For ei lita veke sidan vart eg merksam på ei liste hjå Anettes bokboble. Lista heiter 1001 Children's Books You Must Read Before You Grow Up. Eg som arbeider i barnehage, og hamstrer barnebøker over ein lav sko fant denne lista ytterst interessant.
På lista finner ein ei salig blanding av gammalt og nytt, alt frå Elsa Beskow og Astrid Lindgren til Neil Gaiman og Stephenie Meyer. Med min kronologiske hjerne blir ikkje ei liste komplett utan litt redigering, men når publikasjonsår og alfabetisering er på plass blir lista lagt ut her på bloggen.
Eg ser fram til å lese meir frå denne lista. Utfordringar er spennande, og når eg overfladisk gjekk gjennom lista har eg lest mellom 10 og 30 bøker frå lista. Med tanke på kor mange bøker det er på den er det ikkje for mange eg har lest. Om du er interessert allereie nå finner du lista HER!
Har du lest nokon bøker frå denne lista?
XOXO
Søk i denne bloggen
Viser innlegg med etiketten bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bøker. Vis alle innlegg
mandag 23. juni 2014
søndag 4. mai 2014
Langhelg må utnyttas
I helga har eg og lillebror (som teknisk sett er 20 år og 7 cm høgare enn meg) vore i Oslo og besøkt lillesøster (på nesten 25). Me har vore på museer (Forsvarsmuseet og Teknisk museum), vore i Holmenkollen og Vigelandsparken, åte middag ute, og hatt det generelt veldig greit. Som alltid bur eg på Hotell Bristol i Kristian IV's gate, og det er like herleg kvar gong.
Ein intern spøk i denne trioen på tur (og i familien) er at eg trenger ikkje fleire bøker. Bror min hevder kvar gong me er ute i lag at sjølvsagt har han hyrt inn sikkerhetsvakter utanfor kvar bokhandel. Likevel fekk eg innvilga besøk både hjå Norli Universitetsgata og Tanum Karl Johan.
Nå er det back to reality, og eg er heima igjen. Herleg å vera vekke, men eins eiga seng er som regel best.
Håper dykk har hatt ei kjekk og grei helg.
XOXO
Ein intern spøk i denne trioen på tur (og i familien) er at eg trenger ikkje fleire bøker. Bror min hevder kvar gong me er ute i lag at sjølvsagt har han hyrt inn sikkerhetsvakter utanfor kvar bokhandel. Likevel fekk eg innvilga besøk både hjå Norli Universitetsgata og Tanum Karl Johan.
Nå er det back to reality, og eg er heima igjen. Herleg å vera vekke, men eins eiga seng er som regel best.
| To Siri Hustvedt-bøker |
| To meget nye bøker av kjente MBP-vinnere |
XOXO
onsdag 23. april 2014
Lydbok på CD eller app?
Min nye aviskjærleik heiter Aftenposten. I mange år har eg lest VG med stor interesse, men etter fleire forsider og oppslag som vitner om visse vekeblad (som ingen innrømmer at dei les, men alle veit kva som står i) har det blitt mindre og mindre VG-lesing. På hotellet "mitt" i Oslo kan du lese Aftenposten gratis til frukosten, og det er ein gode eg liker.
For eit par dager sidan kom Aftenposten med artikkelen Lydboksalget på CD stuper. Eg kan med handa på hjartet seie at lydbøker på CD er noko eg svært sjelden kjøper. Med svært sjelden meiner eg at dei siste ti åra har eg kun kjøpt lydbøker til mi mor i presang (eksempelvis Åsa Larsson og Agatha Christie), og til meg sjølv har eg kjøpt barnebøker (eksempelvis Thorbjørn Egner og Anne Cath. Vestly). I mitt tilfelle handler det om at eg ynskjer ikkje å ha bøker i bokhylla som eg ikkje kjem til å lese meir enn ei gong. På det settet er eg nok litt kresen, men bokhyllene mine er likevel overfylte og det fins minst 50 bøker eg ennå ikkje har lest.
Det er ikkje mange åra sidan eg starta å høyre på lydbøker. Mi lillesyster vaks opp med barnetimen på morgonradio, då var det ofte Anne Cath. Vestly det gjekk i. Eg er tre år eldre, og las heller bøkene på det tidspunktet. Det tok fleire år før eg høyrte det på lydbok. Ho fekk og Knerten-kassetter (ja, kassetter) i bursdags- og julepresang og det var ikkje sjelden den koselige stemmen til Vestly kom ut av rommet til lillesyster. Som vaksen er det som sagt ikkje så mange åra sidan starten min på lydbøker, og i dag kan eg godt høyre ei god lydbok. Mitt problem med lydbøker på CD er at det ofte tar for lang tid. Då eg las Barnepiken for nokre år sidan starta eg med den på lydbok (sjølv om eg har to utgåver i bokhylla), men eg avslutta den i bokformat fordi det tok for lang tid. Det beste syns eg er å høyre krimbøker. Med min pysete sjel passer det fint å ikkje ha moglegheit til å hoppe over skumle ting.
Eg har ingen problem med å forstå at lydboksalget stuper. I dag har dei fleste smarttelefon, og eg har ikkje mindre enn tre apper som støtter lydbøker (og det til tross for at eg ikkje er sikker på om eg liker lydbøker!). Då eg fekk walkman til jul for godt 20 år sidan var det store greier. Discman var enda betre, men då måtte du og dra med deg CD-ane. Det er ikkje få musikk- og lydbok-CDer eg og syster mi har dratt med oss rundt på biltur. Med smarttelefon og godt nett har du tilgang til eit heilt bibliotek. Er lydboka lasta inn treng du ikkje nett for å spele den av eingong. Eg har eigt ein digispiller. I utgangspunktet syns eg digibok var noko stort tull for du måtte jo ha ny spiller for kvar bok, men så kom digikortet. Det var ein slik spiller eg hadde som ein kunne ha digikort til. Eg fant aldri kjemien med den, og ga den vekk i premie.
Lydbokapp på smarttelefonen syns eg derimot er genialt. I artikkelen står det at USA har hatt sterk vekst i det digitale lydbokmarkedet. Det er nettopp dette eg vil fram til. Min mest brukte lydbokapp heiter verken Lydbokforlaget eller Ordflyt, den heiter Audible. Audible er eit systerselskap frå Amazon, og du kan bruke same innloggingsinformasjon begge steder (stort pluss). Dei har eit variert utvalg, masse nyheter og tilbud over ein lav sko. Eg kan kjøpe ei lydbok hjå Audible, gå gjennom heile betalingsprosessen, og eit minutt etterpå laste den ned på telefonen (med nett sjølvsagt). Når boka er lasta ned kan du slå av nettet om du ynskjer, og høyre boka overalt. Det er vel ikkje mange i dag som går langt frå heimen utan telefonen på innerlomma.
Norske nettbokhandlere er langt frå klar for nedlastbare lydbøker, men det jobbes iherdig. Dessverre er prisene framleis for stive (syns eg) til at eg kjøper norske lydbøker. Gje meg heller katalogen til Audible og eg blir blakk. Då føler eg hvertfall at eg har fått meir for pengane!
Kva er ditt forhold til lydbøker? CD eller app?
XOXO
For eit par dager sidan kom Aftenposten med artikkelen Lydboksalget på CD stuper. Eg kan med handa på hjartet seie at lydbøker på CD er noko eg svært sjelden kjøper. Med svært sjelden meiner eg at dei siste ti åra har eg kun kjøpt lydbøker til mi mor i presang (eksempelvis Åsa Larsson og Agatha Christie), og til meg sjølv har eg kjøpt barnebøker (eksempelvis Thorbjørn Egner og Anne Cath. Vestly). I mitt tilfelle handler det om at eg ynskjer ikkje å ha bøker i bokhylla som eg ikkje kjem til å lese meir enn ei gong. På det settet er eg nok litt kresen, men bokhyllene mine er likevel overfylte og det fins minst 50 bøker eg ennå ikkje har lest.
Det er ikkje mange åra sidan eg starta å høyre på lydbøker. Mi lillesyster vaks opp med barnetimen på morgonradio, då var det ofte Anne Cath. Vestly det gjekk i. Eg er tre år eldre, og las heller bøkene på det tidspunktet. Det tok fleire år før eg høyrte det på lydbok. Ho fekk og Knerten-kassetter (ja, kassetter) i bursdags- og julepresang og det var ikkje sjelden den koselige stemmen til Vestly kom ut av rommet til lillesyster. Som vaksen er det som sagt ikkje så mange åra sidan starten min på lydbøker, og i dag kan eg godt høyre ei god lydbok. Mitt problem med lydbøker på CD er at det ofte tar for lang tid. Då eg las Barnepiken for nokre år sidan starta eg med den på lydbok (sjølv om eg har to utgåver i bokhylla), men eg avslutta den i bokformat fordi det tok for lang tid. Det beste syns eg er å høyre krimbøker. Med min pysete sjel passer det fint å ikkje ha moglegheit til å hoppe over skumle ting.
Eg har ingen problem med å forstå at lydboksalget stuper. I dag har dei fleste smarttelefon, og eg har ikkje mindre enn tre apper som støtter lydbøker (og det til tross for at eg ikkje er sikker på om eg liker lydbøker!). Då eg fekk walkman til jul for godt 20 år sidan var det store greier. Discman var enda betre, men då måtte du og dra med deg CD-ane. Det er ikkje få musikk- og lydbok-CDer eg og syster mi har dratt med oss rundt på biltur. Med smarttelefon og godt nett har du tilgang til eit heilt bibliotek. Er lydboka lasta inn treng du ikkje nett for å spele den av eingong. Eg har eigt ein digispiller. I utgangspunktet syns eg digibok var noko stort tull for du måtte jo ha ny spiller for kvar bok, men så kom digikortet. Det var ein slik spiller eg hadde som ein kunne ha digikort til. Eg fant aldri kjemien med den, og ga den vekk i premie.
Lydbokapp på smarttelefonen syns eg derimot er genialt. I artikkelen står det at USA har hatt sterk vekst i det digitale lydbokmarkedet. Det er nettopp dette eg vil fram til. Min mest brukte lydbokapp heiter verken Lydbokforlaget eller Ordflyt, den heiter Audible. Audible er eit systerselskap frå Amazon, og du kan bruke same innloggingsinformasjon begge steder (stort pluss). Dei har eit variert utvalg, masse nyheter og tilbud over ein lav sko. Eg kan kjøpe ei lydbok hjå Audible, gå gjennom heile betalingsprosessen, og eit minutt etterpå laste den ned på telefonen (med nett sjølvsagt). Når boka er lasta ned kan du slå av nettet om du ynskjer, og høyre boka overalt. Det er vel ikkje mange i dag som går langt frå heimen utan telefonen på innerlomma.
Norske nettbokhandlere er langt frå klar for nedlastbare lydbøker, men det jobbes iherdig. Dessverre er prisene framleis for stive (syns eg) til at eg kjøper norske lydbøker. Gje meg heller katalogen til Audible og eg blir blakk. Då føler eg hvertfall at eg har fått meir for pengane!
Kva er ditt forhold til lydbøker? CD eller app?
XOXO
mandag 21. april 2014
Post påskelektyre
I dag burde eg jo hatt eit digert innlegg om Charlotte Brontës 198-årsdag, men om eg framleis blogger om to år så tar eg feiringa då. Sitatet frå Goodreads i dag er som følger: I am no bird; and no net ensnares me: I am a free human being with an independent will. Påskeferien min ebber sakte, men sikkert ut, og dette har vore ferien med stor F. Eg har ikkje vore verken på fjellet, i utlandet eller ved sjøen, men med late dager, mange boksider og Hercule Poirot på tv så blir det deilig.
Eg hadde ikkje store planer om påskekrimmen. Krim har eg lest sidan midten av februar ca, og har foreløpig fått litt nok. Mogleg eg leverer tilbake krimbøkene eg har på iPaden frå ebokbib og finner på noko anna, må tenke litt på det. Ferien starta fredag før palmesøndag, og lørdag morgon fant eg ikkje mindre enn 954 titler hos ebokbib. Det veks stadig vekk! Susanne Kaluzas Mammarådet vart lest på eit par timer, og med det var leselysten vekka igjen. Søndag leste eg Johan Theorins Gravrøys. Begynte på ettermiddagen og var ferdig til leggetid. Spennande og skummelt! Mandag var eg og mor ein tur på SUS og leverte teikneseriepermer til barneavdelingen, og på Kvadrat ein tur. Eg fekk aller ærbødigst lov til å ta ein tur på bokhandelen (intern spøk i familien), og nyinnkjøpte Godt nok for de svina av Anita Krohn Traaseth vart lest same dag. Langfredag las eg ferdig andre bok om George Smiley, Mord av klasse, og påskeaften las eg Lucinda Rileys Den italienske jenta. Eg og ebokbib er blitt fryktelig gode venner!
Innimellom har eg høyrt Aldous Huxleys Brave New World via audible, og den vart eg ferdig med i går. Eg har slitt litt med George Smiley. Eg syns ikkje det er så spennande som omslaget vil ha det til, og langfredag las eg Mord av klasse og Alberte og Jakob på same tid. Eit kapittel i den eine, og eit kapittel i den andre heilt til John le Carre var ferdig. Utmerka lesemetode! Sidan eg har vore ein frykteleg dårleg lesesirkeldeltaker dei siste månadene har eg i dag gjort ein innsats og lest ferdig Alberte og Jakob.
Så det var min påskelektyre. Lite krim i grunnen, men då kan eg spare både Jakob Melander og Jo Nesbø til ein anna dag. Har du lest noko i påska?
XOXO
Eg hadde ikkje store planer om påskekrimmen. Krim har eg lest sidan midten av februar ca, og har foreløpig fått litt nok. Mogleg eg leverer tilbake krimbøkene eg har på iPaden frå ebokbib og finner på noko anna, må tenke litt på det. Ferien starta fredag før palmesøndag, og lørdag morgon fant eg ikkje mindre enn 954 titler hos ebokbib. Det veks stadig vekk! Susanne Kaluzas Mammarådet vart lest på eit par timer, og med det var leselysten vekka igjen. Søndag leste eg Johan Theorins Gravrøys. Begynte på ettermiddagen og var ferdig til leggetid. Spennande og skummelt! Mandag var eg og mor ein tur på SUS og leverte teikneseriepermer til barneavdelingen, og på Kvadrat ein tur. Eg fekk aller ærbødigst lov til å ta ein tur på bokhandelen (intern spøk i familien), og nyinnkjøpte Godt nok for de svina av Anita Krohn Traaseth vart lest same dag. Langfredag las eg ferdig andre bok om George Smiley, Mord av klasse, og påskeaften las eg Lucinda Rileys Den italienske jenta. Eg og ebokbib er blitt fryktelig gode venner!
Innimellom har eg høyrt Aldous Huxleys Brave New World via audible, og den vart eg ferdig med i går. Eg har slitt litt med George Smiley. Eg syns ikkje det er så spennande som omslaget vil ha det til, og langfredag las eg Mord av klasse og Alberte og Jakob på same tid. Eit kapittel i den eine, og eit kapittel i den andre heilt til John le Carre var ferdig. Utmerka lesemetode! Sidan eg har vore ein frykteleg dårleg lesesirkeldeltaker dei siste månadene har eg i dag gjort ein innsats og lest ferdig Alberte og Jakob.
Så det var min påskelektyre. Lite krim i grunnen, men då kan eg spare både Jakob Melander og Jo Nesbø til ein anna dag. Har du lest noko i påska?
XOXO
torsdag 3. april 2014
Rivertonprisen 2013 til Gard Sveen
| Kilde: Forlagssiden |
Juryen begrunner tildelinga med dette:
Gard Sveen presenterer i denne debuten den spesielle, kontroversielle og samtidig dyktige politietterforskeren Tommy Bergmann som prøver å finne en sammenheng mellom et drap sommeren 2003 og et skjelettfunn fra 2.verdenskrig. Den spennende og svært innholdsrike handlingen berører flere ulike temaer, blant annet en lite belyst del av norsk krigshistorie, nemlig likvideringer. I tillegg til selve krigshistorien mestrer forfatteren å beskrive nære mellommenneskelige relasjoner. Han tegner troverdige portretter av karakterer i store vanskeligheter, med sterke dilemmaer og nærmest umulige valg. Han har dessuten valgt å la sin politietterforsker skille seg vesentlig ut ved å ha karaktertrekk det er vanskelig å forstå, uten at vi tar avstand fra ham, men tvert imot ser fram til å bli bedre kjent med ham.Det er første gong sidan 1997, då Jo Nesbø vant med Flaggermusmannen, at Rivertonprisen har gått til ein debutant. Nå er det bare å hive seg rundt, og faktisk lese boka. Mogleg påskekrim for meg dette.
XOXO
mandag 17. februar 2014
Mine anbefalinger til Mammut 2014
I år har eg gjort eit val. Det kjem ikkje til å kome ei einaste Mammut-bok over min dørterskel. Eg har rett og slett verken penger til det, eller plass i bokhyllene. Når det er sagt så vil eg jo gjerne at andre skal lesa det eg syns var bra, og derfor har eg funne fram nokre anbefalingar.
Nr. 9: Julian Barnes - Fornemmelse for slutten (link til min anmeldelse)
Denne intense romanen følger Tony Webster, en middelaldrende mann, mens han innhentes av en fortid han aldri har tenkt spesielt mye på. Booker-vinnaren frå 2011 er full av gode sitater, og sjølv med sine knappe 150 sider får den fram bodskapet sitt.
Nr. 22: Gunnhild Corwin - Idas dans
Idas dans trenger ingen nærmere beskrivelse. En av de største suksesser de siste årene i norsk bokbransje. En bok om å holde motet oppe, drømmene levende og kjærligheten sterk. Gunnhild Corwins bok om dottera Idas kamp mot kreft har eg lese tre gonger, og tårene triller like mykje kvar gong. Det er ei sår bok om ei tenåringsjente som dessverre ikkje får leve, men samtidig er det ei bok som bevitner kor mykje kjærleik og omtanke det fins i oss mennesker. Dette er ei bok som har ein eigen plass i mitt hjarte.
Nr. 124: Jussi Adler-Olsen - Journal 64 (link til min anmeldelse)
Fram til 1950-årene ble "upassende" kvinner deportert til øya Sprogø, der misbruk og tvang var hverdagskost. Avdeling Q får en svært komplisert sak. Fjerde bok i serien om Avdeling Q har eg nettopp høyrt på lydbok, og den danske forfatteren kan sakene sine.
Nr. 152: P.D. James - Døden kommer til Pemberley (link til min anmeldelse)
Englands krimdronning leker med genrene og gjenskaper Jane Austens univers fra "Stolthet og fordom" i sin nye roman. Min favoritt-Austen er ikkje Stolthet og fordom, og eg var skeptisk til denne romanen. Det gjekk fort over då eg kom inn i boka, og rettssaker kan vera meget spanande å lese om. Boka er og filmatisert, og vist på TV i jula, og det var meget bra lagd.
Camilla Läckberg har heile tre bøker om Erica Falck på Mammut-lista; Isprinsessen (#1), Tyskerungen (#5) og Englemakersken (#8). Favoritten blant dei tre er Englemakersken (nr. 166 i katalogen) (link til min anmeldelse). Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Er de ofre for en forbrytelse eller har de forsvunnet frivillig? Den foreløpig siste boka om Erica Falch las eg for to år sidan, og det er ein av dei beste. Boka veksler mellom fortid og nåtid, og då eg på eit punkt visste meir enn politiet syns eg det var storveis.
Nr. 191: Johan Theorin - Skumringstimen (link til min anmeldelse)
En liten gutt forsvinner på Öland i 1972. Tyve år senere får guttens mor en telefon fra sin far, som har fått en slitt barnesko i posten. Då eg høyrte denne på lydbok gjorde eg det til og frå jobb. Johan Theorin kan sakene sine, og på veg til jobb vart det så skummelt at eg måtte stoppe sykkelen og hoppe til neste kapittel.
Godt mammutsalg!
XOXO
Nr. 9: Julian Barnes - Fornemmelse for slutten (link til min anmeldelse)
Denne intense romanen følger Tony Webster, en middelaldrende mann, mens han innhentes av en fortid han aldri har tenkt spesielt mye på. Booker-vinnaren frå 2011 er full av gode sitater, og sjølv med sine knappe 150 sider får den fram bodskapet sitt.
Nr. 22: Gunnhild Corwin - Idas dans
Idas dans trenger ingen nærmere beskrivelse. En av de største suksesser de siste årene i norsk bokbransje. En bok om å holde motet oppe, drømmene levende og kjærligheten sterk. Gunnhild Corwins bok om dottera Idas kamp mot kreft har eg lese tre gonger, og tårene triller like mykje kvar gong. Det er ei sår bok om ei tenåringsjente som dessverre ikkje får leve, men samtidig er det ei bok som bevitner kor mykje kjærleik og omtanke det fins i oss mennesker. Dette er ei bok som har ein eigen plass i mitt hjarte.
Nr. 124: Jussi Adler-Olsen - Journal 64 (link til min anmeldelse)
Fram til 1950-årene ble "upassende" kvinner deportert til øya Sprogø, der misbruk og tvang var hverdagskost. Avdeling Q får en svært komplisert sak. Fjerde bok i serien om Avdeling Q har eg nettopp høyrt på lydbok, og den danske forfatteren kan sakene sine.
Nr. 152: P.D. James - Døden kommer til Pemberley (link til min anmeldelse)
Englands krimdronning leker med genrene og gjenskaper Jane Austens univers fra "Stolthet og fordom" i sin nye roman. Min favoritt-Austen er ikkje Stolthet og fordom, og eg var skeptisk til denne romanen. Det gjekk fort over då eg kom inn i boka, og rettssaker kan vera meget spanande å lese om. Boka er og filmatisert, og vist på TV i jula, og det var meget bra lagd.
Camilla Läckberg har heile tre bøker om Erica Falck på Mammut-lista; Isprinsessen (#1), Tyskerungen (#5) og Englemakersken (#8). Favoritten blant dei tre er Englemakersken (nr. 166 i katalogen) (link til min anmeldelse). Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Er de ofre for en forbrytelse eller har de forsvunnet frivillig? Den foreløpig siste boka om Erica Falch las eg for to år sidan, og det er ein av dei beste. Boka veksler mellom fortid og nåtid, og då eg på eit punkt visste meir enn politiet syns eg det var storveis.
Nr. 191: Johan Theorin - Skumringstimen (link til min anmeldelse)
En liten gutt forsvinner på Öland i 1972. Tyve år senere får guttens mor en telefon fra sin far, som har fått en slitt barnesko i posten. Då eg høyrte denne på lydbok gjorde eg det til og frå jobb. Johan Theorin kan sakene sine, og på veg til jobb vart det så skummelt at eg måtte stoppe sykkelen og hoppe til neste kapittel.
Godt mammutsalg!
XOXO
fredag 27. desember 2013
Bokåret 2013 - og godt nyttår!
Med knappe fire dager igjen av 2013 (og med litt travle dager framfor meg) tar eg oppsummeringa idag. Det har vore eit travelt år, men eg forstår ikkje kor året har blitt av. Særleg det siste halve året har gått som røyk, og til sommaren har eg fire guttar som skal byrje på skulen (i jobbsamanheng må vite!). Den delen gruer eg meg til!
Bokåret 2013 er ein heilt anna sak. I september nådde eg målet om 52 bøker, og runda 77 bøker før året var omme. Det har til tider gått meget tregt, og i sommaren og hausten (spesielt november) vart prega av lite leselyst.
I år har eg lest 26 bøker ut av mine eigne hyller, men så har det sneke seg inn nærmare 100 bøker. Eg fekk heilt sjokk! Nokon av dei har sneke seg ut igjen, og eg legger til tider ut bøker på gi-bort-siden. Dronningen fekk æren av å vera første leste bok i 2013, og Beklager, jeg må være mamma var ei av bøkene med flest sidevisninger.
I bokhandelen kjøper eg ein del 1001 bøker, og eg har klart 21 stykker i år. Den beste var Harper Lees To Kill a Mockingbird, og den er lest i forbindelse med Lines lesesirkel.
Eit mål eg bomma med i 2012, og som eg ikkje hadde i år var Man Booker Prize-bøker. I år har eg kome gjennom 7 stk frå årets long- og shortlist, og det må seias at dette året var det ei eksepsjonelt god liste.
Eg meldte meg på 3 utfordringer i 2013. Classics-utfordringa har eg skrevet om, Off the shelf har eg forsåvidt nemnt her (men i forhold til målet eg satte meg i utfordringa mangler eg 5), og Ebook klarer eg før året er omme. I skrivande stund er det kun Classics eg har meldt meg på til neste år, men kven veit kva eg finner på i nyttårsrusen. Hiv deg gjerne med på Classics, det er veldig kjekt!
Alt i alt har bokåret 2013 vore meget bra med mange bra bøker, og gode kommentarer. Om eg skulle ytre eit nyttårsønske må det vera fleire kommentarer på innlegg. Har du lest boka, lyst til å lese den, eller bare syns omslaget var fint så skriv det ned. Er det ein ny blogg som stikker innom så går eg alltid innom med det same. I retur skal eg og bli flinkere til å kommentere hos andre.
Til slutt er det bare ein ting å sei: GODT NYTTÅR!
XOXO
Bokåret 2013 er ein heilt anna sak. I september nådde eg målet om 52 bøker, og runda 77 bøker før året var omme. Det har til tider gått meget tregt, og i sommaren og hausten (spesielt november) vart prega av lite leselyst.
I bokhandelen kjøper eg ein del 1001 bøker, og eg har klart 21 stykker i år. Den beste var Harper Lees To Kill a Mockingbird, og den er lest i forbindelse med Lines lesesirkel.
Nytt av året var vinnere av Riverton eller Glassnøkkelen. Dette er høgthengande kriminalpriser, og blir gitt ut kvart år. Målet vart nedprioritert etter sommaren pga at fleire av bøkene er ein del av ein serie. Likevel får eg med meg litt krim, og dei to beste i år er skandinaviske.
I løpet av eitt år er det som regel ting som ikkje fungerer, og slik er det med litteraturmål og. Tidlegare år har eg hatt stor suksess med Agatha Christie, men i år har eg ikkje lest ei einaste. Eg har likevel omtrent 20 uleste ståande, men ein må alltid ha minst ei Christie-bok tilgjengeleg til einkvar tid. Charles Dickens har heller ikkje vore det heilt store i år (sjølv om eg faktisk har lest to). Til neste år skal eg ha som mål å kun lese ei av dei, og kvifor ei det er får dykk vite ved ein seinare anledning. Sakprosa og Nobelprisvinnere har heller ikkje gått så godt, men eg gråter ikkje over spilt mjølk. Betre lukke neste gong.
Eit mål eg bomma med i 2012, og som eg ikkje hadde i år var Man Booker Prize-bøker. I år har eg kome gjennom 7 stk frå årets long- og shortlist, og det må seias at dette året var det ei eksepsjonelt god liste.
Eg meldte meg på 3 utfordringer i 2013. Classics-utfordringa har eg skrevet om, Off the shelf har eg forsåvidt nemnt her (men i forhold til målet eg satte meg i utfordringa mangler eg 5), og Ebook klarer eg før året er omme. I skrivande stund er det kun Classics eg har meldt meg på til neste år, men kven veit kva eg finner på i nyttårsrusen. Hiv deg gjerne med på Classics, det er veldig kjekt!
Alt i alt har bokåret 2013 vore meget bra med mange bra bøker, og gode kommentarer. Om eg skulle ytre eit nyttårsønske må det vera fleire kommentarer på innlegg. Har du lest boka, lyst til å lese den, eller bare syns omslaget var fint så skriv det ned. Er det ein ny blogg som stikker innom så går eg alltid innom med det same. I retur skal eg og bli flinkere til å kommentere hos andre.
Til slutt er det bare ein ting å sei: GODT NYTTÅR!
XOXO
lørdag 13. juli 2013
Riverton frå januar til juni
Frå januar til juni dette året har eg lest 6 Rivertonvinnere, og 2 forløpere til vinnerbøker. Fleire av bøkene er nemlig oppfølgere, og i enkelte tilfeller det bra for det er ikkje alltid vinneren får det heilt til i starten. Det som er litt problematisk for meg er at min kronologiske hjerne liker å begynne på bok 1 i ein serie. Det er fleire Riverton-vinnere eg kan tenka meg å lesa, men eg har og lyst å fortsetta med dei seriane eg har starta på. Eg har derfor bestemt meg for å ikkje omtale Riverton-vinnere den 13. i kvar månad resten av året, men heller skrive når eg har lest ei Riverton-bok uavhengig av dato.
Desse har eg lest så langt i år:
* Gunnar Staalesen: Som i et speil (Varg Veum #13) (vinner 2002)
* Karin Fossum: Evas øye (Konrad Sejer #1)
* Karin Fossum: Se deg ikke tilbake! (Konrad Sejer #2) (vinner 1996)
* Gunnar Staalesen: Rygg i rand, to i spann (Dumbo og Maskefjes #1) (vinner 1975)
* Vidar Sundstøl: Drømmenes land (Minnesotatrilogi #1) (vinner 2008)
* Torkil Damhaug: Ildmannen (vinner 2011)
* Frode Grytten: Flytande bjørn (vinner 2005)
* Jan Mehlum: Gylne tider (Svend Foyn #1)
Håper på fleire krimopplevingar i løpet av det neste halve året!
XOXO
søndag 23. juni 2013
Big books tag
Det å velge ei bok ein skal lese kan vera ei utfordring. Eg har sikkert mellom 50 og 100 uleste bøker i bokhyllene, og burde strengt tatt ikkje gå på biblioteket resten av året. Mi mor lurer stadig vekk på om mine bokhyller eller biblioteket ikkje har tynne bøker, men faktum er at eg liker tjukke bøker på lik linje med serieromaner. Med tjukke bøker får ein meir tid til karakterene og eg føler meg ikkje tvunget til å lese den ut på meget kort tid. Dei bøkene som er så heldige å få vera med i denne utfordringa har blitt lest med ærbødighet og fryd, og eg er stolt over at dei står i har-lest-hylla.
Utfordringen er som følger:
Finn de fem tjukkaste bøkene i hylla som du har lest.
- Charles Dickens: David Copperfield (1098 sider)
- Charles Dickens: Bleak House (1071)
- Leo Tolstoj: Anna Karenina (940 sider)
- John Galsworthy: The Forsyte Saga (921 sider)
- Charles Dickens: Our Mutual Friend (884 sider)
Som ein sidekommentar så skulle eg gjerne hatt med Ken Follett, for då eg leste The Pillars of the Earth for næmare to år sidan syns eg den var evig lang. Den har dessverre bare 725 sider, og var for kort.
Finn dei to tjukkaste bøkene i skal-lese-haugen.
- Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (1124 sider)
- Herman Melville: Moby Dick (624 sider)
Dei leste bøkene er behørig omtalt. Nokon av desse du har lest, eller skal lese?
XOXO
Utfordringen er som følger:
Finn de fem tjukkaste bøkene i hylla som du har lest.
- Charles Dickens: David Copperfield (1098 sider)
- Charles Dickens: Bleak House (1071)
- Leo Tolstoj: Anna Karenina (940 sider)
- John Galsworthy: The Forsyte Saga (921 sider)
- Charles Dickens: Our Mutual Friend (884 sider)
Som ein sidekommentar så skulle eg gjerne hatt med Ken Follett, for då eg leste The Pillars of the Earth for næmare to år sidan syns eg den var evig lang. Den har dessverre bare 725 sider, og var for kort.
Finn dei to tjukkaste bøkene i skal-lese-haugen.
- Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (1124 sider)
- Herman Melville: Moby Dick (624 sider)
Dei leste bøkene er behørig omtalt. Nokon av desse du har lest, eller skal lese?
XOXO
mandag 22. april 2013
Av kvinner, for kvinner (og menn!)
Det er ein noko kjent sak at kvinner les bøker skrevet av kvinner og menn, om kvinner og menn, medan menn les bare av menn og om menn. Forfatterfruen har derfor kommet opp med ein ide om ei ny leseliste: Bøker menn burde lese, om kvinners liv og utfordringer, og som er så bra at det er utenkelig at det er bare den eine halvdelen av befolkninga som får det med seg.
Mi liste ser slik ut:
Mi liste ser slik ut:
XOXO
mandag 31. desember 2012
Bokåret 2012 - og godt nyttår!
Å, herlege romjul! Ferie er heilt fantastisk då eg ikkje har sett snurten av det sidan sommaren, men for ei nattugle som meg er det verkeleg ikkje sunt. Dyna og puta har knapt sett meg før klokka 1-2 om nettene, og i 10-11-tida er eg oppe klar til ny dyst. Nyttårsfeiringa blir akkurat som eg vil ha det: mors kalkun og kongeleg variete på NRK1, så imorgen skal eg opp før klokka 9. Basta! I tillegg har eg blitt så lei av julemat, julekaker, snop og diverse anna som eg propper i meg ved juletider at i 2013 skal eg eta mest mogleg kvitt kjøtt (dvs fugl og fisk) og generelt leva litt sunnere. Treninga er ingen problem (sykler til jobb kvar dag), men så var det det eg putter i munnen.
Då er det desto meir oppløftande å gå gjennom bokåret 2012. Det har vore eit godt bokår! Færre leste bøker enn i 2011 (då vart det 150 stk!), men eg syns at 75 bøker på eitt år er kjempebra. Når 31 av dei er frå eigne bokhyller jubler eg høgt!
2012 var det store Dickens-året, og eg fullførte med 2 fullførte Dickens-bøker. Eg fortset med Dickens i 2013, og held nå på med 2 (!) Dickens-bøker. Veit ikkje kort lurt det er, men foreløpig går det greit. Historiane er vidt forskjellige, og eg kjenner handlinga i begge. Our Mutual Friend var ei av dei beste bøkene eg har lest i 2012, og eg fekk boka til jul så eg gler meg til å lese den på ny.
Lesesirkelen til Line er noko av det kjekkaste eg veit, og bøkene er interessante, morsomme, hjerteskjærande, får-lyst-til-å-kyle-boka-i-veggen-irriterande, og mange andre superlativer som eg ikkje kjem på akkurat nå. Eg har totalt sett vore med på 6 lesesirkelbøker, og lest 9 1001 bøker utanom. Etter ein rask gjennomgang av lista har eg lest totalt 58 1001 bøker, men eg har ca 30 uleste rundt om i huset. Cold Comfort Farm og Anna Karenina var to av dei beste bøkene i 2012.
Då er det desto meir oppløftande å gå gjennom bokåret 2012. Det har vore eit godt bokår! Færre leste bøker enn i 2011 (då vart det 150 stk!), men eg syns at 75 bøker på eitt år er kjempebra. Når 31 av dei er frå eigne bokhyller jubler eg høgt!
2012 var det store Dickens-året, og eg fullførte med 2 fullførte Dickens-bøker. Eg fortset med Dickens i 2013, og held nå på med 2 (!) Dickens-bøker. Veit ikkje kort lurt det er, men foreløpig går det greit. Historiane er vidt forskjellige, og eg kjenner handlinga i begge. Our Mutual Friend var ei av dei beste bøkene eg har lest i 2012, og eg fekk boka til jul så eg gler meg til å lese den på ny.
Lesesirkelen til Line er noko av det kjekkaste eg veit, og bøkene er interessante, morsomme, hjerteskjærande, får-lyst-til-å-kyle-boka-i-veggen-irriterande, og mange andre superlativer som eg ikkje kjem på akkurat nå. Eg har totalt sett vore med på 6 lesesirkelbøker, og lest 9 1001 bøker utanom. Etter ein rask gjennomgang av lista har eg lest totalt 58 1001 bøker, men eg har ca 30 uleste rundt om i huset. Cold Comfort Farm og Anna Karenina var to av dei beste bøkene i 2012.
Det viser seg at 2012 var ikkje året for nobelprisvinnere, men det nytter ikkje å gråte over verken spilt mjølk eller ufullførte mål. 2 tidlegare vinnere er ikkje noko å rope hurra for, men når den eine boka heiter The Forsyte Saga og inneheld nærmare 1000 sider så roper eg hvertfall hurra for det! 2013 blir eit betre Nobelår; eg må bare finne ut kor eg skal starte (eg har forøvrig lagt lista lenger ned og skal ikkje begynne med dei eldste, men heller ta det på impuls).
Eit anna ufullført mål (i mine auge) er målet som omhandler Bookerprisen. Her var det verkeleg ikkje mitt år, og med kun 3 shortlistbøker og 1 tidlegare vinnerbok så har eg lagt vekk det målet for 2013. Eit anna mål som er lagt vekk er fantasymålet. 4 fantasybøker er ikkje det beste utgangspunktet for vidare lesning.
Det som derimot frister til gjentakelse er Agatha Christie-bøker. I 2012 har eg lest 9 stk og sikkert kjøpt dobbelt så mange. Eg har mykje å gleda meg til i 2013!
Litteraturmåla for 2013 har eg publisert, det same med utfordringane eg har meldt meg på. Ein liten fugl kviskra i øyret mitt at eg var modig som har skrevet opp både Tolstoy, Melville og Rousseau i eit og same år, men eg trenger noko å strekke meg etter, og dessuten er lister til for å brytes. Det ser ut til at 2013 blir eit meget spennande bokår!
Om ca 11 timer skriver me 2013, og eg vil med dette ønske alle blogglesere ei god nyttårsfeiring og eit godt nyttår! Feir med måte, og husk at kvardagen kjem fortare enn du trur. Eg personlig grugleder meg til onsdag då eg må opp i 6-tida. Kan bli spennande!
GODT NYTTÅR!
XOXO
onsdag 5. desember 2012
Mitt litterære 2013
Utan mål kan ein ikkje mislukkas, men utan mål kan ein heller ikkje lukkas. 2013 nærmer seg med stormskritt, og nye litterære mål for året er i anmarsj på fleire blogger. Etter nokre år med slike mål byrjer ein å bli dreven i gamet, men like fullt kjem tvilen snikande. Passer desse måla for meg? Kjem eg til å angre straks eg publiserer? Kva vil andre bloggere syns om mine mål? Samtidig kjem den eine tanken snikande, den gode tanken. Den tanken som seier at eg bestemmer. Eg bestemmer kva eg vil fokusere på i året som kjem!
Neste års litteraturmål er som følger:
1. 52 bøker
Superleser eller ikkje, eg vil ha tid til å nyte bøkene istaden for å sluke dei. Derfor er målet ei bok i veka.
2. Off the Shelf
Eg liker å tru at eg kjøper lite bøker, men bokhyllene har minst 50 uleste, om ikkje meir. Alt ulest er lov i dette målet.
3. Forfattermål: Agatha Christie (2011-2013)
Eg samler på Christie-bøker, og det er dei nydeleg pocketbøkene til Aschehoug som får flytte inn i bokhylla. I 2010 vart forfatteren 120 år, og det er eit godt skussmål for å lese bøkene. Dei siste to åra har eg lest 17 stk, men eg har sikkert like mange uleste i bokhylla.
4. Forfattermål: Charles Dickens (2012-2013)
To Dickens-bøker det siste året, men fortsetter med liv og lyst.
5. Sakprosa
Eg begynte friskt i januar med Tor Bomann Larsens bøker om kongefamilien, fekk ein overdose og tok det ikkje opp igjen. Resten av serien skal leses i 2013.
6. 1001 bøker
Lista er redigert, og publisert, og eg ser fram til mange timer med kjente og ukjente forfattere.
7. Nobelprisvinnere
Det må vera ein årsak til at ein forfatter får Nobelprisen i litteratur, og eg vil begynna med dei eldste bøkene.
8. Riverton og Glassnøkkelen
Eg ønsker å finna tilbake til krimelskeren i meg sjølv, og begynner med dei eldste bøkene. Bokelskerinnen har og dette som mål, og dette har alle utsikter til å bli spennande.
9. Andre bloggeres meininger
Alle lesere og bloggere har ikkje dei same følelsane om ei bok, og eg må slutta å ha dårlig samittighet for at eg ikkje har lest den/dei bøkene som "alle andre" har lest, og heller kosa meg med dei bøkene eg faktisk leser, og gode bokomtaler.
10. Fortsetje og blogge om bøkene eg les, og spre leseglede!
Fleire av måla kan brukas saman, og eg ser fram til mange gilde lesetimar. Har du skrevet litteraturmål?
Neste års litteraturmål er som følger:
1. 52 bøker
Superleser eller ikkje, eg vil ha tid til å nyte bøkene istaden for å sluke dei. Derfor er målet ei bok i veka.
2. Off the Shelf
Eg liker å tru at eg kjøper lite bøker, men bokhyllene har minst 50 uleste, om ikkje meir. Alt ulest er lov i dette målet.
3. Forfattermål: Agatha Christie (2011-2013)
Eg samler på Christie-bøker, og det er dei nydeleg pocketbøkene til Aschehoug som får flytte inn i bokhylla. I 2010 vart forfatteren 120 år, og det er eit godt skussmål for å lese bøkene. Dei siste to åra har eg lest 17 stk, men eg har sikkert like mange uleste i bokhylla.
4. Forfattermål: Charles Dickens (2012-2013)
To Dickens-bøker det siste året, men fortsetter med liv og lyst.
5. Sakprosa
Eg begynte friskt i januar med Tor Bomann Larsens bøker om kongefamilien, fekk ein overdose og tok det ikkje opp igjen. Resten av serien skal leses i 2013.
6. 1001 bøker
Lista er redigert, og publisert, og eg ser fram til mange timer med kjente og ukjente forfattere.
7. Nobelprisvinnere
Det må vera ein årsak til at ein forfatter får Nobelprisen i litteratur, og eg vil begynna med dei eldste bøkene.
8. Riverton og Glassnøkkelen
Eg ønsker å finna tilbake til krimelskeren i meg sjølv, og begynner med dei eldste bøkene. Bokelskerinnen har og dette som mål, og dette har alle utsikter til å bli spennande.
9. Andre bloggeres meininger
Alle lesere og bloggere har ikkje dei same følelsane om ei bok, og eg må slutta å ha dårlig samittighet for at eg ikkje har lest den/dei bøkene som "alle andre" har lest, og heller kosa meg med dei bøkene eg faktisk leser, og gode bokomtaler.
10. Fortsetje og blogge om bøkene eg les, og spre leseglede!
Fleire av måla kan brukas saman, og eg ser fram til mange gilde lesetimar. Har du skrevet litteraturmål?
onsdag 10. oktober 2012
"Forsyte-sagaen" er ferdiglest!
Sidan det er godt halvanna veke til den skal blogges om må eg bare skrive det her og nå: Eg har lest ferdig Forsyte-sagaen!!! Eg håper alle som ikkje har gjort det blir grønne av misunnelse, og alle andre som tenker dei skal lese den: Hopp i det! Den er absolutt ikkje tung og vanskelig, og eg storkoste meg. Med den boka får eg stort og fint Nobelkryss og det skjer ikkje kvar dag.
I morgen blir vinneren av Nobels litteraturpris 2012 annonsert, og i den forbindelse har Clementine skrevet eit glitrande innlegg om prisen. Les det!
XOXO
I morgen blir vinneren av Nobels litteraturpris 2012 annonsert, og i den forbindelse har Clementine skrevet eit glitrande innlegg om prisen. Les det!
XOXO
onsdag 3. oktober 2012
10 essensielle gotiske bøker
I Aftenposten Ks juli/august-nummer 2012 var det eit intervju med Kate Morton og det faktum at hennar litterære oppvåkning starta med bøkene til søstrene Brontë, Jane Austen og Daphne de Maurier. Idag herjer ho bestselgerlistene med sin heilt eigne blanding av romantikk, grøss og gale kvinner. I midten av månaden kjem Morton med ny bok, og i forbindelse med intervjuet satte Aftenposten K opp ei liste over 10 essensielle gotiske bøker.
Oktober er halloween-tid, og i den forbindelse passer det med gotiske bøker. Følgjande bøker er på lista:
1. Edgar Allan Poe - Huset Ushers fall (1839)
Dette er en av Edgar Allan Poes mest berømte noveller, hvor fortelleren tar oss med på besøk til en syk venn. Det viser seg snart at vennens hus er hjemsøkt av hans egen søster, som er blitt levende begravd. Novellen ble opprinnelig publisert i et amerikansk magasin, og senere i samlingen Tales of the Grotesque and the Arabesque.
2. Emily Brontë - Stormfulle høyder (1847)
Et av tidenes mest berømte, men også mørkeste kjærlighetsromaner om den voldsomme forelskelsen mellom den foreldreløse Heathcliff og adoptivsøsteren hans Catherine. Boken setter spørsmålstegn ved datidens ekteskapspolitikk, men mangler en klar moral, noe som forvirret viktoriatidens kritikere da den kom ut. I dag er den regnet som et av de mest betydelige verkene i engelsk litteratur.
3. Charlotte Brontë - Jane Eyre (1847)
Denne klassiske, viktorianske romanen er spekket med gotiske elementer, fra heltinnens ulykkelige barndom til det mørke slottet Thornfield Hall og den gale kvinnen på loftet. Jane Eyre inneholder mye sosialkritikk, men har også elementer av feministisk litteratur, siden hovedpersonen ikke på noe tidspunkt reduseres til et offer. Bokens mannlige hovedperson, Edward Rochester, er derimot langt fra lytefri.
4. Charles Dickens - Bleak House (1854)
Dickens' niende roman byr på et enormt persongalleri og en rekke sekundære handlingsforløp. Boken kjennetegnes dessuten av en spesiell fortellerstruktur, hvor historien berettes både gjennom hovedpersonen Esther Summerson og en allestedsnærværende forteller. Som vanlig hos Dickens er boken rik på samfunnssatire og kan ikke minst leses som en flengende kritikk av datidens rettsvesen.
5. Lucy Clifford - The New Mother (1882)
Denne novellen er en del av The Anyhow Stories: Moral and Otherwise, en samling barnefortellinger som også er Lucy Cliffords mest kjente verk. Den ble opprinnelig skrevet til hennes egne barn, og handler om to søsken som en dag møter en rar pike i skogen som forteller dem at hun har en mann og en dame i en liten eske. Men den viser hun bare til barn som er veldig slemme...
6. Charlotte Perkins Gilman - The Yellow Wallpaper (1892)
Denne kortromanen er en delvis selvbiografisk beretning skrevet av den formidable amerikanske feministen Charlotte Perkins Gilman. Den ble ført i pennen i kjølvannet av en fødselsdepresjon, en tilstand som var lite kjent på den tiden. Boken handler om en deprimert kvinne som får foreskrevet en tre måneders hvilekur av mannen og legen sin. Under det lange oppholdet i værelset sitt blir hun besatt av det gule tapetet.
7. Henry James - The Turn of the Screw (1898)
Henry James' berømte novelle har referanser til andre gotiske verk, og inneholder mange av sjangerens hovedelementer. En guvernante får i oppdrag av en godseier å passe nevøen og niesen hans, som han er verge for. Men snart oppdager hun at godset er bebodd av andre enn bare dem. Er disse "andre" virkelige eller spøkelser? Det har litteraturkritikerne ennå ikke klart å enes om.
8. Daphne du Maurier - Rebecca (1898)
Dette er du Mauriers mest berømte bok, som også ble udødeliggjort gjennom Alfred Hitchcocks filmatisering av den. Boken er sterkt inspirert av Jane Eyre og handler om en nygift kvinne som oppdager at ektemannens avdøde kone ikke er enkel å bli kvitt. Som et spøkelse herjer hun godset hvor de bor, og har nærmest trollbundet de ansatte. Boken ble ansett for å være en lettvekter da den kom, men har siden fått sin litterære oppreisning.
9. Angela Carter - The Bloody Chamber (1979)
The Times kåret i 2008 Angela Carter til den tiende viktigste britiske forfatteren etter 1945. Denne novellen er den lengste og mest kjente fra samlingen The Bloody Chamber and other Stories, hvor alle fortellingene er basert på eventyr. Den handler om en ung kvinne som viser seg å være en helt annen en den hun trodde. Angela Carter døde 51 år gammel av lungekreft i 1992. På dette tidspunktet skrev hun på en oppfølger til Jane Eyre, men bare en skisse til boken ble funnet.
10. Barbara Vine - The House of Stairs (1988)
Barbara Vine er nok for de fleste mest kjent som krimforfatteren Ruth Rendell. Under sitt alias er hun mer direkte inspirert av gotikken, og denne boken foregår ved et slott. To kvinner treffes igjen for første gang på fjorten år og blåser liv i vennskapet, noe som skal få fatale følger. Fortid og nåtid møtes i denne romanen, som byr på en skikkelig bombe mot slutten.
Eg har lest 3 av disse: Stormfulle høyder, Jane Eyre og Rebecca, men fleire av dei andre høyres spennande ut og blir satt opp på den evig lange tbr-lista. Nokon som har lest dei?
XOXO
Oktober er halloween-tid, og i den forbindelse passer det med gotiske bøker. Følgjande bøker er på lista:
1. Edgar Allan Poe - Huset Ushers fall (1839)
Dette er en av Edgar Allan Poes mest berømte noveller, hvor fortelleren tar oss med på besøk til en syk venn. Det viser seg snart at vennens hus er hjemsøkt av hans egen søster, som er blitt levende begravd. Novellen ble opprinnelig publisert i et amerikansk magasin, og senere i samlingen Tales of the Grotesque and the Arabesque.
2. Emily Brontë - Stormfulle høyder (1847)
Et av tidenes mest berømte, men også mørkeste kjærlighetsromaner om den voldsomme forelskelsen mellom den foreldreløse Heathcliff og adoptivsøsteren hans Catherine. Boken setter spørsmålstegn ved datidens ekteskapspolitikk, men mangler en klar moral, noe som forvirret viktoriatidens kritikere da den kom ut. I dag er den regnet som et av de mest betydelige verkene i engelsk litteratur.
3. Charlotte Brontë - Jane Eyre (1847)
Denne klassiske, viktorianske romanen er spekket med gotiske elementer, fra heltinnens ulykkelige barndom til det mørke slottet Thornfield Hall og den gale kvinnen på loftet. Jane Eyre inneholder mye sosialkritikk, men har også elementer av feministisk litteratur, siden hovedpersonen ikke på noe tidspunkt reduseres til et offer. Bokens mannlige hovedperson, Edward Rochester, er derimot langt fra lytefri.
4. Charles Dickens - Bleak House (1854)
Dickens' niende roman byr på et enormt persongalleri og en rekke sekundære handlingsforløp. Boken kjennetegnes dessuten av en spesiell fortellerstruktur, hvor historien berettes både gjennom hovedpersonen Esther Summerson og en allestedsnærværende forteller. Som vanlig hos Dickens er boken rik på samfunnssatire og kan ikke minst leses som en flengende kritikk av datidens rettsvesen.
5. Lucy Clifford - The New Mother (1882)
Denne novellen er en del av The Anyhow Stories: Moral and Otherwise, en samling barnefortellinger som også er Lucy Cliffords mest kjente verk. Den ble opprinnelig skrevet til hennes egne barn, og handler om to søsken som en dag møter en rar pike i skogen som forteller dem at hun har en mann og en dame i en liten eske. Men den viser hun bare til barn som er veldig slemme...
6. Charlotte Perkins Gilman - The Yellow Wallpaper (1892)
Denne kortromanen er en delvis selvbiografisk beretning skrevet av den formidable amerikanske feministen Charlotte Perkins Gilman. Den ble ført i pennen i kjølvannet av en fødselsdepresjon, en tilstand som var lite kjent på den tiden. Boken handler om en deprimert kvinne som får foreskrevet en tre måneders hvilekur av mannen og legen sin. Under det lange oppholdet i værelset sitt blir hun besatt av det gule tapetet.
7. Henry James - The Turn of the Screw (1898)
Henry James' berømte novelle har referanser til andre gotiske verk, og inneholder mange av sjangerens hovedelementer. En guvernante får i oppdrag av en godseier å passe nevøen og niesen hans, som han er verge for. Men snart oppdager hun at godset er bebodd av andre enn bare dem. Er disse "andre" virkelige eller spøkelser? Det har litteraturkritikerne ennå ikke klart å enes om.
8. Daphne du Maurier - Rebecca (1898)
Dette er du Mauriers mest berømte bok, som også ble udødeliggjort gjennom Alfred Hitchcocks filmatisering av den. Boken er sterkt inspirert av Jane Eyre og handler om en nygift kvinne som oppdager at ektemannens avdøde kone ikke er enkel å bli kvitt. Som et spøkelse herjer hun godset hvor de bor, og har nærmest trollbundet de ansatte. Boken ble ansett for å være en lettvekter da den kom, men har siden fått sin litterære oppreisning.
9. Angela Carter - The Bloody Chamber (1979)
The Times kåret i 2008 Angela Carter til den tiende viktigste britiske forfatteren etter 1945. Denne novellen er den lengste og mest kjente fra samlingen The Bloody Chamber and other Stories, hvor alle fortellingene er basert på eventyr. Den handler om en ung kvinne som viser seg å være en helt annen en den hun trodde. Angela Carter døde 51 år gammel av lungekreft i 1992. På dette tidspunktet skrev hun på en oppfølger til Jane Eyre, men bare en skisse til boken ble funnet.
10. Barbara Vine - The House of Stairs (1988)
Barbara Vine er nok for de fleste mest kjent som krimforfatteren Ruth Rendell. Under sitt alias er hun mer direkte inspirert av gotikken, og denne boken foregår ved et slott. To kvinner treffes igjen for første gang på fjorten år og blåser liv i vennskapet, noe som skal få fatale følger. Fortid og nåtid møtes i denne romanen, som byr på en skikkelig bombe mot slutten.
Eg har lest 3 av disse: Stormfulle høyder, Jane Eyre og Rebecca, men fleire av dei andre høyres spennande ut og blir satt opp på den evig lange tbr-lista. Nokon som har lest dei?
XOXO
lørdag 21. juli 2012
Har du besøkt eit bibliotek i sommer?
For eit par veker sidan var eg ein liten tur i Oslo og Tønsberg, og ein vandring gjennom Tønsberg lørdag kveld førte oss til kyrkja, og biblioteket. Det var sjølvsagt stengt, men det er lov å kikke utanfor og inne. Fint var det!
XOXO
fredag 22. juni 2012
Besatt av bøker?
Ein farsott av innrømmelser har svevd over bloggverda, og innrømmelsane har komt i form av kor mange bøker blir kjøpt. Eg liker å tru at eg ikkje kjøper så mange bøker, men det vil tiden vise. Mari, Silje (som fant YouTube-videoen) og Marianne, og sikkert fleire har svart på spørsmåla.
1. Er du helt besatt på å kjøpe bøker?
Til tider!
2. Når, hvor og hvor ofte kjøper du bøker, og pleier du å handle sammen med noen eller alene?
For å svare på det siste først, eg handler som regel aleine fordi det er få som gidder å vandre med meg i ein bokhandel. Til tider kjem det nye bøker inn heile tida, men så stopper det pga min dårlige samvittighet. Kjøper ein del på nettet, men og i butikker viss eg finner det eg vil ha.
3. Hva er det som gjør at du blir tiltrukket av en bok?
Som oftest baksideteksten, eller god omtale frå bokbloggere. Er det ein forfatter eg liker går boka fort i handleposen.
4. Er det en spesiell sjanger du foretrekker?
Eg kan høyre på det meste bare det høyres godt ut. Eg trur det same gjelder for bøker. Prøver nye ting, men går som oftest tilbake til kjente bøker med mann-møter-kvinne-scenarioer, klassikere av kjente forfattere eller historiske romaner.
5. Foretrekker du å kjøpe nye eller brukte bøker?
Helst nye bøker, men ikkje dei dyraste. Kjøper ein heil del på salg, men blir automatisk trukket til biblioteksalg eller når antikvariet har posesalg.
6. Hvor mange penger syns du det er greit å bruke på bøker i måneden?
Litt usikker, men eg tenker at så lenge ein har penger til faste utgifter må det vera lov å more seg.
7. Har du noensinne hatt bokkjøpstopp eller bokkjøpbegrensing?
Til tider har eg prøvd, men eg føler ikkje at eg kjøper så forferdelig mange bøker i utgangspunktet.
8. Når du har kjøpt en bok - hvor lang tid tar det før du leser den?
På veg heim, seinare på dagen, neste veke, neste månad, neste år. Mulighetene er mange.
9. Billige eller dyre - innbundet eller paperback?
Har eg begynt ein bokserie i eit format fortsetter eg. Eg har alle Nesbø-bøkene i innbunden form, men Tatiana de Rosnay-bøkene er i paperback. Nyutgitte bøker kjem sjelden innføre døra, med mindre eg har venta på dei lenge.
Så, er eg besatt? Eg syns ikkje det, men kva syns du?
XOXO
1. Er du helt besatt på å kjøpe bøker?
Til tider!
2. Når, hvor og hvor ofte kjøper du bøker, og pleier du å handle sammen med noen eller alene?
For å svare på det siste først, eg handler som regel aleine fordi det er få som gidder å vandre med meg i ein bokhandel. Til tider kjem det nye bøker inn heile tida, men så stopper det pga min dårlige samvittighet. Kjøper ein del på nettet, men og i butikker viss eg finner det eg vil ha.
3. Hva er det som gjør at du blir tiltrukket av en bok?
Som oftest baksideteksten, eller god omtale frå bokbloggere. Er det ein forfatter eg liker går boka fort i handleposen.
4. Er det en spesiell sjanger du foretrekker?
Eg kan høyre på det meste bare det høyres godt ut. Eg trur det same gjelder for bøker. Prøver nye ting, men går som oftest tilbake til kjente bøker med mann-møter-kvinne-scenarioer, klassikere av kjente forfattere eller historiske romaner.
5. Foretrekker du å kjøpe nye eller brukte bøker?
Helst nye bøker, men ikkje dei dyraste. Kjøper ein heil del på salg, men blir automatisk trukket til biblioteksalg eller når antikvariet har posesalg.
6. Hvor mange penger syns du det er greit å bruke på bøker i måneden?
Litt usikker, men eg tenker at så lenge ein har penger til faste utgifter må det vera lov å more seg.
7. Har du noensinne hatt bokkjøpstopp eller bokkjøpbegrensing?
Til tider har eg prøvd, men eg føler ikkje at eg kjøper så forferdelig mange bøker i utgangspunktet.
8. Når du har kjøpt en bok - hvor lang tid tar det før du leser den?
På veg heim, seinare på dagen, neste veke, neste månad, neste år. Mulighetene er mange.
9. Billige eller dyre - innbundet eller paperback?
Har eg begynt ein bokserie i eit format fortsetter eg. Eg har alle Nesbø-bøkene i innbunden form, men Tatiana de Rosnay-bøkene er i paperback. Nyutgitte bøker kjem sjelden innføre døra, med mindre eg har venta på dei lenge.
Så, er eg besatt? Eg syns ikkje det, men kva syns du?
XOXO
lørdag 19. mai 2012
tirsdag 14. februar 2012
Valentines-blogghopp
Mari som skriver bloggen Flukten fra virkeligheten arrangerer Valentines-blogghopp. Det einaste du må gjera er å dela dine bokfavoritter innen kjærlighet/romantikk. Eg kan med handa på hjartet sei at eg feirer ikkje Valentine's Day, men har fått valentineshilsen av bestevenninna mi idag, og det er koselig.
Mine favoritter er gode klassikere, og starter med vår alles kjære Jane Eyre (Charlotte Brontës Jane Eyre), går videre til kjærligheten mellom Anne Elliott og kaptein Frederick Wentworth (Jane Austens Persuasion) før den lander hjå Margaret Hale og John Thornton (Elizabeth Gaskells North and South). Herlige bøker alle tre, og den siste bør fleire lese!

XOXO
Mine favoritter er gode klassikere, og starter med vår alles kjære Jane Eyre (Charlotte Brontës Jane Eyre), går videre til kjærligheten mellom Anne Elliott og kaptein Frederick Wentworth (Jane Austens Persuasion) før den lander hjå Margaret Hale og John Thornton (Elizabeth Gaskells North and South). Herlige bøker alle tre, og den siste bør fleire lese!
XOXO
fredag 20. januar 2012
*stolt*
Abonner på:
Kommentarer (Atom)