania hadde gitt mer mening, for det er et helt annet navn enn Oslo, og kanskje også en tid et helt eget separat sted. Mange/alle steder har jo endret skrivemåte opp gjennom tida ettersom språket navnet er i utvikler seg. På en måte burde det jo ikke være noe større grunn til å si at noen bodde i Christiania og ikke Kristiania enn det er å si at Olav II Haraldsson ikke var konge i Norge men i Noregr. Ters (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:43 (CEST)

Det ble jo en navnediskusjon om dette i samtiden og vi har jo også en artikkel om Xania. Og navnestriden som foregikk rundt Kristiania, Nidaros, Bjørgvin og Vardøy er jo historisk interresant

Jeg har ikke sterke synspunkt på saken, men blir dette en såpass stor fremstilling at det ikke kan passe inn et navnavsnitt i hovedartikkelen? Uansett en side med mange lenker inn ([2]) i den opprinnelige omdirigeringen, som kanskje må lenkes om hvis det gjøres slik. mvh --Ooo86 (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:48 (CEST)

Takker for kommentaren --Ooo86, den tenkte jeg ikke på. Da flytter jeg artikkelen til Kristiania (Navn). Det er jo tross alt skrevet en bok på 247 sider om dette navneskiftet. Namneskiftet Kristiania - Oslo Mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:00 (CEST)

Jeg synes det er en god idé å bevare omdirigeringene, således at man kan skrive det navn som er historisk korrekt i artiklene. All annen bruk av Christiania / Kristiania kan opprettes med en passende parantes. Mvh. Orf3us (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:10 (CEST)

Ja, det vil nok hele tiden komme til nye lenker til Kristiania, hvor det er hovedartikkelen man mener å lenke til. Kristiania (navn) er en beskrivende artikkelplassering, og da blir det ikke behov for storrydding. Islandsk Wikipedia benytter forøvrig formen Kristjanía (Ósló). Iw-lenkene kan bare flyttes med. Ooo86 (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:13 (CEST)

Navnebyttene Kristiania/Oslo, Nidaros/Trondheim og Bjørgvin/Bergen er jo for så vidt interessante saker. For meg virket dette mer om skrivemåteendringen Christiania/Kristiania, som er noe annet og kanskje mer knyttet til riksmål/bokmål. Ters (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 21:54 (CEST)

Man begynte på slutten av 1800-tallet i større utstrekning å bruke k for ch på både dansk og norsk. Dette hadde ikke noe med riksmål/bokmål å gjøre (skillet mellom disse oppstod først senere), men var mer et uttrykk for ortografisk modernisering som i samtiden ikke var spesielt kontroversiell. Men det skjedde ingen fullstendig overgang, og ch gjenvant mye av populariteten særlig i navnesammenhenger på 1900-tallet, så derfor er Christian fortsatt utbredt, det heter Christiania i København osv. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 01:35 (CEST)

Jeg synes Christiania og Kristiania må omdirigere til Oslo. Jeg stiller meg tvilende til om navneformen Kristiania (brukt av kommunen mellom 1897 og 1925) trenger en egen artikkel. I alle fall er den nåværende artikkelen Kristiania (navn) så kort at innholdet heller burde stå i den egne seksjonen for «Navn og etymologi» som artikkelen Oslo har. Men når det gjelder de forskjellige navnene på Oslo er jeg åpen for at det kan være så mye å skrive at det kan være hensiktsmessig med en egen artikkel om navn for Oslo, altså med et bredere fokus enn bare navnet fra 1897–1925. Det er jo en hel del å si om bruken av selve Oslo-navnet og ulike etymologiske teorier, og i tillegg kunne artikkelen diskutere overgangen til Christiania-navnet, overgangen til skrivemåten Kristiania, og endelig navnedebatten da man gikk fra Kristiania til Oslo. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 01:21 (CEST)

Jeg synes ikke vi trenger egne artikler om navneformene, heller da en egen artikkel om navn på byen jfr en:History of Oslo's name dersom Oslo eser ut. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2017 kl. 21:12 (CEST)

Jeg synes det virker lite hensiktsmessig ovenfor lesere at de skal være nødt til å klikke seg gjennom tre-fire artikler for å finne ut av hvorfor Oslo har hatt ulike navn. Er det ikke mest naturlig å skrive om dette i hovedartikkelen? Oslo er ikke den eneste byen i verden som har skiftet navn. Virker det naturlig å ha egne artikler om for eksempel Jesselton (nå Kota Kinabalu), Leopoldville (nå Kinshasa) eller en for Aarhus og en for Århus? Synes Erik den yngres eksempel ovenfor er et mye bedre alternativ, hvis det er så mye å si om navnene at det vil bli for dominerende i hovedartikkelen. TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2017 kl. 21:22 (CEST)

Enig med Bærrebæk og TorbjørbnS. Det bør ikke være egen artikkel om dette.--Ezzex (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Av Wikipedias grunnprinsipper er vel at det vi skriver er så korrekt som mulig, samtidig som vi gjør det så enkelt som mulig. I f.eks 1814 het dagens hovedstad i Norge Christiania, følgelig bør vi omtale den som det. Samtidig er det samme by som Kristiania og Oslo, følgelig bør vi for enkelthets skyld kun ha en artikkel, med omdirigering fra Christiania og Kristiania. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 12:41 (CEST)

Video som kilde - tillates det?

Se artikkelen Ahmadiyya fredspris her er fotnote 11 en lenke til en video på YouTube brukt som kilde. Rent prinsipielt, kan det godtas? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 09:45 (CEST)

Som hovedregel ikke. Det med mindre det i et konkret tilfelle er fornuftig og kan tilføre artikkelen noe helt spesielt og nyttig. Første bud er at det går an å finne ut hvem som laget videoen og lastet den ned og det vil si at YuoTube aldri kan være referanse/kilde. Ingen vet hvem som laster ned hva på YouTube. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 09:56 (CEST)

Jeg er ikke enig i at «YouTube aldri kan være referanse/kilde». For eksempel i IT-bransjen er det konferanse-arrangører som legger ut videoer av presentasjoner, og disse kan ha svært høy kvalitet. Denne videoen om JavaScript sin Event Loop fra konferansen JSConf EU er langt bedre enn noen lærebok jeg har lest. Den er laget av en anerkjent ekspert og fremført i et anerkjent forum, og vil være en god kilde hvis man vil legge til stoff om dette i artikkelen vår om JavaScript. Hilsen Kjetil_r 30. apr. 2017 kl. 10:23 (CEST)

Jeg er enig med Dyveldi at vi skal være svært forsiktig med å bruke YouTube, blant annet fordi autensitet oft er usikker og fordi det kan være vanskelig å verifisere dersom videoen blir slettet. Men YouTube er så mangt. Opptak av et NRK-program på YT så er NRK kilden, ikke YT. Opptak fra en stor konferanse med anerkjent arrangør og anerkjent foredragsholder, så er konferansen/foredraget kilden mens YT er en kanal. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

For en video på YouTube er det ikke YouTube som er kilden. Det er mediet/nettstedet der kilden oppbevares og deles. Man må ev. argumentere mot (eller for) en konkret video lastet opp av en konkret aktør, og forfatteren/redaktøren av oppslaget må vurdere dennes seriøsitet og egnethet for formålet. Å ha blancoforbud mot YouTube blir fullstendig absurd. Vinguru (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 11:02 (CEST)

Du må kunne dokumentere hvem som lastet opp videoen. Videre må du kunne dokumentere med en referanse fra et annet sted at dette foredraget fant sted på oppgitt konferanse. Når du har verifisert dette må du videre oppgi hvor i videoen du henviser/refererer til. Dette legger ikke YouTube opp til. YouTube er grunnleggende anonymt og prinsipielt uegnet som referanse/kilde. At dette kanskje er et godt og nyttig foredrag som leserne kan ha glede av tilsier at det kan vurderes inkluderet i seksjonen «Eksterne lenker» som ikke er referanser, men kan være nyttige for leseren. Når det er sagt så skal ikke seksjonen «Eksterne lenker» brukes som lenkefarm til alt som kan tenkes å være nyttig. Alle foredrag som finnes på nettet skal ikke inkluderes her. Typisk nyttige YouTube-klipp er når folk har lastet ned kjente innspillinger av kjente artister som for eksempel «Se torsken», men da altså ikke brukt som referanse, men i seksjonen «Eksterne lenker» og en forutsetning er at verket «Se torsken» da er omtalt i artikkelen med referanse. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 11:04 (CEST)

Til Frankemann: Jeg mener videoer som ligger på Youtube selvsagt bør kunne brukes som kilder. Understreker som ligger på Youtube, det er jo hvem som har lagt det ut der som er relevant. Om jeg legger ut en video med mine teorier om ett eller annet så egner den seg neppe som kilde, men om en anerkjent professor i et foredrag om f.eks første verdenskrig kommer med noe, så kan det selvfølgelig brukes som en kilde. Det bør da selvfølgelig angis hvem som sa det, hvor langt ut videoen osv. så det er tilgjengelig selv om videoen slettes fra Youtube. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 11:08 (CEST)

Hvis en professor har holdt et foredrag så enten henviser professoren til andres forskning eller til sin egen. I begge tilfelle bruker man de underliggende referansene og ikke foredraget. Professorer holder foredrag hele tiden og foredragene kalles regelmessig forelesninger og de bruker mye tid på å henvise til andres forskning i forelesningene sine. Finn og bruk det professoren har henvist til. Her kan vi regne med at det i all hovedsak finnes publikasjoner som er utgitt i fagfellevurderte tidsskrifter eller i bøker og er ikke innholdet i foredraget utgitt som forskning så er det ikke interessant med mindre det har fått mye medieomtale og da brukes medieomtalen som referanse. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 11:41 (CEST)

Ulf sier det godt. Dersom YT brukes er det ikke nok å legge en lenke, det må oppgis mer utførlig hva det er opptak av, hvem som står bak, tid og sted etc. Problemet er dersom videoen slettes, da kan verfisiering bli et problem, - men her bør det utøves et skjønn: opptak fra NRK eller BBC er et lite problem, men opptak fra en konferanse er en større utfordring. Jeg ville derfor foretrukket annen kilde om det finnes, feks en bok utgitt på forlag eller artikkel i seriøst tidsskrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 11:45 (CEST)

Hovedkriteriet for om noe bør brukes som kilde er ikke hvilket medium det er, eller hvilken publiseringsplattform det er tilgjengeliggjort på - men om det er en god autoritativ kilde til et saksforhold eller en opplysning. Prinsippene for kildekritikk er helt uavhengig av medium. En god Youtube-video som er tilgjengelig for alle er ofte en bedre kilde enn et papirbokkapittel som bare er tilgjengelig fra universitetsbibliotek. Det er selvfølgelig mange ulemper med nettvideoer som ofte hindrer disse fra å være en ok kilde. For eksempel videoer sjelden oppgir egne kilder. Men hvis en Wikipedia-biografert person har holdt et timelangt foredrag om hva vedkommende mener som er lagt ut (lovlig) på Youtube, kan en lenke til videoen med foredraget være en mer praktisk måte å dokumentere personens syn enn å lenke til tekster. Det gir uansett leserne våre bedre muligheter for å sjekke selv om beskrivelsen i biografien er en rimelig og presis beskrivelse. H@r@ld (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 12:14 (CEST)

Forutsatt at man også har skrevet av det som blir sagt i videoen og har lagt inn nok i referansen som et sitat til at det går an å forstå hva som ble sagt og hvordan det er brukt. YouTube er en ting, her legges ting inn anonymt og etterprøvbarheten er som regel fraværende. Vi har også diverse videoer som legges ut på nettet hvor nettstedsadressen identifieserer hvem som la det ut, for eksempel det meste av NRK-sine programmer. Det man vil oppdage når man skriver av det som sies er at det uhyre sjelden egner seg som referanse. Gjør avskrivningstesten og du vil fort oppdage hvor lite egnet videoer er som referanse. Videoer kan imidlertid være et godt springbrett til å lete videre og finne andre og skriftlige referanser. Men når det er sagt en hovedregel er ikke et absolutt forbud, men man skal ha en veldig god grunn til å bruke en video og sørge for at det er etterprøvbart. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 12:22 (CEST)

Jeg synes Dyveldi her lager noen vel ekstreme prinsipper. La oss tenke oss at XX kirke, som har vært hvit, blir malt rød, og at vi skal opplyse om dette i artikkelen om kirka. Det finnes en video som viser bygdefolket i full sving med maling, og det finnes en artikkel fra lokalavisa (på nett eller på papir) som omtaler det samme. Skal det da være gitt at videoen er en dårligere kilde enn artikkelen? Jeg synes ikke det. Som alltid må en vurdere. Hilsen GAD (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 13:07 (CEST)

Det kommer an på hvor videoen er publisert. En video på YouTube kan du ikke datere annet enn at den må være laget før den ble lastet opp. Uten avisartikkelen som verfifiserer når dette foregikk og hva som ble gjort er videoen lite verdt. Er derimot videoen publisert på kommunen eller kirken sin nettside så følger det gjerne både med en forklarende tekst og det går an å knytte videoen til en faktisk hendelse. Kildekritikk dreier seg nettopp om å vurdere kvaliteten på kilden/referansen og når kildekritikk anvendes vil i all hovedsak YouTube falle utenfor og andre videoer vil som regel vise seg å være unødvendige da det finnes bedre skriftlige kilder/referanser. En hovedregel er ikke en absolutt regel, men ofte vil behovet for en video være null og mange videoer vil vise seg å være reklame/propaganda/egen presentasjon eller lignende og ha liten verdi for en artikkel. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 13:26 (CEST)

Og dette har de jo grundig diskudert på engelsk WP, se w:en:Wikipedia:Videos as references som lenker til w:en:Wikipedia:Video links og w:en:Wikipedia:External links. Ingen grunn til å vurdere referanser anderledes på norsk WP. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 14:08 (CEST)

Du blander sammen format og publiseringskanal. En video kan brukes som kilde på lik linje med annet publisert materiale, men Youtube er ingen god publiseringskanal fordi materiale kan endres. — Jeblad 30. apr. 2017 kl. 15:13 (CEST)

1) les det jeg skriver 2) les det jeg har lenket til og ikke tillegg meg noe annet enn det jeg faktisk skriver og lenker til. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 15:51 (CEST)

Les det Ulf Larsen, Erik d.y., H@r@ld, og GAD skriver. — Jeblad 30. apr. 2017 kl. 16:24 (CEST)

I artikkelen om den japanske skøyteløperen Yoshiyuki Shimizu har jeg brukt en YouTube-video som referanse. Se ellers også tidligere diskusjonstråd YouTube-filmer, god måte å referere på? Mal? på torget fra april 2015. Det var også noe av temaet i denne diskusjonen på brukerdiskusjonssiden til Telaneo Dommedagsklokka i slutten av januar 2017. Det er sikkert andre diskujonsstråder om emnet også. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 14:51 (CEST)

Hvis Migrant leser w:en:Wikipedia:Videos as references så ser du at du er innafor unntaket fra hovedregelen de har diskutert seg frem til på engelsk WP. Du har imidlertid to referanser til samme opplysning og da hadde det kanskje holdt med den ene og uansett har du langt lenke til videoen i seksjonen for Externe lenker. Det var en mann med mot og pågangsmot som ikke hadde tenkt å gi seg for et par uknytta skolisser under en 10000 meter. Du har gjort en veldig skikkelig jobb med å lenke midt i YouTube-videoen til litt før der det skjer og referansern ser veldig pen ut. Det eneste problemet jeg kan tenke meg med referansen og Eksterne lenker er om videoene skulle vært ulovlig lastet ned. Den gamle diskusjonen på Torget fra 2015 startet med innhold i Eksterne lenker, var lite utdypende og gir derfor lite veiledning. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. apr. 2017 kl. 15:51 (CEST)

Her må vi skille snørr og barter: Ta gjerne utgangspunkt i Lasswells prosessmodell - youtube er kun en kanal, det er avsender og budskap som må være avgjørende, ikke hvor medieuttrykket er publisert. Det er youtube like greit som alt annet.--BLÆGG (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 17:34 (CEST)

Lite apropos: Ellers erindrer jeg vagt at vi har diskutert YT-lenker under eksterne lenker, dels samme logikk bør vel gjelde der dog med den vanlige tilbakeholdne dryssing av alskens lenker. Hypotetisk eksempel: Den kan være artige lenke til en video under Trollstigen for å vise hvordan det arter seg å kjøre der. Men etter at enhver turist har fått kamera på panseret eller på hjelmen har det blitt uendelig med videoer, "About 58,300 results" for stikkordet Trollstigen, og da er det ikke stort poeng i plukke et en av disse. Ellers vil jeg anbefale alle å nyte våren som kom tilbake. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 16:38 (CEST)

youtube ("referanse youtube"~8 OR "youtube kilde"~8) prefix:wikipedia:t(søk) — Jeblad 30. apr. 2017 kl. 16:43 (CEST)

Fascinerende å se hvor mye diskusjon dette spørsmålet skapte, i min troskyldighet trodde jeg dette var et enkelt spørsmål. Enig i at dette slettes ikke er et spørsmål med noe lett svar. Personlig har jeg aldri sett behov for å bruke film eller video som kilde, og tenker at skriftlig publisert materiale alltid er best egnet. Men også enig i at film, video eller lydopptak rent prinsipielt også må kunne anvendes. Takk for engasjementet! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 20:46 (CEST)

Referanser er aldri enkelt. Er det noen som har noe i mot at jeg oversetter w:en:Wikipedia:Videos as references til norsk og legger den ut som en hjelpeside. Den henger tett sammen med og hviler på kildekritikken i w:en:Wikipedia:Identifying reliable sources så den må også oversettes og følge med. Vil ta litt tid for særlig den siste er stor og oversettelsen må jo gjøres skikkelig så den blir forståelig. Er det ok så har vi et par hjelpesider som vi kan vise til når slike spørsmål som dette dukker opp og det tror jeg nok de kommer til å gjøre. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. mai 2017 kl. 20:48 (CEST)

IW-lenking av fødselsdato-kategorier

Ser at de skjulte underkategoriene i Kategori:Fødsler etter dato mangler IW-lenker med noen unntak som jeg akkurat har lagt til nå. Noen som vil gjøre jobben med å IW-lenke disse, det er tilsvarende kategorier på nynorsk og italiensk på latinske språk. Jeg startet med 1. og 2. januar samt 2. mai. Noen som vil overta ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 00:56 (CEST)

@Migrant: Gjort Jon Harald Søby (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 20:12 (CEST)

@Jon Harald Søby: Satte du på etiketter for bokmål også, når du var i gang ? Uansett, er det godt jobba !! Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 00:02 (CEST)

Nei, det gidder jeg aldri på elementer for kategorier, anser det som totalt uviktig – og uansett så er det sikkert noen botter som kommer og fikser det etter hvert. Jon Harald Søby (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 00:12 (CEST)

Utgått vedlikeholdsmelding?

April er ugjenkallelig forbi... --BLÆGG (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 15:22 (CEST)

Gammel oversettelse på Meta. Virker som den nye ikke har blitt comitted så den viser en gammel oversettelse? Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2017 kl. 15:25 (CEST)

Ny utgave på gang, tar litt tid før alle knapper er trykket i riktig rekkefølge. — Jeblad 3. mai 2017 kl. 15:29 (CEST)

Hvor mange ganger skal jeg krysse av for lest i dine varslinger ?

Bugs igjen ?--Ezzex (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 19:05 (CEST)

Nå får det være nok!

Fjernet nettopp stubbmerking på artikkel om Kari Bremnes. Kortversjonen er som følger: Vi må slutte å bruke disse malene. Grunnen er dels at de har svært lite for seg, dels at de blir hengende ved artikkelen, lenge etter de har noen mening. Slutt. Mal. Nå. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 23:58 (CEST)

Det ble invitert til dugnad i januar februar, se Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/januar#Dugnad_.28januar_og_februar.29 og Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/januar#Dugnad. Samlekategorien Kategori:Stubber etter størrelse viser frem en veldig nyttig gruppe vedlikeholdskategorier. Kategorien viser en side ved vedlikeholdsbehovet vår og det er stort (tilsammen omkring 90 000 som er stubber) selv om noen få av sidene i kategorien er nok ikke stubber lenger. Måten å få fjernet disse malene på er å gå løs på kategorien og sørge for at artiklene ikke lenger er stubber, se f eks Terem, men det er et krav å gjøre en så stor jobb som i Terem. Det er kjempeflott å få små artikler ut av småtteriene. Malen ligger så bortgjemt aller nederst i artikkelen at den noen ganger blir gjenglemt, men det er ingen grunn til å slutte å bruke den. Her har vi en særdeles nyttig vedlikeholdskategori som er et kjempeflott utgangspunkt for flittige arbeidsmaur og for nye dugnader. I Kategori:Stubber etter størrelse er noe for enhver smak og arbeidslyst og mye rom for kvalitetsheving. Det vil ta litt tid så her er arbeidsoppgaver i lang tid fremover. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 1. mai 2017 kl. 09:37 (CEST)

Manglet et "ikke" her, Dyveldi?: «se f eks Terem, men det er et krav å gjøre en så stor jobb som i Terem.»? Det ser ut som du mener man må gjøre en så stor jobb for å fjerne stubbmerking. Det mener du vel ikke? Kjersti L. (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 12:30 (CEST)

Stor takk til Kjersti L. både for å finne et ikke jeg hadde mistet og for å melde fra om funnet så kjapt. Også stor takk for å bringe Terem ut av skyggenes dal. Jeg har fulgt utviklingen av "stubben" med stor glede og interesse og ja det er ikke et krav å gjøre dette med 90 000 stubber. Det er flott om størrelsen på dem kunne dobles. Hadde gjort en kjempeforskjell. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mai 2017 kl. 20:27 (CEST)

Hvis dere virkelig vil slutte å bruke stubbmalene så trengs det en liten utvidelse hvis dere fortsatt ønsker å ha kategorier for å finne småartiklene. Det her har vært diskutert en del ganger tidligere, ("stubb mal"~8 OR stubbmal) prefix:wikipedia:t(søk). Hvis ikke må dere bruke Spesial:Korte sider og da blir det veldig smått. — Jeblad 1. mai 2017 kl. 13:17 (CEST)

Om vi skal ha slike maler så må de vel ha en hensikt? Artikkelen om Kari Bremnes passerte 3 tusen tegn allerede i februar 2009, det kan vel ikke regnes som stubb? Allikevel ble malen for stubb stående.

Dersom dette var et enkeltstående tilfelle hadde det ikke vært noe problem, men gjennom årene har jeg sikkert fjernet hundrevis av stubbmerker fra artikler som var så lange at det var meningsløst å kalle det stubb - og slik hadde de stått i årevis. For meg virker det som denne malen kun er støy, den har ingen effekt og blir bare stående, selv om artikkelen utvides. Da bør den fjernes. Jeg foreslår derfor at vi sletter malen stubb helt og kjører en bot for å ta vekk malen fra de artiklene som har den. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 15:51 (CEST)

Denne malen er det ikke et problem at vi bruker. Om noe er et problem her er det at den synes dårlig. Kategori:Stubber etter størrelse inneholder

► Ekstra små stubber‎ (44 sider)(mindre enn 7 ord)

► Veldig små stubber‎ (10850 sider)(mindre enn 20 ord)

► Små stubber‎ (59386 sider)(mindre enn 54 ord)

► Normale stubber‎ (17602 sider)(mindre enn 148 ord)

► Store stubber‎ (2461 sider)(mindre enn 403 ord)

► Veldig store stubber‎ (238 sider)(mindre enn 1096 ord)

► Ekstra store stubber‎ (1 side)(mindre enn 2980 ord)

► Feilmerkede stubber‎ (tom)()

Ulf sitt siste innlegg er på 132 ord og ville falle innenfor kategorien normal stubb og mitt første innlegg er på 177 ord og er litt større enn en normal stubb som er mindre enn 148 ord. Det er sikkert fornuftig å ta en titt på kategoriene veldig store stubber og ekstra store stubber og sjekke om de ikke har vokst ut av å kalles stubb, det dreier seg om tilsammen 239 sider. Det bør jo da sjekkes om de er ok, trenger omskriving, referanser eller vedlikeholdsmerking. Det er ikke en bot-jobb. De andre er fortsatt stubber.
-- Problemet med stubbmerking er at den plasseres nederst i artikkelen og det er sannsynlig at det i 239 stubbene som er veldig store eller ekstra store er uteglemt å fjerne stubb-malen. Løsningen her kan være å la malen stå der den er helt uten å kjøre noen boter, men å tvinge malen til allikevel å synes øverst i artikkelen. Dette vil gjøre det mye tydeligere at folk inviteres til å forbedre artiklene og det vil bli mye vanskeligere å overse at det ligger en stubbmal i bunnen kildekoden.
-- At noen artikler har vokst ut av kategorien er knøttlite. De 239 veldig store eller ekstra store stubbene utgjør omkring 2,5 promille av alle stubbene. de store stubbene utgjør omkring 2,5 prosent. Omkring 90 000 stubber utgjør over 20 prosent av alle artiklene på norsk WP og det er en stor utfordring å få gjort noe med alle disse stubbene. Løsningen er ikke å kjøre bot på 90 000 artikler, løsningen er å utvide dem en etter en. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mai 2017 kl. 20:27 (CEST)

Jeg lekte for en tid siden med tanken at ALLE artikler burde ha en mal {{artikkel}}. Denne burde så settes inn i nye artikler mindre enn et sekund etter at artikkelen var laget, og ville således ikke skape noen redigeringskollisjoner for nye brukere med de problemer det kan lede til. Malen kunne deretter brukes til forskjellige ting, som skjulte kategorier, UA-merker etc. Den burde ideelt hente informasjon fra fx. en underside av diskusjonssiden. Så vil jeg igjen si at å gå motsatt vei i merking bør ha en del positive effekter. En merking av at peer-review er foretatt <dato> av <bruker> av <avsnitt>/hele vil etter min mening gi mere enn det vi har i dag. Haros (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 12:35 (CEST)

Til Haros: Interessant ide. Men. Hva jeg prøver å få frem er at med 90 tusen slike for små/ufullstendige så blir ingen ting gjort. Det blir noe amerikansk over det, merke kaffekoppen med at den kan være varm (kan være, for kaffen kan jo også ha blitt kald...). Jeg tror samtidig at dette, for min del, er en tapt sak. Kort oppsummert: Slike maler har ingen funksjon og slike maler blir vi ikke kvitt.

Ulempen er at de dels er unødvendig støy, en som leste artikkelen om Kari Bremnes før jeg fjernet stubbmalen stusset kanskje, er denne virkelig for kort? Sjekket med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon, fant at artikkelen på Wikipedia både var lenger og bedre, og stusset kanskje enda mer. Dels har det også sin kostnad, maler må legges inn og maler må fjernes når de ikke lenger passer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 12:57 (CEST)

Det trengs en definisjon av hva en stubb er. Slik det er nå så er alle artikler en stubb hvis en eller annen har en fiks idé om at det kan skrives mer om temaet. — Jeblad 3. mai 2017 kl. 16:38 (CEST)

Før i tiden var definisjonen artikler med mindre enn 2000 bytes brødtekst. --- Løken (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 16:44 (CEST)

Jeg er glad i stubber, jeg - kort og konsis informasjon (derfor savner jeg av og til Caplex). Når stubber skal utvides er det derfor viktig at ingressen fungerer som et sammendrag av hele artikkelen - slik at de som ikke gidder lese side opp og ned likevel får med seg hovedinnholdet. --BLÆGG (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 16:52 (CEST)

Siterer en ting fra Blægg, tatt helt ut av sammenhengen, som er noe jeg mener er viktig og som var vanlig tidligere, uansett artikkellengde: "ingressen fungerer som et sammendrag av hele artikkelen". Av og til ser jeg at det "ryddes opp" fordi brukere mener informasjonen er "dobbelt opp". Det kan være rett, men går også ut over ingressene dessverre. Mvh Noorse 3. mai 2017 kl. 21:55 (CEST)

Enig med Blægg. Korte artikler kan ofte være å foretrekke fremfor store og omfattende. Synes forøvrig at wikipedia legger litt for stor vekt på lange artikler som er potensielle kandidater for anbefalt - eller endatil utmerket (hvis det er en forskjell mellom førstnevnt og sistnevnte). Som Blægg påpeker mener jeg at innledningen bør oppdateres og at den er en slags kortversjon av artikkelen (hvis den er omfattende).--Ezzex (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 22:58 (CEST)

Jeg er ikke uenig med deg Ulf. Haros (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 17:56 (CEST)

Er det teknisk mulig å gjøre stubb-malen usynlig og kategorien skjult for store stubber og oppover? - Soulkeeper (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 18:05 (CEST)

Ettersom hvorvidt kategorien er skjult eller ei ligger i selve kategorien er nok det ikke mulig. Men de kan jo ligge i forskjellig kategori avhengig av størrelse. Akkurat hvordan det skulle skje er en annen sak. Haros (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 19:29 (CEST)

Kategorien er allerede så "skjult" at det er nok grunnen til at det finnes veldig store og ekstra store stubber. Støy er dette svært langt fra å være. Det er fullt overkommelig å gå gjennom 239 kandidater til fjerning av stubb-kategorien (med mer enn 403 ord) manuelt og sjekke tilstanden på artiklene forøvrig. Kategorien store stubber med mellom 148 og 403 ord kan inneholde noen som ikke lenger er stubber (de som ligger opp mot øvre grense på 403 ord), men de fleste har nok godt rom for å utvides (de som ligger nær nedre grense på 148 ord) uten at de blir verken uleselige eller speseilt lange. Normale stubber som har mindre enn 148 ord er stubber og andre enda mindre stubber er også stubber. Disse har bare godt av å være merket og å invitere til utvidelse. Mye enklere å gå løs på jobben enn å irritere seg over at artiklene er vedlikeholdsmerket. Det dette viser er vedlikeholdsbehovet vårt. Vi har store mengder artikler som trenger å jobbes med. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. mai 2017 kl. 20:38 (CEST)

Å vedlikeholds-karakterisere artikler utfra lengde er en tvilsom øvelse. Det er jo mye mer som kan og bør skrives om Bulgaria enn om en middels fjelltopp i Bulgaria. I 2015 skreiv jeg noe om dette: https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-04#Hva_er_en_stubb.3F. Her nevner jeg en del tilfeldig valgte stubber som jeg den gang mente var lange nok for et leksikon. På et par av dem er stubbmerket nå borte. Det relevante spørsmålet for de andre er vel ikke hvor lange de er, men hva som savnes? Hilsen GAD (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 07:47 (CEST)

KOMM: Å anvise sisyfos-jobber til frivillige medarbeidere står for meg som den ultimate måten å få folk til å gå i stå på. Det å telle tegn for å anslå om noe er stubb eller ikke, når den inneholder en rimelig god forklaring på hva en artikkel dreier seg om blir for meg «an exercise in futility»når mengden anviste oppgaver blir urimelig stor. Dessuten har jeg etterhvert sett at selv små oppslag har vekstpotensiale jeg ikke så.

Dessuten synes jeg det vil være en stor fordel om slike oppfordringer om innsats ikke kommer oppå andre prosjekter som burde tas. Titusenvis med kildeløsheter synes meg viktigere enn om artikler er store eller små. Alle internlenker fra flertydige ord som bare fører til pekersider er ikke fullt så viktige, selv om noen av dem er umulige å finne ut av hvor egentlig skal føre hen.

Stikkordet her er prioriteringer. Vi ønsker at WP skal bli så bra som råd er, så hva teller mest når vi løfter hodet fra grunnplanet? Mine stikkord er tilforlatelighet og etterrettelighet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 09:47 (CEST)

Kategoriene for størrelse på stubber ble lagt til for å finne ut hva som IKKE er en stubb. Artikler blir IKKE lagt til i kategoriene hvis de ikke er merket, og de blir IKKE merket med maler som følge av størrelse. Kun artikler MED malmerke kan analyseres og kategoriseres slik Mediawiki er satt opp. Modul:Article beregner størrelse og kalles fra Mal:Stubb/kategori[3]. Kort sagt; ingen stubbmal, ingen kategorisering på størrelse. Det kan være lurt å sette seg inn i hvordan ting fungerer før en går ut med bastante påstander. — Jeblad 4. mai 2017 kl. 14:07 (CEST)

Interessant nok det Jeblad fremfører. Det er bare det at hovedinnholdet i denne tråden leser jeg som en oppfordring til innsats, noe alttså JEB ikke ønsker medansvar for. Greit nok. Tallene er bordlagt. Jeg oppfatter dem som statistikkleketøy inntil videre.--Bjørn som tegner (diskusjon) 4. mai 2017 kl. 14:26 (CEST)

Hold deg til saken, «…, noe alttså JEB ikke ønsker medansvar for.» er et w:en:false premise og en w:en:red herring. — Jeblad 4. mai 2017 kl. 14:35 (CEST)

Flaggmaler

En-wiki har malen {{NOR}}, som gir  Norge. Det ser ut som vi hadde slike maler tidligere, men vi har dem ikke nå lenger. Det hadde effektivisert prosessen med å oversette artikler betraktelig dersom vi kunne ha slike maler. Er det noen god grunn til å ikke ha slike maler? Ssu (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 16:33 (CEST)

Enig. --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 16:56 (CEST)

Tror egentlig også det kan være like greit med {{NOR}} osv. som {{Flagg}}. Maler av typen {{NOR}} kan sikkert også få mulighet til årstallparameter for historiske flagg, hvis ønskelig. Hva mener Bruker:Jon Harald Søby som var endel involvert i disse malene i sin tid? Er jo endel år siden vi gikk over til det nye systemet, så ting kan ha endret seg siden den gang (serverbelastning osv.). --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:16 (CEST)

{{flagg|NOR}} (osv.) funker fett, trenger vi å (gjen)opprette hundrevis av omdirigeringer for alle land? Jon Harald Søby (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:22 (CEST)

Det er jo mye enklere? Nå funker det jo delvis med søk og erstatt, men er mye som kan gå galt der. Jeg kan opprette om ingen andre vil eller gidder. --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:26 (CEST)

Noe som også kan tas med i betraktningen er at vi har endel avledninger av typen {{Fotballflagg}}. Uten at jeg er en ekspert på dette, innbiller jeg meg at hvis man i stedet bygde slike avledninger ut fra maler for enkeltland, {{NOR|fotball}} i stedet for {{Fotballflagg|Norge}} ville man få en mye enklere malkode og kanskje unngå slikt som (usynlige) lenker til Hondurass ... ([4]). --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:33 (CEST)

Jeg sitter i alle fall med en artikkel nå, og må erstatte {{ med {{flagg| og }} med |lenke}} for å få dette til å fungere på nowiki. Det går forsåvidt ganske radig i Notepad, men det hadde gått mye raskere dersom jeg hadde sluppet dette. :-) Ssu (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 20:14 (CEST)

Ssu: du kan bruke {{flaggkort|NOR}} eller {{flagglenke5|NOR}} for å forenkle prosessen. Det er likevel fortsatt enklere om det bare hadde vært å kopiere {{NOR}} så klart. --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 20:33 (CEST)

Takk for alternativ. Det var i alle fall forbaska irriterende når jeg laget Liste over World Architecture Festival vinnere at det ikke fulgte landnavn med flagget slik det gjorde når jeg laga samme artikkel på engelsk. Jeg ser jeg har endt opp med å hoppe over å legge til landnavnet på norsk (jeg tror jeg ikke orka og gikk ganske lei tilsutt). Det hadde vært så mye enklere om denne malen fungerte likt på engelsk og norsk. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 26. apr. 2017 kl. 20:43 (CEST)

Ah, flagglenke5 visste jeg vel egentlig om.... Ssu (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 20:47 (CEST)

Ssu: Har nå opprettet noen maler i Kategori:Flaggmaler på kortnavn. Fullstendig liste over maler som kan opprettes finnes her--- Løken (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 00:12 (CEST)

Flott flott, jeg kan bistå i å fylle på denne listen. Ssu (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 05:10 (CEST)

En av grunnene til at malene ble slettet var at lite viktige maler tok navn som var viktige for andre og lang vanligere maler. Problemet med trebokstavkoder angitt som majuskler er nok ikke så stort som tobokstavkoder i minuskler. En annen grunn er at det overfokuserte på bruk av flaggmaler som mange ønsket redusert. De er vel av de mest omdiskuterte malene etter stubbmaler og vedlikeholdsmaler. Min mening er at disse malene er unødvendig støy. — Jeblad 5. mai 2017 kl. 05:31 (CEST)

Malene ble skutt ned i januar 2009, og burde forbli død og begravet. [5] — Jeblad 5. mai 2017 kl. 05:57 (CEST)

Jeg skjønte ikke argumentene. Vi ser jo av Bruker:Løken/138 at disse malene ikke er i bruk av "andre og langt viktigere maler". Dermed er de ledige. Og, vi som driver med sportsartikler har STOR nytte av å kunne gjenbruke mal-navn fra en-wiki. Ssu (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 11:33 (CEST)

Husk valget til "Wikimedia Foundation Board of Trustees"

Det er tre kandidater som skal velges av bidragsyterne. Kandidatene er:

• Chris Keating (The Land)
• Milos Rancic (millosh)
• Dariusz Jemielniak (pundit)
• James Heilman (Doc James)
• Abbad Diraneyya (عباد ديرانية)
• María Sefidari (Raystorm)
• Peter Gallert (Pgallert)
• Yuri Astrakhan (yurik)
• Abel Lifaefi Mbula (BamLifa)

Jeg ønsker å minne om hvor viktig dette styret nå er. For å lykkes med strategiarbeidet og å komme styrket ut er styrets arbeid essensielt. Jeg har truffet noen av disse kandidatene på Wikipmedia Conference og i Wikimania.

Jeg har derfor gitt min stemme til:

• James Heilman (Doc James), fordi jeg mener at å utvikle medisinsk kunnskap innenfor Wikipedia er veldig viktig, spesielt når Wikipedia nå blir mer tilgjengelig i Afrika. James har også vist at han står for kjerneverdiene i Wiki-bevegelsen og at han evner å stå opp mot resten av styret når det er nødvendig.
• María Sefidari (Raystorm) sitter som nestleder i dag og gjør en meget god jobb.
• Peter Gallert (Pgallert) er en av to kandidater fra Afrika det kontinentet for Wikipedia er minst tilgjengelig og blir minst lest, men hvor jeg mener de kan ha størst nytte av fri kunnskap. Peter underviser datanettverking ved Namibia University of Science and Technology, og jeg mener at litt teknisk kunnskap kan være nyttig å ha med i styret.
  

Husk å stemmer før 14. mai!

STEM HER !

~~ Hogne (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 14:19 (CEST)

Kurs i SSBs API mot Statistikkbanken

Det blir gratis kurs i SSBs API mot Statistikkbanken, torsdag 1. juni kl. 9-12, i SSBs lokaler i Oslo. For mer informasjon se SSB: Kurs API Statistikkbanken. — Jeblad 6. mai 2017 kl. 12:08 (CEST)

Banner for avstemning - trenger ny tekst

Banneret for avstemningen til WMF lyder nå: «Avstemningen er begynt for valg til bestyrelsen i Wikimedia Styret! Avstemningen avsluttes 14. mai 2017 kl. 23:59 (UTC). Sjekk om du er kvalifisert og stem nå.» og språkfølelsen min får krea/karamba/mark av å se den. Jeg vet ikke hvor denne "oversettelsen" kommer fra, men viktigere er at jeg finner ikke ut hvor dette skal endres for å få det omskrevet til norsk. Vet noen hvor og kan hjelpe til med å få teksten endret til:
-- «2017-valget av medlemmer til Wikimedia Foundation Board of Trustees har begynt. Valget avsluttes 14. mai 2017 kl. 23:59 (UTC). Kontroller om du har stemmerett og stem her.» Håper dette forslaget er noe nærmere norsk og takker for alle hjelp til å få dette fiksa. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 7. mai 2017 kl. 19:53 (CEST)

Disse meldingene kommer fra Meta, og hvis ingen har gjort noe skikkelig lurt så skal det være en lenke i meldingens øvre høyre hjørne til verktøyet for oversettelser. Bruk er beskrevet på m:CentralNotice. Har pinga Seddon om at meldingene er oppdatert. — Jeblad 7. mai 2017 kl. 20:38 (CEST)

• «Voting has begun in the Wikimedia Foundation Board of Trustees elections!» (bokmål»
• «Voting ends at 23:59, 14 May 2017 (UTC). Verify your eligibility and vote now.» (bokmål)

Tusen takk. Jeg fant en brukerside som så ansvarlig ut, men det hjalp veldig å å få lenke til selve oversettelsen. Nå er den endret, korrekturlest og merket som klar og så får vi se om vi blir kvitt maskinoversettelsen. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 7. mai 2017 kl. 21:13 (CEST)

Satte de tilbake, hvorfor står i redigeringsforklaringen. — Jeblad 7. mai 2017 kl. 22:25 (CEST)

Vel jeg gidder ikke redigeringskribe med deg. Hva skal man med fiender når man har slike venner. Fortsatt dårlig norsk, grammatikken er bedre, men ordvalget er dårlig, men dansken ble vi kvitt. Du beholdt dansken i den nynorske oversettelsen, men heldigvis skrev noen den ut så den nynorske ser nå ok ut. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 8. mai 2017 kl. 21:18 (CEST)

Varslingene

Flere enn meg som sliter med disse for tiden? Mvh 3s (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 23:00 (CEST)

Etterdønninger etter denne? — Jeblad 8. mai 2017 kl. 23:26 (CEST)

Gjær

Det ser ut til at det er noe tull med lenkingene til andre språk i artikkelen om gjær. Artikkelen lenker til Saccharomyces på engelsk, som er ut til å være en underart av gjær. Engelsk yeast, lenker til gjær på nynorsk, men har ingen iw-lenke til bokmål. Jeg kan ikke nok om temaet til å rydde opp i dette selv, så det hadde vært fint hvis noen med litt kunnskap kunne sett på det. Lillingen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 13:03 (CEST)

Fikset. Gabriel Kielland (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 14:32 (CEST)

Takk. Lillingen (diskusjon) 9. mai 2017 kl. 09:09 (CEST)

4-spalters referanser og rekkefølge

Jeg støter stadig på at artikler med mange referanser får disse lagt som spalter. Det interessante er rekkefølgen, når der blir 4 i alt. De første havner i spalte 1, mens de neste havner i spalte 3. Flere enn det havner så i spalte 2, mens de siste går inn i spalte 4. Lange referansetekster blir gjerne delt, slik at slutten havner øverst i spalten som er nr. to fra venstre.

Ikke helt logisk, spør du meg. Noe som er lasegfikselig? (;–§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 11:02 (CEST)

Kanskje er resultatet avhengig av hvilken nettleser man bruker? Jeg brukte Vivaldi fram til nylig og den ser ikke ut til å tolke sidevisningen riktig, foruten å ha problemer med menyraden i skrivemodus. Jeg var dog ikke klar over at rekkefølgen var rotet til, det er verre. --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 11:23 (CEST)

Sportspatruljører: Giv akt!

De siste 250 upatruljerte går nå tilbake til i går ca. klokken 11.00. Av disse er der nesten 100 sportsrelaterte endringer/ajourføringer. På tide å se litt nærmere på dette igjen? --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 17:13 (CEST)

Er du mulig å filtrere bort sport fra upatruljertlisten --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2017 kl. 20:57 (CEST)

Beklager tøysete kommentar, det jeg mente å si seriøst er at jeg bevisst unngår å patruljere sport og andre tema jeg stort sett ikke forstår meg på. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2017 kl. 21:08 (CEST)

Commons og kreditering, igjen …

For en tid siden var det skriving her på torget om journalisters bruk av bilder fra Commons. Jeg mener å huske at en av dere/oss skrev at de ikke skrev at bildene var hentet på Wikimedia Commons. Kreditering av fotograf var også utelatt. Når det gjelder å oppgi at bildene er fra Commons: For ca tre år siden spurte jeg om hvordan en kollega burde kreditere fotograf (evt Commons). Jeg mener at svaret jeg fikk var at fotograf skulle oppgis. Man skulle ikke oppgi at det var fra Commons, som bare var en "lagerplass". Det beste, når det er cc-by SA-bilder, er vel dessuten å oppgi at det er nettopp dette: SA, hvis den informasjonen skal gå videre. MEN mitt spørsmål er, altså: Skal/bør man oppgi Wikimedia Commons I TILLEGG til fotograf, når man forsyner seg med et cc-by-, evt cc-by SA-bilde fra Commons? Kjersti L. (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 20:20 (CEST)

Hvis det er et SA-bilde så kan det jo ha godt gjennom ørten sider uten at opprinnelig lagringsplass blir oppgitt, så mest sannsynlig kan det da hende at man oppgir feil (finnes mange Flickr-bilder på Commons for eksmepel, lett å ta feil der ved å ikke sjekke). Der er vel uansett ikke så relevant hvor bildet kom fra for for fotografens skyld. Man laser vel opp der (eller et annet sted) fordi det er praktisk, ikke fordi man vil at de skal «krediteres»? Det er vel da ikke nødvendig, men kanskje greit hvis man vil gjøre det lettere å finne igjen bildet? Telaneo (Diskusjonsside) 21. apr. 2017 kl. 20:28 (CEST)

For bilder lisensiert under en Creative Commons-lisens så er det vel om jeg ikke tar helt feil, et krav at man også skal angi lisens på bildet i tillegg til kreditering av fotografen på den formen fotografen har spesifisert. Slik som her er vel i grenseland, og det hadde nok vært bedre å angitt eksplisitt hvilken lisens det gjelder, f.eks «Navn Navnesen (CC-BY-SA)» TommyG (d^b) 21. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)

Det er et enkelt og et komplsert svar på dette med kreditering. Det enkle er at å følge de reglene som står i lisensen. Dette varierer litt mellom versjonene av CC, versjon 3 har for eksempel et krav om at tittelen på bildet skal oppgis, men i versjon 4 er kravet om at tittelen skal være med tatt bort. Men i det store og hele er dette klart og enkelt å følge.

Det komplserte svaret er at synet på dette avhenger av den som har rettighetene til bildet. Det er typisk fotografen eller kustneren som har rettighetene, men det kan også tenkes av den som lagrer bildet (Wikimedia Commons), publiserer bildet (Wikipedia) eller forfatter lisensteksten (Creative Commons) har en ønske om å bli kreditert. Som fotograf er jeg opptatt av at fotografen skal navngis i nærheten av bildet, og mindre opptatt av at lisensen eller biledlagringen er navngitt. Så om du bare hadde spurt meg er det et minimum at fotografen navngis.

Creative Commons har forøvrig laget en guide til god praksis for kreditering. For å være trygg juridisk sett bør man følge eksemplet her, som krediterer bildet slik: ""Creative Commons 10th Birthday Celebration San Francisco" by tvol is licensed under CC BY 2.0". Toresetre (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 14:05 (CEST)

Minimum kreditering er «tittel på verket av skaper av verket». Dette er når det bes om kreditering, eller når kreditering er et krav pga lover. Hvis det er et krav om å oppgi lisens, så er formen noe ala «tittel på verket av skaper av verket lisensiert lisensens navn». Lisensen er ikke del av krediteringen, men det du støtter deg på når du gjenbruker verket. Lisensen er også avtalen mellom deg og den som har skapt verket. Hvis andre skal kunne gjenbruke verket så må de vite lisensieringen. Fordi lisensteksten kan være omfattende så blir det gjerne lenket til den, men det finnes kvasistandarder for hvordan de kan navngis på unikt vis. Det kan bes om kreditering på bestemte former, det er sa-biten i CC-lisensene, og står for «ShareAlike» eller «del på samme vilkår». Dette kan være et krav om tilbakelenke til der du fant verket. Hvis du ikke oppgir tilbakelenke, og det er bedt om en slik, så bryter du lisensen. Hvis du bryter lisensen så har du ingen rett til gjenbruk utover det nasjonale lover eventuelt gir deg. — Jeblad 2. mai 2017 kl. 18:01 (CEST)

Takk, alle flinke & formidlingsvennlige medwikipedianere! :D Kjersti L. (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 12:46 (CEST)

Henri d'Orléans, greve av Paris

Jeg kunne ha tenkt meg å starte på en artikkel om Henri d'Orléans. Kjært navn har mange barn, og nå er det minst fire menn med samme navn, to av dem er far og sønn (begge «greve av Paris»). Hva er reglene for navnsettingen av slike artikler? Jærv (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 11:58 (CEST)

Den eldre og den yngre? Så «Henri d'Orléans, greve av Paris d.y.»? Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2017 kl. 12:02 (CEST)

Tusen takk :D! Det blir i første omgang den eldre, siden han var en nær venn av Charles de Gaulle og François Mitterrand bl.a. Jærv (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 12:17 (CEST)

@Jærv, Telaneo: jeg tror jeg heller vil anbefale Henri d'Orléans (1933); det er mer presist og mindre tvetydig. Selv om jeg ikke finner noe i Hjelp:Biografier eller Wikipedia:Navnekonvensjoner er jeg mest skeptisk til la adelstitler inngå i artikkelnavnet. Når vi ser på Kategori:Adelige personer ser vi at praksis har variert litt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 12:30 (CEST)

Hvis man ikke skal ha ekstratitter i artikkeltittelen, er det nok greiere å ha fødselsår i parentes. Blir ihvertfall en enklere regel, og hvis det er mange titler spiller man velge om det bare skal være en og eventuelt hvilken. Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2017 kl. 12:32 (CEST)

Navn uten tittel var utgangspunktet mitt også, ikke bare fordi Frankrike ikke erkjenner adelstitler (det mangler ikke på titler i den familien), men også fordi Henri d'Orléans d.y. skriver som «Henri d'Orléans». Med fire Henri d'Oréans å velge mellom ble det litt verre. Men, fødselsår i parentes var ikke så dumt. Henri d'Orléans (1908-1999) for den eldre da? --Jærv (diskusjon) 3. mai 2017 kl. 13:46 (CEST)

Det er rimelig vanlig å ha navn med fødselsår eller fødselsår-dødsår i parentes på noWP for å skille personer med samme navn. Vi har også mange, hovedsakelig britiske, adelige som har sitt rekkefølgenr i innehavet av tittelen, f.eks. Charles Spencer, 9. jarl Spencer, men så er denne omtaleformen også normal i Storbritannia om denne personen, dog normalt om de som har gått bort - for den som er i live blir offisielt omtalt som "The Earl Spencer" - for det er bare en til enhver tid. I Europa kan det være flere med tilsvarende adlig tittel samtidig. --J. P. Fagerback (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 17:39 (CEST)

USAs nye ambassade åpner

Er det anledning til å poste oppslag om hasteoppdrag her? Vi har behov for et oppslag om USAs nye ambassade, som åpner om noen få dager, og vi har behov for bilder derfra. Jeg hadde egentlig tenkt meg innom området i fjor sommer for å ta bilder, men rakk det ikke. Det ser ikke ut til at vi har bilder derfra. Er det noen som har anledning til å fotografere og for den saks skyld skrive? (Det finnes et avsnitt i det nåværende oppslaget om anleggelsen av det nye stedet; det må vurderes om man skal bearbeide det eksisterende oppslaget til å ta også det nye anlegget; dette bør nok helst diskuteres på oppslagets diskusjonsside.) — Vinguru (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 07:21 (CEST)

Melder meg som fotograf, rekker det nok i løpet av helgen. - Ahz (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 12:28 (CEST)

Glimrende. Vinguru (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 12:34 (CEST)

Rakk det visst med én gang! Ingen av telefonnummerne til ambassaden virker nå midt i flyttinga, og vakta henviste meg bare til at jeg måtte stå på fortauet på andre sida av veien. Det ble ikke veldig gode bilder, men det ble bilder. Lastes opp i løpet av dagen. Håper å få til litt skriving også, men kan ikke love noe. Ahz (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 14:43 (CEST)

Besøk av armensk wikipedianer - omvisning og lunsj på Munchmuseet 21. juni

I juni kommer den armenske vinneren av skrivekonkurransen mellom Armenia og Norge som var i vinter. Han vil gjerne på Munchmuseet og han vil gjerne møte norske bidragsytere! Kl 10-11 får vi en omvisning på engelsk, også spiser vi lunsj på museet etterpå. Vi håper flere har lyst til å bli med! Wikimedia Norge dekker omvisning og lunsj. Vil du bli med? Gi meg beskjed innen 15. juni (her eller på epost), så får vi bestilt mat. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 10:52 (CEST)

Visual Editor ikke oppe og går?

God aften! Er det noe galt med Visual Editor nå i kveld? Mvh --Pmt (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 20:05 (CEST)

Denne editoren er iferd med å dø, og oppryddingen har lagd litt problemer.

Det er en feil med noen helt bestemte lenker, anatakelig fordi en eldre editor er fjernet, og som kun kommer hvis du har slått på «Ny wikitekstmodus» på betafunksjoner. Feilen dukker opp ifm lenka for «ny seksjon». En quick-fix er å vente til lenka endres fra «…&action=edit» til «…&veaction=editsource». [6] — Jeblad 12. mai 2017 kl. 23:28 (CEST)

Ok takk for svar Pmt (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 23:42 (CEST)

Ny konkurranse

Forrige ukes konkurranse fik UKBot til å knele. Ukens konkurranse denne uken er tilbake til normalen med en konkurranse som handler om to temaer, Eurovision Song Contest og Ukraina. Ettersom ingen andre hadde satt den opp så langt ut på dagen som nå, laget jeg et oppsett. Se gjerne over om det stemmer, og fiks om det er noe som er blitt galt. På forhånd takk. --Harald Haugland (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 15:31 (CEST)

Takk de de ti som deltok i Wikipedia:Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2017-19. Vi fikk ikke artikler om alle låtskriverne som har skrevet vinnerlåter i Eurovision Song Contest, ei heller om alle deltakerne fra 42 land, men totalt fikk vi 25 nye artikler i konkurransen, inkludert artikler i kategorien Ukraina eller en underkategori. Denne uka knelte heller ikke boten, selv om den vel hadde en pause, det var jo en bonus. Mens mange av oss skriver artikler ut fra interessefelt og sjelden viker fra dette, er det noen som synes en slik konkurranse er motiverende. Denne uka er det Verneområder i Norge som er tema. Det er ennå ikke laget rødlister til konkurransen, om noen påtar seg det, gjenstår å se. Lykke til! --Harald Haugland (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 00:31 (CEST)

Et kart med Wikidata Forekomst av satt til Landskapsvernområde med og uten bilder er her. I dette tilfelle dekker kartet ca Finnmark, men det kan flyttes til andre steder som måtte ha interesse. Det er sikkert verneområder som ikke er med her, men det skulle være en start. Haros (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 00:51 (CEST)

Wayback Machine

Jeg ser noe merkelig på Wayback Machine. Se f.eks denne arkiveringen (samme gjelder også andre arkiveringer på denne artikkelen). Man videresendes til en shoppingside, etter en "sint" melding: You have accessed an unauthorised copy of a page on this site. To access the original please click on the banner above or link below to return to the main index and select the appropriate page from the menu. If you believe you've reached this page in error please send me an e-mail (see link below).... Hvordan kan dette ha seg? Siden ble jo arkivert i sin tid - hvordan kan den nye eieren av domenet få endret arkiverte sider på denne måten? Bør vi slutte å bruke denne, og kun bruke f.eks archive.is i stedet? Ssu (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 21:28 (CEST)

Bruk heller http://webcitation.org/archive . Du må da ha arkivert manuelt selv for at det skal finnes en kopi, men du har kontroll på hva du arkiverer. Både Webcite og Wayback Machine er organisasjoner vi vet en hel del om, mens archive.is tillhører en privatperson i Praha som vi vet fint lite om. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 12. mai 2017 kl. 22:00 (CEST)

Kan man ikke søke om en nettside allerede er arkivert her? Ssu (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 22:21 (CEST)

Jeg har ikke forsøkt. Når jeg arkiverer der så legger jeg inn søkeord som jeg antar går an for andre å søke med. Om det går an å søke på url for å finne ut om noen andre har arkivert vet jeg ikke. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 12. mai 2017 kl. 23:10 (CEST)

Nettstedet er solgt og meldinga kommer fra ny eier. Ikke wayback machine sin feil. Er mulig å gå tilbake i historikken, men ser dårlig ut for lenkene. Fordelen med WM er at den arkiverer for folk, ikke som det som Dy skriver om som folk evt må gjøre sjøl. 109.247.144.11 12. mai 2017 kl. 22:36 (CEST)

Jeg bruker http://webcitation.org/archive når en nettside er en særlig viktig referanse som er viktig for artikkelen. Da har jeg et håp om om at selv om originalen forsvinner så finnes fortsatt kopien. Jeg får også tilbakemelding når jeg har arkivert og kan se hvordan kopien ser ut. Noen sider er arkivresistente, som f. eks snl.no og noen sider som proff.no får du bare skallet og ikke innholdet. Da får du vite at kopieringen ikke lykkes og du bør jo alltid se etter hvordan resultatet ble. Det er klart at Wayback Machine som kravler over nettet og høster mange versjoner av utallige sider på mange måter er viktigst. Det ligger nok mest her, men Webcite er viktig hvis du vil manuelt sikre at det finnes en kopi. Det er en ekstra jobb, men for referanser av særlig viktighet eller som jeg har mistanke om at vil forsvinne etter ikke så lang tid, er den etter min mening verdt det. Artiklene våre skal forhåpentligvis stå i veldig mange år og det er jo et problem når de originale lenkene dør. Jeg vet ikke hva som kan skje med kopier hos Webcite hvis det opprinnelige domenet skifter eier. Ny eier eier vel neppe det gamle innholdet, men jeg vet ikke hva som skjer. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 12. mai 2017 kl. 23:10 (CEST)

Jeg synes både Archive.is og Wayback er lette å bruke; lett å søke om siden allerede er arkivert, og lett å arkivere dersom den ikke er arkivert. WebCitation synes jeg virker tungvint. Får se litt hva jeg gjør. Archive.is synes også å være kraftigere enn Wayback ved at de "greier" å arkivere en del sider som Wayback ikke greier.Ssu (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 23:55 (CEST)

Enig med deg, Ssu, mener forresten huske at det var en større diskusjon rundt archive.is for noen år siden. Mener det handlet om at den arkiverte uansett om en nettside var markert for å unngå arkivering eller ikke i tillegg til at den var kommersiell? Regner med at Haros, Profoss eller kanskje Jeblad husker mer. Antar det er derfor den har flere sider enn Wayback Machine. Mvh Noorse 13. mai 2017 kl. 16:35 (CEST)

Archive.org og Webcitation.org er organisasjoner som har et juridisk holdbart grunnlag for sin aktivitet, i alle fall i USA, og som har mekanismer for vedlikehold og sletting. Archive.is er en privatperson som i hovedsak tar seg til rette med opphavsrettslig beskyttet materiale og neglisjerer alle etablerte mekanismer for aksesskontroll. — Jeblad 14. mai 2017 kl. 15:05 (CEST)

Alder på artikler, et hjertesukk

Jeg småspikker litt på embryologien om dagen, og ser tydelig hvordan Wikipedia i de første tidene i et forsøk på å få en grei dekning tok det så som så med kvalitetskravene. Jeg skrev nettopp en rimelig marginal artikkel (animalsk pol), en artikkel så obskur at den ikke engang har en artikkel på engelsk. Sammenlikne denne med den svært sentrale artikkelen cellekjerne. De to er like lange, men sistnevnte har Jeblads litt ukledelige «mangler kilder»-banner klistret tvert over hele siden, mangler illustrasjon og har i bunn og grunn ikke gjennomgått noen forbedringer siden den ble opprettet i 2006.

Har noen form for rutiner som identifiserer viktige artikler som burde vært forbedret? Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 13:24 (CEST)

Petter Bøckman må gjerne si at «mangler kilder»-banneret er ukledelig, men det fører til at artikkelens tittel automatisk føres opp på listen over artikler som mangler kilder. Dermed kan den som føler for det lete i disse listene for å finne artikler som det bør arbeides med. Dessuten forteller banneret våre lesere at vi har visse kvalitetskrav som artikkelen ikke oppfyller. Dermed kan de lese artikkelen med litt forsiktighet.

Et tema som ble tatt opp på siste Wikipedia-møte var å lage en liste over viktige artikler som bør forbedres. Kriteriet kan være mange lesere, viktig tema uansett antall lesere, at det finnes gode artikler som kan oversettes, etc. Jeg har selv laget en slik liste for meg selv øverst på diskusjonssiden min. Dette oppstod ut fra en selverkjennelse om at mine (og våre) sparsomme ressurser bør kanaliseres mot viktige temaer. Å bruke mye tid og resurser på artikler som leses av bare noen få personer i uken, synes jeg personlig ikke er så motiverende når jeg vet at finnes dårlige artikler med kanskje 200 lesere per dag. Oppfordrer Bøckman og andre til å lage slike prioriteringslister! På sikt kan kanskje slike lister forberedes og legges ut ved hvert årsskifte. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 14:06 (CEST)

Denne er ikke stubbmerket. Hadde den vært stubbmerket så ville den falt i kategorien store stubber (den er på 187 ord som er såvidt mer enn de 148 ord som er øvre grense for normal stubb), se Kategori:Stubber etter størrelse. Store stubber er det "bare" 2464 av. Hvis stubbmerket krysskobles med et søk på antall sidevisninger (cellekjerne har 9 944 sidevisninger siste år og jeg tror det er forholdsvis mye (selv om Pokemon Go har mer uten sammenligning forøvrig antall besøk kan være vanskelig som kriterium for om det er viktig å gjøre noe med artikkelen).

-- Er det mulig å krysskoble antall sidevisninger med stubbmerket og lage en rangert liste så vil jeg tro at alle stubber som er mye besøkt er viktige. I alle fall viktigere enn mye annet. Vi har omkring 90000 stubber og jeg antar at alt alle vil ha godt av en oppgradering, men for å forenkle mulighetene til å finn de viktigste stubbene går det kanskje an å gå løs på de mest besøkte?--ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 14. mai 2017 kl. 14:17 (CEST)

@Petter Bøckman: Det fantes et nokså gjennomarbeidet system for å spore artikler med vedlikeholdsmerking, og hvorvidt de ble oppdatert. Løsningen ble fjernet, og etter litt diskusjon gav jeg opp å gjøre mer med det. Det var viktigere å få på plass gele-topp-ikoner i malene enn funksjoner for å vedlikeholde artikler. — Jeblad 14. mai 2017 kl. 14:53 (CEST)

@Jeblad: Kan du (igjen) forklare dette systemet for udette systemet spore artikler med vedlikeholdsmerking og om det er mulig å koble det med antall besøk? Mvh --Pmt (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 14:58 (CEST)

@Pmt: Merkede artikler uten aktivitet, det vil si som ikke hadde redigering, ble kategorisert som forlatt. De siste malene som brukte dette ble fjernet i vinter og erstattet med gele-topp-maler. De hadde ingen kobling til besøksstatistikk.

Det har vært diskutert (helt siden 2008) å lage en form for portaler basert på trafikktall, men ikke å koble noe slikt med artikkelstørrelse. Portalene ville se ut som noe ala Spesial:Nær her, men ranket etter besøkstall og med mer tekst. — Jeblad 14. mai 2017 kl. 15:26 (CEST)

Ideen om å krysse antall visninger mot størrelse og eventuelt hvorvidt det finnes utmerkede artikler på (primært) engelsk lyder som en god ide i mine ører. Jeg er ikke teknisk nok til å lage en slik løsning selv, men jeg kan i alle fall ta en kikk på det biorelaterte innholdet. Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 17:05 (CEST)

Og ved nærmere ettertanke. Det går faktisk an på en enkel måte. Finn frem den kategorien du ønsker. Finn sidevisningstatistikken (ta en hvilkensomhelst artikkel, gå til historikk og finn sidevisningsstatistikk. Gå deretter til fanen massevisning og lim inn url til kategorien. Resultat for biologistubbene her. Når du er ferdig å fjerne stubbmerke på de artiklene som har sluttet å være stubber så kan søket gjøres omigjen og blir da mer representativt for reelle stubber. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 14. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Artikkelen celle (nr. 3 på lista) er stubbmerket selv om den er nesten 10 K, så et eller annet sted underveis har noen glemt å fjerne malen. --Harald Haugland (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 18:18 (CEST)

Kanskje, eller så er det kanskje bare såvidt basis som er beskrevet? Hva sier @Petter Bøckman:? Noe er ferdig når det er skrivet fem setninger, andre ting trenger masser mere. 109.247.144.11 14. mai 2017 kl. 19:09 (CEST)

Ser ut som om celle kan trenge litt kjærlighet, ja. Det virker som om noen har begynt på en oversettelse og forlatt den in media res. Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 19:11 (CEST)

Tenker litt det samme som 109.247.144.11. I artikkelene Vestisen og Carlsenøya vil jo det jo ikke kunne skrives så mye mer. Og med to referanser hvr i tillegg vil de jo kunne klassifiseres som GODE artikler. (Uten at jeg her vil gå inn på å diskutere innholdet i artikkelene.) Mvh --Pmt

De to hadde jeg heller stubbmerket og levd i håpet om at noen fant referanser og utvidet dem. Nå er jeg i alle fall i gang med å fjerne stubbmerkene på « Veldig store stubber» dvs artikler med mer enn 1096 ord. Det er nok en stund siden de var stubber (celle inklusive) og skal de vedlikeholdsmerkes så får det være et annet merke. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 14. mai 2017 kl. 20:06 (CEST)

Så du stubbmerker ting som det ikke kan skrives mer om fordi de ikke har nok ord, og fjerner vekk stubbmerking på artikler som mangler mye fordi de har mer enn nok ord men ikke nok innhold? Hva er logikken i det? 109.247.144.11 15. mai 2017 kl. 00:59 (CEST)

Applauderer 109.247.144.11. Kvaliteten på en artikkel kan ikke defineres med å stubbmerke. Mvh --Pmt

Stubbmerking betyr at artikler blir medlem av kategorien stubber. Det betyr som overnfor vist at de kan finnes igjen og gjøres noe med. Begge disse artiklene tåler utvidelse. Merking i alle former og fasonger er en invitt til å gjøre noe med artiklene. Særlig Vestisen har allerede fått sårt tiltrengt utvidelse fordi den fikk oppmerksomhet her. Takk til Bruker:Petter Bøckman. Vestisen har vært arbeidsplassen til veldig mange mennesker, det var en viktig inntektskilde for Norge, det var en farlig arbeidsplass og mange blei igjen. Her kunne også stått noe om hvor mange kvadratkilomenter (eller snakker vi kvadratmil?) området var på og hvor mange det nå er. Viktig område, masse å si om det, se også interwiki til engelsk. Artikkelen om Carlsenøya er over dobbelt så stor på engelsk WP så klart det er mer å si om den. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 15. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)

Jeg har tidligere foreslått at disse bannerne bør legges nederst i artikkelen, ikke øverst.--BLÆGG (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 21:36 (CEST)

Digitaliserte bilder på NTNU Universitetsbiblioteket

Jeg vet ikke om dette har vært omtalt i våre fora tidligere, men jeg oppdaget til min store glede at NTNU Universitetsbiblioteket ikke bare har digitalisert en mengde fotografier og dokumenter fra ulike tidsepoker i den høyeste oppløsning, som de fra før har indeksert på nett, men attpåtil publisert dem under en fri lisens (CC BY-SA 4.0). Jeg har bare rukket å se på noen bilder fra hjemtraktene mine, som utbyggingen av Værnes flyplass, borgerskapets hageliv på 1800-tallet, 1. mai-toget i 1946 og en slektning, men vil tro at det kan finnes mang en skatt for flere her. Erik F. 14. mai 2017 kl. 23:07 (CEST)

Hvordan er måten å gå frem for å få de til commons? --- Løken (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 00:28 (CEST)

Det ser ut til at samlingen består av rundt 1100 bilder, inkludert alle bildene som ikke er digitalisert enda. Søkeresultatene gir en mulighet til å liste opp til 200 treff per side og man kan eksportere søkeresultatene til f.eks Dublin Core, som gir en tittel, lenke til bildet beskrivelse, fotograf, dato osv. Burde være forholdsvis trivielt å lage et script som jobber seg gjennom den XML-filen, henter bildet fra ntnu.tind.io og laster det opp til Commons. TommyG (d^b) 15. mai 2017 kl. 08:00 (CEST)

Har også oppdaget disse nylig etter at jeg trodde at de ikke hadde slike. (Var en tur i Trondheim og spurte om Vitenskapsmuseets kirkekunstsamling, som er pakket ned, og ble vel da fortalt at de faktisk hadde bilder ute.) Det finnes endel interessant der, så jeg søker i alle fall i deres samling når jeg trenger historiske bilder. Vi bør absolutt få lagt inn det som er aktuelt for oss. Vinguru (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 09:05 (CEST)

@Vinguru: Se Commons:Category:Files from NTNU Vitenskapsmuseet Flickr stream. Ser ut til at det ligger mye mer igjen på Flickr som fint kan importeres til Commons. TommyG (d^b) 15. mai 2017 kl. 09:18 (CEST)

En vennlig sjel må gjerne lage et script for opplasting. Selv har jeg dessverre ikke snøring på den slags. Erik F. 15. mai 2017 kl. 14:42 (CEST)

Men fins det et bilde som er blitt lastet opp manuelt til commons slik at jeg får vite hvilke maler jeg skal sette på filen? Fant to bilder jeg vil ha til commons, ikke alle sammen ;) --- Løken (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 15:08 (CEST)

Kan du bruke dette som forbilde-bilde, Løken? André Bjerke (Beklager, jeg husker aldri hvordan jeg lenker til andre av wikiprosjektene, med kolon foran og bak osv) Kjersti L. (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 19:42 (CEST)

Husk å tagge bildet med commons:Template:LicenseReview. TommyG (d^b) 15. mai 2017 kl. 19:49 (CEST)

Dette er et godt eksempel på at det hjelper med informasjon (og mas)! Det er delvis pga undertegnedes wikipedering og stadige mas på tidligere NTNU UB-kolleger om tilgang til historiske bilder og betydningen av fri lisens, at fotograf Nils Kristian Eikeland fikk overtalt sjæfan til å legge ut bildene med cc-by-sa-lisens. Hurra for Nils Kristian! Kjersti L. (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 19:53 (CEST)

Da satser jeg på at [7] og [8] er i orden :) Takker! --- Løken (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 20:01 (CEST)

Wikidata igjen

Lenkene til Rotten Tomatoes virker ikke. Lenkene er korrekte, men man sendes en annen vei hvis man flikker på dem via wikipedia (som Jakten på Jack the Ripper).--Ezzex (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 02:18 (CEST)

Det har kanskje med denne redigeringen fra deg her å gjøre, kanskje ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 02:36 (CEST)

Nei det var noe annet.--Ezzex (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 21:39 (CEST)

Fikset. -- Stigmj (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 16:41 (CEST)

Lettere å tilføye referanser

En ting som gjør det unødig vanskelig på norsk Wikipedia er at det ikke finnes blå make-up-maler nederst på sida, sånn at man ikke må ha klisterhjerne for å huske hvordan man legger inn referanser. På andre språk er det mye lettere, f.eks. engelsk. Der er det blå «maler» man kan trykke på som er lette å fylle inn. Hvorfor kan dette ikke gjøres lettere for norske brukere? Det ville gjort det lettere å legge inn referanser, i stedet for «Eksterne lenker», «Kilder», «Litteratur» osv. Dermed ville norsk Wikipedia blitt mye enklere og mer lik Wikipedia på andre språk. Bruker:Carsten R D Diskusjon. 15.05.2016 23:49 (CEST)

Slå på VisualEditor og WikitextEditor og bruk citoid. — Jeblad 15. mai 2017 kl. 23:54 (CEST)

Takk for tipset! Hvordan gjør jeg det? Carsten R D 16. mai 2017 kl. 00.03 (CEST)

Wikitexteditor er en betafunksjon, skru den på under instillingene under «Ny wikitekstmodus». VE er vel på som standard, trykk «rediger» istedenfor «rediger kilde». Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2017 kl. 00:04 (CEST)

Takk. Skal prøve meg fram ved en senere anledning. Men hvorfor ligger det ikke under «rediger» som jeg er vant til å bruke? Foreslår at noen legger det der også. Bruker:Carsten R D 16. mai 2017 kl. 00:14 (CEST)

Funker WisualEditor nå for tiden da?) Pmt (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 00:20 (CEST)

Fungerer helt fint for meg på alle sider i hovedrommet. Det skal være to knapper for å redigere siden hvis VE er aktivert, en som sier «rediger» som åpner VE og en som sier «rediger kilde» som åpner den gamle editoren. Med mindre man har skrudd den av under instillingene eller ikke har JS på (eller at den ikke laster), så skal den fungere fint. Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2017 kl. 00:26 (CEST)

Ok, må være noe med mitt oppsett. MvhPmt (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 00:34 (CEST)

Kan dette bildet brukes i en bok:

Dette bildet har en cc-by-sa 2.5-lisens, MEN det må ikke lastes opp på Commons, pga Frankrikes strenge restriksjoner. Jeg tolker lisensen slik at bildet KAN brukes i en kommersiell bok, hvis fotograf krediteres, men det er bare en ønsketolkning. Noen som vet helt sikkert? La Grande Arche de la Défense Kjersti L. (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 14:58 (CEST)

Stemmekveg

Jeg oppfordrer alle som stemmer ved administratorvalget å diversere sine stemmer noe, enten ved å bruke muligheten for motstemme - eller for å la være å stemme på enkelte kandidater. De som slenger inn for-stemmer til alle kandidater kan lett oppfattes som umælende stemmekveg.--BLÆGG (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 23:10 (CEST)

Bekymringen for hva man blir oppfattet som i den slags kretser, er vel ikke den mest relevante avveiningen i en slik avstemning. Vinguru (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 20:14 (CEST)

Å si det man mener i form av en stemme har ingen ting med verken kveg eller å være umælende, tvert om. Å skulle stemme mot sin egen overbevisning for å «diversifisere» stemmene strider mot hele formålet med en avstemning som er å stemme akkurat slik men selv mener er riktig. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 17. mai 2017 kl. 20:24 (CEST)

Dette er strengt tatt ikke en avstemming, men en evaluering. Som evaluering fungerer det ikke, det er en sementering av eksisterende maktstrukturer. 176.11.171.74 17. mai 2017 kl. 20:46 (CEST)

Feil på forsiden

Under aktuelt hevdes det at Molde domkirke brant ned i 1885. Det kan umulig stemme. Møre bispedømme er langt yngre enn dette, så det kan ikke ha vært noen domkirke i Molde i 1885 - det må eventuelt stå Molde kirke.--BLÆGG (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 17:12 (CEST)

@BLÆGG: Mal:Mai 17. Jon Harald Søby (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 17:34 (CEST)

Har ikke tilgang til å redigere - dypbeskyttet.--BLÆGG (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 17:36 (CEST)

@BLÆGG: Aah, det tenkte jeg ikke på. Har endra den til bare «Molde kirke» nå. Jon Harald Søby (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 18:16 (CEST)

Se eiendom og bokhylla i betaversjon

I tilfelle det er andre her inne som ikke kjenner disse strålende nettstedene: Jeg anbefaler kartverkets se eiendom, med veien videre til gamle grunnbøker og panteregistre. Anbefaling nr. to: Nasjonalbibliotekets «Bokhylla» er tilgjengelig i en betaversjon, som bl.a. tillater nedlasting av PDF-er, med utskriftsmuligheter: beta-bokhylla Enjoy! Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 16:19 (CEST)

Dette er strålende nettsteder. Jeg er storforbruker av Bokhylla (nb.no) og kan anbefale både den og seeeiendom.no.

-- Jeg er storforbruker av den "gamle" versjonen av Bokhylla. Har nå sett på betaversjonen og ble veldig skuffet. Den kullsvarte sørgeranda rundt boka var det første.

-- Videre var det nesten håpeløst å få sidene jeg skal lese til riktig størrelse. Beta-versjonen var ikke lesvennlig.

-- Nedlastingsmulighetene er dårligere enn i den gamle versjonen. I nåværende versjon (nb.no) kan jeg laste ned en eller flere sider ved å oppgi sidetall i bøker og aviser som er frigjort til det (f eks norske offentlige dokumenter som stortingsproposisjoner og NOU-er og aviser som er frigitt), med den nye må du laste ned hele dokumentet.

-- En viktig funksjon for Wikipedia ser ikke ut til å finnes i beta. nb.no har en knapp for å lage en referanse på Wikipedia og den lager teksten {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv: bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget ; avgitt til Justis- og politidepartementet desember 1994 | isbn = 8258302973 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010400024 | side = }} som kan limes rett inn i mellom referansetaggene våre (<ref> </ref>) skriv inn sidetall og vips er hele referansen ferdig produsert

I dag ikke bare leser jeg, men jeg søker også inne i bøkene. Det er i dag enkelt. I beta-versjonen så ser det ikke ut til å være mulig å søke inne i boka du har åpnet. Den gir deg et søk, men det er det du søkte etter for å finne boka og søket ser ikke ut til å kunne endres.

-- De problemet som betaversjonen har fikset er at nåværende versjon laster ned et diskusjonsprogram som heter Disqus og dette tar mye maskinkapasitet og går jevnlig svært tregt og det blir verre jo flere bøker du åpner samtidig ved 10-20 bøker skaper Disqus reelle problemer.

-- Dette var en skuffelse og jeg går nok ikke over til beta-versjonen, men holder meg til den som nå er standard. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 10. mai 2017 kl. 17:35 (CEST)

Se eiendom synger visstnok på siste verset (faktisk er det vel snakk om et ekstranummer). Etter hva jeg har hørt, så er det Norgeskart.no for alle penga nå. Hvorvidt den er enda en av disse produksjonssatte betaene er usikkert. Ters (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 21:20 (CEST)

Tror den nye versjonen av NB.no blir bra. Jeg også synes den svarte rammen rundt gir dårlig leseopplevelse og også der tekst blir presentert med brun(!!!) skrift blir feil. Det er en knapp for å gi tilbakemeldinger på. Jeg har gitt tilbakemelding på dette og manglende mal. Og fikk en hyggelig e-post med tilbakemelding om at de skulle se på dette. OG jo flere som melder tilbake om det som står er nevnt nå... så lettere er det vel å få korrigert. Den gamle versjonen vil jo uansett forsvinne før eller senere. Og takk til Kjersti L. for tips. Mvh --Pmt (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 23:01 (CEST)

Viss bare flash blir valgrfritt. Foretrekker html, er enklere. 109.247.144.11 11. mai 2017 kl. 00:30 (CEST)

Vi har jo veldig mange artikler som lenker direkte til en bok på Bokhylla.no/NB. Jeg antar disse vil fungere også med den nye versjonen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2017 kl. 08:45 (CEST)

Jeg har ikke tenkt å forsvare betaversjonen av bokhylla, men til Dyveldi: Det er mulig å søke i det dokumentet du har åpnet. Det er to mangler: 1. ordet/termen du opprinnelig søkte på, er ikke "highlighted"/markert, såvidt jeg kan se, og 2. Teksten for å søke i det åpne dokumentet er villedende. Det står "Nytt søk" nederst på skjermen. Ved å klikke på dette, får man opp muligheten "Søk i dette objektet". Kjersti L. (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 08:48 (CEST)

Eriks spørsmål er viktig. Erfaringer med «fornyelse» av andre slike baser er høyst blandet, for å si det pent... Wikimedia Norge bør etter min mening rette en formell henvendelse til bokhylla-folkene, for å forsikre seg om at funksjonene/lenkene vi er avhengig av videreføres sømløst. (At bokhylla får tilbakemeldinger fra enkelt-wikipedianere er bra, men det er vel ikke sikkert alle slike henvendelser blir fulgt opp...) Kimsaka (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 10:50 (CEST)

Tiltredes. Vinguru (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 12:04 (CEST)

For å lage kildehenvisninger i VisualEditor/WikitextEditor; anta at du har en åpen artikkel i Wikipedia, og at du har åpnet en bok i Bokhylla. Klikk på «mer informasjon» i høyremargen til boka, pek på «varig lenke», åpne kontekstmenyen (typisk med høyre mustast), og velg «kopier lenkeadrese». Du har nå lenka i på «clipboard». Klikk der der du vil sette inn referansen i artikkelenpå Wikipedia, klikk «Angi kilde», sjekk at «Automatisk» er valgt, lim inn lenka i tekstruta, og klikk «Generer». Etter noen sekunder er en referanse generert, hvoretter du klikker «Sett inn». Referansen har den sedvanlige formen i løpende tekst og blir seende ut som nedenfor. Istedenfor å klikke på «Angi kilde» og så videre for å lage referansen kan du trykke [ctrl]+[shft]+[k], trykke [ctrl]+[v] og [retur], og så [retur] en gang til. — Jeblad 11. mai 2017 kl. 12:12 (CEST)

^ Hofstad, Knut (1. januar 1990). Ordbok for tekstbehandling. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200029719. 

Såvidt jeg kan se så lastes ikke Disqus ved vanlig uinnlogget bruk av Bokhylla. (Logger en inn så kan andre tjenester startes.) — Jeblad 11. mai 2017 kl. 12:32 (CEST)

Kartverkets se eiendom fungerer ikke særlig godt med citoid, men den kommer opp med en minimal kildemal. Du kan søke opp en gateadresse, klikke på riktig sted i lista, gå til ruta inne på kartet, og kopiere lenka «vis mer informasjon om eiendommen». Oppgir du denne lenka til Citoid får du en lenke på formen som er noe mangelfull. Selv med så få data har den en skrivefeil! Det er også mulig å lage referanser rett til teiger i kartet og disse er like fattige på data. De genererte referansene er nedenfor. — Jeblad 11. mai 2017 kl. 12:41 (CEST)

^ «Matrikkel informasjon». www.seeiendom.no. Besøkt 11. mai 2017. 

^ «Se eiendom». www.seeiendom.no. Besøkt 11. mai 2017. 

Takk for utfyllende informasjon! Spesielt til Jeblad, for informasjon om ref. fra betabokhylla til WP. Kjersti L. (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 12:48 (CEST)

Angående zoom og pan inne på Bokhylla. Pek på sidene og dra de til riktig plass, og bruk scrollehjulet på musa til å sette riktig størrelse. Det er nok ikke så vanlig å flytte rundt på innhold inne på sider på dette viset, men det finnes en del steder hvor en gjør det. — Jeblad 11. mai 2017 kl. 13:43 (CEST)

Det er det med zoom og pan som er det håpløse. Ikke alle bruker mus. Uten det skjener det avgårde til uforutsette steder. Behold html og menybaren over vinduet. Ikke lek gjemsel og "gjett hvor du er havna". Flash er også noe som ofte er utdatert på offentlige maskiner. Hva skjer om html er vekk da? 109.247.144.11 11. mai 2017 kl. 17:21 (CEST)

Jeg tar gjerne innspillene over videre med vår kontaktperson på Nasjonalbiblioteket. Er det flere innspill? Jeg samler opp og sender 18. mai. Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 15:19 (CEST)

Referansene er viktige, de må kunne kopieres til Word. Det er der mye av arbeidet med en tekst foregår før den publiseres. En del av de ferdiglagede referansene må også bearbeides. zoom og pan var håpeløst, både med mus og med fingre på nettbrett. Disqus lastes ned samme hva du gjør. På noen maskiner så får du beskjed «Disqus seems to be taking longer than usual. Reload?» og andre steder så får du beskjed om at et langvarig script kjører og har muligheten til å "drepe" skriptet og da virker det. Nå fant jeg den andre søkeruta, takk, og i begge tilfelle blir søkestrengen highlighted. Når jeg nå forsøker å se etter metadato om boka jeg har funnet så ser jeg jo at det er heller ikke et brukervennlig grensesnitt. Når du forsøker å få teksten opp i leselig størrelse så spiser ramma over og under bildet opp så mye plass at selv i fullskjermvisning blir ikke bildet bra. Jeg har meldt fra til NB det første jeg så i går. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 11. mai 2017 kl. 21:01 (CEST)

Svaret fra Nasjonalbiblioteket er at referanse-tagene kommer. De har bare ikke rukket alt ennå. De takker dessuten for innspill og kommentarer her og per epost. Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 13:32 (CEST)

Ådnamarka skole

Denne artikkelen har et langt avsnitt om Andrea som er multifunksjonshemmet. Det er vanskelig å være negativ til denne historien, men jeg liker ikke helt at denne historien får såpass stor plass i en artikkel om en vanlig barneskole. Noen perspektiver? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2017 kl. 21:27 (CEST)

Kikket raskt innom artikkelen tidligere i dag, og var svært fristet til å redusere den kraftig. Mye som jeg ikke helt greier å se hører hjemme i en artikkel om en skole der. --TorbjørnS (ʦ) 18. mai 2017 kl. 22:17 (CEST)

Sjekket norske og svenske aviser. Seksjonen om henne i artikkelen har 11 referanser, men det er i hovedsak blogger og sosiale medier. Det finnes 2 avisartikler som bruker hennes fulle navn, den ene i Bergensavisen (både på papir og som web-artikkel og er brukt i artikkelen) og den andre i Bygdanytt fra 2013. I tillegg siteres en annen artikkel på web-fra Bygdanytt i artikkelen, men der står ikke hennes fulle navn.

