404: Fant ikke artikkelen

gjerne er kortvarig. Hovedsakelig menes epileptiske eller epilepsilignende anfall, men man kan også bruke uttrykket om kortvarige forverringer eller episoder med andre sykdommer som migrene, astma, urinsyregikt eller atrieflimmer. Uttrykket kan også brukes helt generelt som smerteanfall eller sykdomsanfall. Epileptiske

anfall er en type anfall som likner på epileptiske anfall, men som ikke skyldes epilepsi. Årsakene til anfallene varierer fra person til person, er ofte sammensatte, og behandlere leter gjerne etter svar innen både biologiske, nevrologiske, psykologiske og sosiale forklaringsmodeller

anfall med bevart bevissthet Ved fokale anfall med bevart bevissthet (tidligere enkle partielle anfall) kan personen ha ulike nevrologiske symptomer uten bevissthetssvekkelse. Fokale anfall med redusert bevissthet Ved fokale anfall med redusert bevissthet (tidligere komplekse partielle anfall) vil personen i

Anfallene blir ofte borte i voksenalder. Myoklone anfall Ved myoklone anfall opptrer det symmetriske kortvarige rykninger i muskulaturen, vanligst i armene, og man kan da for eksempel miste ting man holder i hendene. Myoklone anfall sees ofte hos ungdommer. Anfallsformen

epilepsi der pasienten har endret bevissthet og utfører merkelige, unyttige og planløse handlinger. Anfallene skyldes vanligvis sykdom i tinninglappen. Betegnelsen «psykomotoriske anfall» er nå blitt erstattet av fokale anfall med redusert bevissthet. Les mer i Store norske leksikon epilepsi hjernen

anfall som skyldes forbigående hjertestans på grunn av en ledningsforstyrrelse i hjertet. Anfallet gir forbigående bevisstløshet, ofte også kramper. Årsak Den vanligste årsaken er totalt hjerteblokk uten erstatningsrytme, som regel i ledningsknuten mellom forkamre og hovedkamre (AV-blokk grad III

anfall stadig mer dramatiske; noen kunne vise frem blåmerker og sår i retten, og under forhørene kunne de ha krampaktige anfall, midlertidig tap av hørsel, syn og stemme, ha vanskeligheter med å puste og i noen tilfeller besvime. De første

Erobringen av Marstrand i 1719 var et dansk-norsk angrep under elleveårskrigen (1709–1720, del av Den store nordiske krigen). I denne krigen stod Danmark-Norge og Sverige på hver sin side. Angrepet på byen Marstrand og festningen Karlsten i

deprimerte pasienter som fikk et epileptisk anfall, ble mye bedre etter anfallet. Cardiazolsjokkbehandling hjalp mange. Men den var vanskelig å gjennomføre uten komplikasjoner, og derfor ble den erstattet av elektrokonvulsiv behandling (ECT). Les mer i Store norske leksikon psykiatriens historie

lokallag (2025) rundt om i landet. I tillegg finnes nettverkene Epilepsiforbundet Ung, Dravets syndrom, Epilepsiforbundet Sjeldne, Epilepsiforbundet Flerkultur og Epilepsiforbundet PNES. Les mer i Store norske leksikon Dravets syndrom epilepsi psykogene, ikke-epileptiske anfall Eksterne lenker Epilepsiforbundet Førstehjelp ved epileptiske anfall