Aga-lys

AGA-lanterne
Ravnen lykt / lanterne i Vigrafjorden er eksempel på en av flere hundre lykter som har hatt Aga-lys. Denne ble etablert i 1943, og ombygget til elektrisk lys og solcelledrift i 1994. Innfelt en type Aga-lys som var vanlige på mange installasjoner.
AGA-lanterne
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
AGA-lys
Komplett anlegg med gassflaske.
AGA-lys
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Aga-lys er en åpen gassflamme brukt på fyrlykter og lanterner. Lyset kom fra en brenner inne i lanternen. I noe brennere hvor flammen brenner inne i en glødehette kalles lyskilden gjerne Dalén-brenner.

Faktaboks

Også kjent som

Aga-fyr eller Aga-lanterne

Aga-lyset ble utviklet av den svenske fysikeren og oppfinneren Nils Gustaf Dalén. Det fikk stor utbredelse, ikke minst i form av fyrbelysning. Aga-fyr og Aga-lanterner fantes i mange størrelser og varianter, og var basert på flere av Daléns patenter, blant annet solventil og klippapparat. Første Aga-lys i Norge ble satt opp på Udvåre ved Lindesnes i 1907, og i 1908 kom første lysbøye i drift – denne i Tromsøysundet. I Norge er gass i fyrbelysningen nå erstattet med elektrisk strøm; siste Aga-lys i fyrtjeneste ble skiftet ut i 1997.

Virkemåte

Brennstoffet var acetylen (C2H2), produsert av den svenske gassprodusenten AGA AB. Acetylen fylles på stålflasker som inneholder aceton og en porøs masse, Aga-masse, hvis hovedbestanddeler er karbon, sement, asbest og kiselgur. Hensikten med massen er å dele flaskens volum inn i mange små volumer, sørge for jevn fordeling av aceton samt hindre, eventuelt stanse, en acetylenspalting. På en acetylenflaske vil acetylenet foreligge løst i acetonet, og en 40 l gassflaske inneholder cirka 7000 l gass ved 15 °C og trykk 1,8 · 106 pascal (18 bar).

Les mer i Store norske leksikon

Fagansvarlig for Sjømerker

Norvald Kjerstad
Dosent, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet