Transfett

Transfett, også kalt transfettsyre, er en type fler- eller enumettet fett. Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet som mennesker får i seg gjennom kosten i dag blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer.

Transfett er verken nødvendig for kroppen eller godt for helsen.^{[trenger referanse]} Tvert imot har transfett blitt funnet å øke faren for å utvikle koronar hjertesykdom og kreft.^{[trenger referanse]} En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50 % til 75 % større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier.^[1]

Kjemisk sett er transfett bygget opp av de samme grunnstoffene som ikke-transfett, men molekylene har forskjellig form. Utgangspunktet er umettet fett som herdes ved at man addererer hydrogengass til dobbeltbindingene. I et molekyl med dobbeltbindinger kan hydrogenatomene befinne seg enten på samme side – cis, eller hver sin side – trans, av dobbeltbindingen.

Eksempel – alkenetet but-2-en:
               H     H                              H        CH3           
cis:            C = C                trans:          C = C ´
          CH3 ´       ` CH3                     CH3 ´      H

I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Matvarer som inneholder transfett

Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen
Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende
Bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk (særlig produkter med lang holdbarhetsdato)
Suppeposer og sauseposer
Visse peanøttsmør (hydrogenerte vegetabilske oljer)
Noen typer erstatningskaffefløte (ikke-melkebasert)^[1]

Margarin har i mange år vært pekt på som en matvare som inneholder mye transfett, spesielt sammenlignet med meierismør. Dette stemte tidligere, hvor den industrielle herdingen av vegetabilske oljer førte til at at de gode fettsyrene ble omdannet til transfett. Nå finnes det nyere metoder å fremstille margarin på, og margarin inneholder ikke transfett i Norge i dag.^[2]

Referanser

^ ^a ^b CNN, Sandee LaMotte. «Alzheimer's risk may be 75% higher for people who eat trans fats». CNN. Besøkt 24. oktober 2019.
^ Tor Claudi, Tore Berg Julsrud, Margrethe Aulie og Sven Grotdal (2010). «Nasjonale kliniske retningslinjer Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling.». Bestillingsnummer IS-1689. Helsedirektoratet og Diabetesforbundet: 17. «Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett.»

Eksterne lenker

(en) Trans fatty acids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening om transfett i norsk kosthold
Corporate InGREEDients (Amerikansk dokumentar om sammenhengen mellom kosthold og sykdom, med fokus på transfett og hydrogenerte oljer)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[:0-1] CNN, Sandee LaMotte. «Alzheimer's risk may be 75% higher for people who eat trans fats». CNN. Besøkt 24. oktober 2019.

[2] Tor Claudi, Tore Berg Julsrud, Margrethe Aulie og Sven Grotdal (2010). «Nasjonale kliniske retningslinjer Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling.». Bestillingsnummer IS-1689. Helsedirektoratet og Diabetesforbundet: 17. «Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett.»

[1]

[2]