-- Enn så forbilledlig arbeidet til læreren er og dette er et fantastisk arbeid som her gjøres og vises frem, så er allikevel dette én enkelt elev og artikkelen dreier seg om en hel skole. En lærers arbeid med én elev skal som hovedregel ikke få omtale i en artikkel om en skole. Seksjonen hører ikke hjemme i en artikkel om skolen. Eleven er et levende menneske og skal ikke vises frem som et arbeid utført av en lærer. Dette blir helt feil fokus, eleven skal vurderes som person og ikke som prestasjon.

-- Eleven kvalifiserer ikke til egen artikkel av flere grunner, bl. a. manglende pressedekning (3 avisartikler i små lokale aviser er svært lite) og kanskje viktigst at hun er veldig mange år for ung og så unge barn er forsvarsløse, kan ikke bestemme selv og vi skal ikke bidra til å eksponere dem på nettet. 12-åringer skal ikke ha egen artikkel på Wikipedia med mindre de er veldig veldig berømte. Selv (Justin Bieber fikk ikke egen artikkel på engelsk før han var 14 og på norsk da han var 15 og et halvt. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 18. mai 2017 kl. 22:48 (CEST)

Helt enig. Andreas historie slik den framstilles her er ikke stoff for et leksikon. Colliekar (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 22:57 (CEST)

Tok ut hele seksjonen, dette klarer jeg ikke å sitte rolig å se på eller vente med. Retten til et privatliv er en menneskerett og gjelder også for 12-åringer. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 18. mai 2017 kl. 23:04 (CEST)

Klok beslutning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2017 kl. 23:27 (CEST)

Patruljeringsetterslep - buddhisme

Det henger stadig igjen noen artikler fra april, blant annet store endringer i Buddhisme uten bruk av kilder. Noen der ute som kan se om dette er OK eller hva det er. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2017 kl. 11:51 (CEST)

Særlig denne endringen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2017 kl. 12:21 (CEST)

Noen grunn til at man ikke bare setter denne endringen til patruljert, uten større seremonier? Mulig vi har litt forskjellige standarder for hva som skal til for å merke noe som patruljert, men siden endringen 1) Ikke er vandalisme, 2) Ikke introduserer dårlig språk, og 3) Ikke åpenbart senker artikkelkvaliteten, så er det vel bare å merke den som patruljert? Jeg mener, hva er alternativet: Tilbakestille endringer gjort i god tro av en ny bidragsyter? Hilsen Kjetil_r 21. mai 2017 kl. 12:40 (CEST)

Patruljert. De to første endringene brukeren har gjort var patruljert og dette var den tredje. Artikkelen har 4 referanser så å kontrollere hva som er riktig, galt eller noe midt i mellom er vel ikke akkurat så lett å få til. Artikkelen er vedlikeholdsmerket, men kunne kanskje vært merket med viktig opprydding, den trenger sårt til mere referanser. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. mai 2017 kl. 13:32 (CEST)

Kjetil_r: Ja si det. Uten noen form for kjennskap til temaet og mangel på kilder er det vanskelig å vurdere hva dette er. Grov vandalisme er lett å få øye på. Redigeringen så forsåvidt seriøs ut, men når det mange omskrivinger og tilføyelsene gjennom hele artikkelen blir jeg alltid litt skeptisk. Nuvel, kanskje det er jeg som legger listen for høyt. Religion er uansett et følsomt tema så artikkelen trenger gjennomgang og skikkelige kilder hele veien gjennom. Nyt våren. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2017 kl. 15:52 (CEST)

Jeg deler din skepsis når det gjøres så omfattede endringer og synes dette er av de vanskelige hvor det kanskje ikke er en fasit, men når artikkelen er så gjennomgående uten referanser blir det vanskelig å si hva som er bra, første eller andre versjon. Eller for den sakens skyld, kommende versjoner. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. mai 2017 kl. 19:41 (CEST)

Jeg synes det er enklere med endringer punkt for punkt, da er det også letter å ta en stikkprøve og sjekke mot EN og DE WP. Men bevares, trolig var dette en grundig og velinformert redigering, jeg har lagt melding til bidragsyteren og oppfordret til å legge inn kilder.Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2017 kl. 21:52 (CEST)

Omdirigering fra standardsortering?

En type omdirigeringer som jeg har hatt nytte av på andre språkversjoner, men som vi ikke bruker i noen utstrekning her, er omdirigeringer fra standardsortering (av typen Olsen, Ola). Praktisk der du i farten kun husker et etternavn, om det er noe som gjelder andre enn meg. Fordelen med å legge det inn som en egen omdirigeringsside er at du får opp autoforslag i søkeboksen etter hvert som du skriver det inn.

Jeg går ut ifra at dette eventuelt må være en botjob, og at det ikke er umulig å maskinelt opprette omdirigeringssider ved å bruke standardsorteringen som alt ligger inne på målsidene. Høres dette fornuftig ut, og i tilfelle er det noen botførere som er interessert? Mvh --Ooo86 (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 15:24 (CEST)

Jeg er for. Boten må huske å ta med kun Standardsortering som har med komma. --- Løken (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 15:25 (CEST)

JA og tusen takk for glimrende idé. Før boten kjøres ønsker jeg en liten melding på Torget slik at alle kan få forhåndsvarsel om at overvåkningslistene kommer til å bli lange den natta. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 18. mai 2017 kl. 18:32 (CEST)

Jeg er for. Mvh Pmt (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 19:39 (CEST)

Det er jeg for at skal gjøres. @Dyveldi: Det er en knapp på overvåkningslisten for fjerning av bot-redigeringer. (Sånn bare for tilfellet at du ikke hadde oppdaget det) Haros (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 19:59 (CEST)

Da gjenstår det eventuelt å finne noen som kan og vil kjøre en slik botjobb.. mvh --Ooo86 (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 23:03 (CEST)

Dere vet at standardsortering ikke er det samme som invertert navn? — Jeblad 18. mai 2017 kl. 23:20 (CEST)

Ja, i en automatisk jobb vil noen omdirigeringer ikke bli helt samsvarende på grunn av spesialtegn som er endret i sorteringen, mellomnavn som er utelatt, eller feil eller andre særegenheter i den sorteringsnøkkelen som er lagt inn. Likevel bør de aller fleste bli korrekte, og tross avvik kan omdirigeringen fortsatt være til hjelp. Som nevnt over er det behov for noen andre enn meg til å gjøre en botjobb, for jeg har ikke tekniske forutsetninger for å gjøre det. Jeg foreslo å benytte standardsorteringen for det så enkelt ut, men om det må lages mange vanskelige unntak i koden eller det kan gjøres lettere med et annet utgangspunkt, må de som kjører boter gi tilbakemelding på det. For eksempel en lignende botjobb som ble kjørt på svensk Wp for en del år siden ([9]) ser ut til å ha brukt standardsorteringen til artikkelen som basis. Kanskje var ikke det noen feilfri eller teknisk elegant løsning, men poenget med forslaget mitt var at resultatet i alle fall var til hjelp for meg. mvh Ooo86 (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 09:50 (CEST)

Reglene som ble brukt for å lage «defaultsort» er ikke slik at de kan inverteres. Det er for eksempel ikke klart om «Aage» skal skrives om til «Åge» eller beholdes som den er. — Jeblad 19. mai 2017 kl. 10:07 (CEST)

Riktig, det. I slike tilfeller vil man være nødt til å bare lage omdirigeringen slik sorteringen står. Nå ligger Åge Aleksandersen rent faktisk inne med standardsorteringen Aleksandersen, Åge, men ville det være et problem om Aleksandersen, Aage omdirigerte til Åge Aleksandersen? Jobben er så stor at den eventuelt må gjøres med bot, og da får vi en mindre andel omdirigeringer som er mindre nyttige. Spørsmålet er hvor problematisk man synes det er. Omdirigeringer er «billige» og skadepotensialet er lite. Husk også at noen faktisk kan tro at Åge heter Aage, og med fordel kan henvises til Åge. Andre vet kanskje ikke hvor de har spesialtegnene sine, og kan ha en nytte av en omdirigering skrevet på samme form som standardsorteringen? Men, igjen, jeg skal hverken avgjøre eller gjennomføre dette alene. mvh --Ooo86 (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 10:49 (CEST)

(marg) Har dere tenkt på hva som skal eventuelt gjøres med dobbeltoppføringer? Det er ingen ting som hindrer noen i å legge inn samme tekst i "standardsortering/defaultsort" i flere artikler. Hvis noe slikt skal gjøres må det nok gjøres en innsamling (fra XML-fila tenker jeg) og resultatene må gjennomgås for å verifisere at alt settes til å peke korrekt før man setter en bot i gang med en slik masseoppretting av omdirigeringer. -- Stigmj (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 19:38 (CEST)

Jeg er ikke helt overbevist om at dette er en god idé. Det betyr vel at du i søkefeltet må lete gjennom alle som heter Andersen for å finne Andersen Bygg og andre artikler som starter med Andersen.--Avilena (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 19:56 (CEST)

Helt konkret så vil det bli en endring fra 9 treff til 273 treff. Nå er «Andersen» tilstrekkelig spesifikt for å finne det en ønsker, etter en slik endring er søket underspesifisert. Det skal bare et par tegn til for å få det tilstrekkelig spesifikt. — Jeblad 23. mai 2017 kl. 21:43 (CEST)

Oslo Freedom Forum

Denne uken går Oslo Freedom Forum av stabelen i Oslo. Under konferansen vil et tyvetalls inviterte menneskerettighetsaktivister komme til Oslo og holde foredrag. Jeg har en dialog med arrangøren rundt å få tilgang til foto fra konferansen. Om ting går som planlagt vil alle bildene som tas bli sluppet på fri lisens. De fleste av deltakerne ha biografier på en eller flere av Wikipedia-prosjektene. Jeg har satt opp en prosjektside med oversikt over deltakerne og et par lenker til mer informasjon. Om noen har lyst å se over biografiene, oppdatere wikidata m.m. er det bare hyggelig. Toresetre (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 23:18 (CEST)

Nok et glimrende tiltak fra Tore! --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2017 kl. 09:07 (CEST)

Signerer Erik d.y.. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 17:44 (CEST)

Arkivering av Nybegynnerforumet

Er det på tide å begynne å starte arkivering av Wikipedia:Nybegynnerforum? De eldste trådene nærmer seg å bli 3 år gamle. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 16. mai 2017 kl. 06:37 (CEST)

Det er i hvert fall på tide å endre navn på forumet. Det havner mange spørsmål på torget som med fordel kunne vært stilt der hadde det ikke vært for at man ikke vil stemples som nybegynner. Pål N. (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 14:42 (CEST)

Pål N. dette er det jeg ikke har skjønt (en av mange ting jeg lurer på). Forumet er tydelig merket som et nybegynnerforum, men flere erfarne brukere poster til dels ganske avanserte spørsmål der. Har noen en forklaring på hvorfor? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 25. mai 2017 kl. 10:35 (CEST)

@Dyveldi: Jeg har opprettet arkiv nå og i første omgang arkivert 2014 og 2016. Det var ingen innlegg der i 2015. Har også laget arkivskap, men tror det muligens ikke er satt opp helt riktig. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 10:12 (CEST)

Tusen takk Anne-Sophie Ofrim. Det var noen svære arkiveringer. Bør vi nå få botarkivering? I så fall hvor lenge bør innleggene ligge og hvor mange bør det til en hver tid være igjen? Det har jo vært litt sporadisk hvor ofte nybegynnerne melder seg, som du sier ingen i 2015. Det bør jo til enhver tid ligge igjen noen spørsmål som viser bruken, men kanskje ikke så mange at det blir en utfordring å lese det hele. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 25. mai 2017 kl. 10:35 (CEST)

@Dyveldi: Ja, botarkivering er nok bedre. Vi kan jo begynne med å la innleggene ligge i 1 måned, f.eks.? Migrant har forresten fikset oppsettet slik at det skal være riktig nå. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 17:58 (CEST)

For hjelp til arkivering og hvordan gjøre det se siden Hjelp:Arkivering og dens maler med veiledninger. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 21:33 (CEST)

@Anne-Sophie Ofrim: Jeg tenker også at en måned er ok, men det bør ikke bli alt for få eksempler på spørsmål. Er det ok om nedre grense er 5 (eller 3) tråder så det er litt eksempler å lese på? Det er så varierende hvor ofte det kommer innlegg i forumet. Det bør jo ikke være tomt i perioder og det er kjekt at det ligger eksempler på hva nybegynnere spør om.

-- Det er også ett og annet feilplassert innlegg i forumet og jeg tenker at en og annen gang kan de utnyttes til å få variasjon og fornyelse av spørsmålene. Jeg gjorde det forsøk med denne redigeringen. Bruker:Telaneo missforstod litt hva jeg holdt på til jeg fikk vist frem hva jeg mente så vi gikk litt frem og tilbake først. Jeg vet ikke om dette er en god idé, men jeg tenker at vi skal ha høy terskel for å godta noe som et spørsmål og helst gi en eller annen form for fornuftig svar.

-- @Migrant: - Takk, jeg har forsøkt meg og er spent på hvordan det går. Må jeg opprette en egen side for arkiv 2017 også? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 25. mai 2017 kl. 22:59 (CEST)

@Dyveldi: Tror kanskje parameterverdien på archive = ble noe feil så sant arkivet ikke skal arkiveres på en brukerside da ? Ellers så det greit ut. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 23:24 (CEST)

Takk, bedre nå, vi får se i natt, boten har vel nattlige runder? ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 25. mai 2017 kl. 23:38 (CEST)

Ja det får en vel si... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 00:09 (CEST)

Så flott, ser at boten tok en del der i natt. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 07:01 (CEST)

Stor takk for tålmodig veiledning fra Migrant. Blir det en neste gang så behøver jeg kanskje ikke spørre om hvordan (nå er jeg en litt "erfaren" nybegynner i arkivering på WP). Nå gjelder det å fortsette den gode jobben med å ta vare på de nybegynnerne som dukker opp i forumet (og andre steder). ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 26. mai 2017 kl. 09:15 (CEST)

Wikidata-lister og navneartikler

Det har tidligere vært diskutert om automatiske lister fra Wikidata skal inkluderes i artikler. Jeg liker idéen, men det er kanskje litt prematurt fortsatt. Et eksempel på hvordan slike lister kan genereres er navneartikler. Jeg har lagt til en slik liste under Diskusjon:Sindre, men er fortsatt usikker på om dette er et kurant sted å legge en slik liste. Noen andre som har fundert på dette? ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 00:02 (CEST)

Jeg har brukt slike lister, f.eks Bruker:pmt/tArkitekter og Bruker:Paaln har jo en flott liste over astronauter. Og jeg mener de allerede kan opprettes slike i hovedrommet. Mvh Pmt (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 12:11 (CEST)

Det er noen småting som bør fikses før dette bør legges ut i hovedrommet, bl.a. at datoene fremkommer i norsk format og mulighet for å gjøre den innledende teksten skjult. Noen som har kompetanse til å bidra her? ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:23 (CEST)

Ikke noe for hovedrommet. Listen over alle Sindrene viser med all tydelighet at en slik liste skal ikke få fylle opp en artikkel om et navn. Det vil også bare føre til en haug med problemer for brukerne med å redigere i artikkelen. Det kan lages lenker i seksjonen for «Eksterne lenker» til slike søk og så kan den interesserte brukeren selv søke.

-- Slike lister tror jeg derimot vil være veldig nyttige for underprosjektene å kunne lage i prosjektrommene. Legg merke til alle de røde lenkene med norske Sindrer som har artikkel på andre språk. En fin måte å sjekke ut hva som finnes om et tema på andre språk og eventuelt fylle hull på norsk WP.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Dyveldi (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er fullt mulig å begrense antall oppføringer i disse listene og at det er de mest relevante artiklene som tas med ved at man bruker linkcount som sorteringskriterie. Det er heller ikke alle felter som bør være med i en liste i hovedrommet. Sjekk hvordan jeg har gjort dette nå på Diskusjon:Sindre. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 14:42 (CEST)

Trenger den å være så bred? --- Løken (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 14:54 (CEST)

Målet linkcount sier veldig lite om relevans, det sier noe om hvorvidt skribenten har satt opp lenker til artikkelen og ikke minst om det er brukt en navigasjonsmal. Et mål som faktisk sier noe om viktigheten til en biografi er antall referanser normalisert mot tekstens størrelse, men dette tallet er feil for gamle artikler. En skal også være klar over at det er mye feillenking på navn, og at et feillenket navn ofte ranker veldig høyt. Mange biografier om kjente og viktige personer er faktisk foreldreløse, og vil da helt mangle innkommende lenker. Hvis oppføringer begrenses til de som har artikler på dette prosjektet så vil fornavnet «Per» gi rundt 700 oppføringer [(født OR død) insource:/'''Per /(søk)], «Henrik» rundt 300 [(født OR død) insource:/'''Henrik /(søk)], og «Knut» rundt 500 [(født OR død) insource:/'''Knut /(søk)]. Hvis alle prosjekter tas med så vil antall treff bli vesentlig flere.

Legg til at utvalget som lages med løsningen er nokså uforståelig for folk flest, og det er en invitt til frustrasjon og frafall av brukere. Det er ikke noen løsning å fjerne teksten som forklarer brukere at deres redigeringer vil bli overskrevet, for det vil bare øke frustrasjonen.

Løsningen er ikke annet enn en demo, og burde ikke vært tatt ibruk i det omfanget som har skjedd. — Jeblad 20. mai 2017 kl. 15:50 (CEST)

Jeg har stilt spørsmål på Wikidata om det er mulig med egendefinert tabellbredde. Jeblad tar feil her, linkcount er ikke antall lenker til artikkelen i hovedrommet på gjeldende språk, men antall lenker til prosjekter. En artikkel som er oversatt til 30 språk vil da komme høyt opp på listen, mens artikler som bare finnes på norsk vil havne i bunn. Dette er selvsagt ikke en vitenskapelig korrekt måte å rangere artiklene, men det er en nokså god indikasjon på hvilke artikler som er mest relevante. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 15:55 (CEST)

Spiller ingen rolle om det er sitecount, for det gjør kun at internasjonalt kjente personer slår gjennom. Det vil i praksis si politikere og idrettsfolk. Personer som kun er kjent innenfor et språk, eller som kun opptrer på ett språk, vil i liten grad bli omtalt på andre språk.

Det grunnleggende problemet er at listene inne i navneartikler er kurerte, mens det denne botten lager er automatiserte uttrekk. Når nowiki lager en liste om «Per» så er det personer som dette prosjektet vurderer som relevant, ikke hva andre prosjekt vurderer som relevant. Denne vurderingen er kurering av listens innhold. Når en bruker går inn i artikkelen for å redigere så er det for å kurere listen, og når han gjør det vil botten uten skrupler overstyre alle endringer.

Det botten gjør er å etterape en funksjonalitet for automatiserte querries som var planlagt for Wikidata. Dette ville gitt uttrekk som så kunne blitt brukt for forskjellige formål. Typisk ville det vært «kvinnelige biskoper», «transseksuelle vinnere av ESC», og «kommuner med mer enn 5000 innbyggere». Dette er ikke kurerte eller statiske utvalg, det er endelige sett som endrer seg over tid. Men whatever… — Jeblad 20. mai 2017 kl. 16:21 (CEST)

For all del, idealene må vi kunne definere for å ha noe å strekke oss mot, men vi har neppe veldig mange slike navneartikler hvor vanlige redigeringer har frembragt bedre lister enn det man ville få med å bruke linkcount (langt derifra for mitt tilfeldige eksempel). Ergo ville man ved å gå over til automatiserte lister få et bedre resultat for flertallet av artikler, selv om det er klart at man neppe ville få mange norske treff på de veldig internasjonale navnene som Thomas, Daniel, Roger etc. Imidlertid, de generelle innvendingene mot å bruke data fra Wikidata direkte i artikler er ikke å kimse av, selv om vi på sett og vis har brutt barrieren ved å hente data til infobokser. Derfor mener jeg dette fortsatt er prematurt og må modnes frem. Som tråden her viser er funksjonaliteten lite kjent, og det er nødvendig at flere bidragsytere blir fortrolig med den og får øvelse i å bruke den utenfor hovedrommet. Når det nå åpnes for å kunne redigere Wikidata direkte fra infobokser formoder jeg at det heller ikke er så langt frem før vi kan redigere Wikidata direkte fra slike tabeller. Det vil selvsagt revolusjonere arbeidet med å komplettere Wikidata og kanskje også være det siste hinderet for å bruke slike lister i hovedrommet. En løsning i en overgangsfase er å generere tabellen utenfor hovedrommet og lime den inn i navneartikkelen. Her er for øvrig et annet eksempel på hva man kan anvende en slik liste til. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:01 (CEST)

Fikk svar nå på dette med bredde, det er ikke lagt inn mulighet for å egendefinere tabellbredden, men en workaround er å legge alt inn i en ny tabell hvor man definerer bredde, sjekk Diskusjon:Sindre. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 21:22 (CEST)

Alle navnelister er nå manuelt kurerte, alt arbeidet som er lagt ned i dem vil forsvinne med denne løsningen. Infobokser er ikke sammenlignbare, for infoboksens utvalg av parametre representerer et kurert utvalg. — Jeblad 20. mai 2017 kl. 21:33 (CEST)

Jeg er enig med Jeblad her. Automatiske lister kan være fine som arbeidsgrunnlag og kanskje i noen veldig spesifikke tilfeller, men jeg tviler sterkt på at det vil bli veldig aktuelt eller omfattende å bruke disse i hovednavnerommet. -- Stigmj (diskusjon) 27. mai 2017 kl. 00:49 (CEST)

Endring av overskrift

Jeg har skrevet en artikkel jeg gjerne vil endre overskrift på. Hvordan går jeg frem for å gjøre dette eller kontakte en bruker som kan gjøre det? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vibekegullhaug (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Under arkfanen «mer» oppe til høyre finnes et menyvalg «flytt». Bruker du denne kan du flytte siden til nytt navn. — Jeblad 26. mai 2017 kl. 20:21 (CEST)

takk :) Da skal jeg prøve det — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vibekegullhaug (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) Siden sist noen redigerte på siden klarer jeg heller ikke å forandre på den øverste biten med tekst. Hvordan kan dette ha skjedd og hva gjør jeg for å kunne redigere i hele dokumentet? --Vibekegullhaug (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 20:39 (CEST)

Orker Vibekegullhaug å beskrive hvor i artikkelen du klikker og om du klikker på rediger eller rediger kilde? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 26. mai 2017 kl. 20:57 (CEST)

Hei igjen. Jeg fikk det til ved å gå inn på rediger kilde. Tidligere tror jeg det har vært mulig å bare klikke på rediger?--Vibekegullhaug (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 21:12 (CEST)

Kan være at den ene bare er midlertidig litt treg å laste ned. Det er to forskjellige måter å redigere på. Litt smak og behag hvilken folk liker å bruke. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 26. mai 2017 kl. 21:21 (CEST)

Infoboks

Er det noen som kan fjerne dødsdatoen i infoboksen til Ragnar Johannessen? Han levde i beste velgående senest i dag. Takk skal dere ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 14:21 (CEST)

Hva jobbet han med? Han var jo ikke heltidspolitiker så lenge, så artikkelen bør kunne utvides litt. --Harald Haugland (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 14:40 (CEST)

Han ble utnevnt til kemner i 1968, men vet ikke hvor lenge han var i den stillingen. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 16:22 (CEST)

Et lite praktisk spørsmål om sitater

Skal/bør man skrive i «kursiv» når man siterer?--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 00:34 (CEST)

Er nok med «». Det skal i alle fall ikke være både «» og kursiv samtidig. --- Løken (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 00:47 (CEST)

Jeg syns å huske at stilmanualen sa at man ikke skulle bruke både anførselstegn og kursiv sammen, siden det blir som smør på flesk, med mindre originalsitatet faktisk brukte kursiv. Det kan hende jeg tar feil, siden jeg ikke finner det igjen. Uansett oppgir stilmanualen at anførselstegn skal brukes for sitering i løpetekst, uten å bruke kursiv i sitatet og nevner det ikke under seksjonen for kursiv. Jeg vil vel derfor tro at det er unødvendig med kursiv. Telaneo (Diskusjonsside) 29. mai 2017 kl. 00:50 (CEST)

Det er 100 % feil å bruke det sammen, og da har språkrådet anbefalt hermetegn. --- Løken (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 00:58 (CEST)

Hvis man bruker malen {{Sitat}}

Sitat-teksten skrives inn her

Navn Navnesen

så kommer det i anførstelstegn og kursiv. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 01:13 (CEST)

Ja, det er jo egentlig feil, men hvis hermetegnene kan beskrives som et bilde for sitatboksen kan det vel godtas. --- Løken (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 01:33 (CEST)

Det har egentlig vært en fordel å skrive kursiv, spesielt sitater som ligger midt inn masse ordinær tekst. Virker som begge former brukes.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 04:28 (CEST)

Ser ut som om {{sitat}} ble satt opp med italic og uten sitattegn. Senere ble sitattegn lagt til, uten at italic ble fjernet. Dermed har malen fått dobbelt opp. En av dem bør fjernes. — Jeblad 29. mai 2017 kl. 04:42 (CEST)

Tror kanskje jeg ville gått for å bevare kursiv, men også publikasjoner, album m.m. skrives i kursiv.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 05:03 (CEST)

Oppfatter sitat-malen til å ta noen kunstneriske friheter som jeg ikke har allverden til meninger om. Selv har jeg gått over til å bruke blockquote-funksjonen, som typografisk sett vil være det mest riktige (men mindre fancy) uansett. Se Oliver Effersøe for noen eksempler; det tar seg også godt ut på mobil. Erik F. 29. mai 2017 kl. 11:40 (CEST)

Jeg synes malen {{sitat}} er direkte harry, og bruker den aldri. Som Erik foretrekker jeg heller <blockquote></blockquote>. Hilsen Kjetil_r 29. mai 2017 kl. 11:47 (CEST)

Jeg har også stort sett benyttet blockquote, men det hadde vært bra om det fantes en norsk mal (evt om sitatmalen gir oss det samme som blocquote). Petter Bøckman (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 14:05 (CEST)

Signerer Petter Bøckman vedrørende forslag at sitatmalen gir det samme som blocquote. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 15:02 (CEST)

Jeg bruker gjerne sitat-malen med høyrejustering, men liker ikke de stor anføreslestegnene. Unødig når det er i en boks.

Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2017 kl. 23:56 (CEST)

Det norske folks frihet og selvstendighet er for meg Grunnlovens første bud, og jeg mener å følge dette bud og å vareta det norske folks interesser best ved å holde fast ved den stilling og den oppgave som et fritt folk ga meg i 1905.

Fra kong Haakons tale i juli 1940, hvor han avviser Stortingets tilråding til abdikasjon.

Det kan være lurt å holde en del sitatbruk fra hverandre. Den ene er eksakt sitat som del av et argument i løpende tekst. Da bruker vi sitattegn (anførselstegn). Den andre er meningssitat som normalt skal være på ny linje og med sitatstrek, og med ny linje til meningssitat fra neste person. Vi bruker ikke denne formen, men den er veldig vanlig i aviser og andre journalistiske arbeider. Den tredje er parafrase som vi bruker nokså mye. Da bør egentlig det opprinnelige sitatet stå i referansen, men det slurves en del med dette.

En variant av den første formen er å bruke det eksakte sitatet for å formidle noe en person er kjent for, slik som kong Haakons nei som er vist ute til høyre. Hvis en mener at sitatet er en del av brødteksten i artikkelen, så er det nesten alltid best å sette det med anførselstegn i teksten eller med q-taggen. Det samme gjelder med blockquote-taggen, men i tillegg så siterer en ganske sikkert for mye og bør bruke en parafrase.

Hvis en bruker et sitat med sitattegn (eller annen merking som impliserer et sitat) så bør det oppgis en referanse. Egentlig burde parseren være slik at den automatisk merker sitater som mangler referanser med {{tr}}. — Jeblad 31. mai 2017 kl. 00:32 (CEST)