Vardal Idrettsforening
Vardal | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vardal Idrettsforening | |||||||||||||||||||||||||||||
Stiftet | 18. aug. 1918 | ||||||||||||||||||||||||||||
Nettside | vardal | ||||||||||||||||||||||||||||
Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
Kallenavn | VIF | ||||||||||||||||||||||||||||
Hjemmebane | Vardal idrettspark | ||||||||||||||||||||||||||||
Liga | 5. divisjon, avd. 1 (2022) | ||||||||||||||||||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
Sted | Gjøvik | ||||||||||||||||||||||||||||
|
Vardal Idrettsforening (stiftet 18. august 1918) er en tradisjonsrik breddefotballklubb i Gjøvik. Klubben er en moderklubb for samarbeidslaget Gjøvik Fotballforening.
Tabellen
[rediger | rediger kilde]# | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Valdres | 20 | 17 | 1 | 2 | 106–23 | 83 | 52 | |
2 | Skreia | 20 | 15 | 3 | 2 | 86–35 | 51 | 48 | |
3 | Vind | 20 | 15 | 1 | 4 | 85–31 | 54 | 46 | |
4 | Redalen | 20 | 13 | 2 | 5 | 76–38 | 38 | 41 | |
5 | Follebu | 20 | 8 | 2 | 10 | 49–52 | −3 | 26 | |
6 | Nordre Land | 20 | 6 | 2 | 12 | 44–72 | −28 | 20 | |
7 | Ringsaker | 20 | 4 | 7 | 9 | 40–57 | −17 | 19 | |
8 | Dokka | 20 | 5 | 3 | 12 | 36–80 | −44 | 18 | |
9 | Toten 2 | 20 | 5 | 2 | 13 | 32–64 | −32 | 17 | |
10 | Moelven | 20 | 4 | 3 | 13 | 30–76 | −46 | 15 | |
11 | Vardal | 20 | 3 | 4 | 13 | 28–84 | −56 | 13 | |
0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |||
Kilde · |
Divisjonsutvikling
[rediger | rediger kilde]Divisjon | Årstall | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | ||||||||||||||
Eliteserien | ||||||||||||||||||||||||||||||
1. divisjon | ||||||||||||||||||||||||||||||
2. divisjon | ||||||||||||||||||||||||||||||
3. divisjon | ● | ● | ● | |||||||||||||||||||||||||||
4. divisjon | ● | ● | ● | ● | ● | |||||||||||||||||||||||||
5. divisjon | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ||||||||||||||||||||||||
6. divisjon | ● |
Historie
[rediger | rediger kilde]Det var svensken Fredrik Andersson og Nils Brufladt som var initiativtakere til stiftelsesmøtet på Hunndalskafeen. Andersson ble valg til den første formannen.[1] Navnet ble Hunndalen Idrettsforening. To år senere ble det omdøpt til Vardal IF.
Cuplaget
[rediger | rediger kilde]Fotball har vært drevet siden starten – og før krigen gjorde Vardal seg faktisk "bemerket" i cupen et par ganger. Debuten i norgesmesterskapet fant sted i 1929 og endte i andre runde.
Det samme gjentok seg året etterpå. Først slo klubben Skeid 5-1 i første runde foran 700 tilskuere på hjemmebane. I neste runde ble det langtur. Vardal trakk Rollon fra Ålesund, det var som å bli bedt om å dra til månen.
Reiseruta ble utarbeidet i samarbeid med Fotballforbundet, og en stor forsamling spente patrioter tok farvel med heltene ved avreise fra Folkets Hus. I jubileumsnummeret av "aktiv" i 1978 er reisen bekrevet i minste detalj. Oppmann, Viktor Tande, leverte 18 håndskrevne sider om den strabasiøse og minnerike ferden.
Kampen var uavgjort ved ordinær tid. En feilplassert dommer – ifølge referatet – fikk ikke med seg at Rollons indre venstre stod offside da han lagde seiersmålet fem minutter før andre ekstraomgang var slutt. Vardal tapte 2-3 og fikk ikke den omkampen på hjemmebane de en stund hadde håpet.
Fullsatt Myra
[rediger | rediger kilde]Myra var alltid fullsatt i disse åra. I ny cuprunde, denne gangen i 1932, kom 1400 tilskuere for å se oss møte Drammens Ballklubb. Vardal slet seg til 3-3 i sin grasbanedebut borte i første runde. Foran et rekordstort publikum hjemme tapte klubben imidlertid omkampen 2-3.
De store sportslige prestasjonene gjennom historien er få. De fleste vil hevde at KM-gull i klasse A i 1936 fortsatt rager høyest. Dette var en serie som bestod av kretsens beste lag. Kapp var motstander i den siste og avgjørende kampen, og det så dårlig ut for Vardal. Da det gjenstod et kvarter av kampen ledet Kapp 3–1. Men VIF hadde som mål å bli mestre og snudde oppgjøret i sluttminuttene – sluttresultat: 4-3 til Vardal. Den sesongen hadde klubben både Raufoss, Gjøvik/Lyn, Fremad og Kapp bak oss på tabellen, ikke dårlig av en småklubb som oss?.
Dét dagens pensjonistgenerasjon snakker høyt om stadig, er derimot cuptriumfen over Vålerenga i 1948. Roar Olsen lagde kampens eneste mål og Knut Martinsen stod som en vegg i målet.
Hunndølingene var hese i dagevis etterpå – og cupfeberen herjet foran andre runde. Men nok en gang ble Drammens Ballklubb for sterke. Spenningen ble også for stor for de største patriotene. Thorbjørn Slåtten tilbrakte visstnok mesteparten av denne kampen bak sportshytta.
Ny giv
[rediger | rediger kilde]Åra som fulgte var fulle av hverdager. Men i 1963 stod vår egen grasbane ferdig. En ny generasjon var i kjømda – ett år etter at snora var klippet, tapte juniorlaget knepent borte mot Fredrikstad i juniorcupens kvartfinale.
Det store løftet for A-laget kom et snaut tiår etterpå igjen. Nå var stikkordet kursing av ledere og trenere. Stjernespekkede Strømsgodset var på besøk i andre cuprunde i 1971 og slo oss 8-2. Men kunnskap gir makt. I 1975 slo klubben først ut Raufoss deretter kom Mjøndalen på besøk. Etter et dramatisk oppgjør røk klubben ut med tap 3-4.
Nå hadde klubben selvtillit. I 1976 ble A-laget kretsmestre i 4. divisjon, og rykket opp. Sentral i alle disse åra var Normann Olsen, som oppmann og trener. På banen hadde klubben kjernen av juniorene som nesten hadde banket Fredrikstad.
Ungt og lovende
[rediger | rediger kilde]Det tok imidlertid aldri av. Kjernen i A-laget hadde passert de 30 – en opprydning i A-stallen ble gjort etter nedrykket i 1977.
Vardal ble hetende "unge Vardal" – og slik ble det i 10 år. Talentene fantes, men de forsvant hele tida. På 80-tallet ble det derfor hvert år en kamp om å bli i 4. divisjon. I 1988 stod klubben uten juniorlag – det var kroken på døra. Vardal rykket ned etter en elendig sesong.
Fem år trengte klubben for å komme tilbake. Med en olympisk deltaker i skihopp og en eks keeper som trener, Bent Tomtum og Erik Månum, rykket Vardal opp igjen.
90-tallet ble vårt tiår og Even Tajet ble for Vardal hva Drillo var for landslaget. Samme stil og samme gode resultat; Vardal rykket opp i 2. divisjon i 1999, noen år tidligere ville klubben ha kalt det en sensasjon (sitat slutt fra Olstads artikkel)
Etter noen varible i 3.divisjon tok Vardal og erkerivalene i SK Gjøvik Lyn en avgjørelse om å gi plass for overbyggingsklubben Gjøvik FF, med en meget god gruppe unge spillere som investering. En 94-årgang er på vei, og klubbens seniorlag endte i samarbeid med GFF2 på 6.-plass i avd 2, 4 div i 2010 og spiller dermed i forsterket 4.div i 2011.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norske skiløpere. Oslo: Skiforlaget - Erling Ranheim. 1955. s. 794.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted