Emilio Segrè

Sammen med Perrier oppdaget Segrè i 1936 grunnstoffet technetium, det første kunstig fremstilte grunnstoffet. Senere var han med på oppdagelsen av grunnstoffet astat. I 1940 påviste han sammen med Joseph Kennedy, Glenn Seaborg og Arthur Wahl plutoniumisotopen ²³⁹Pu og klargjorde dens fisjonsegenskaper. I 1955 var han leder for den gruppen som klarte å påvise eksistensen av antiprotonet. For denne oppdagelsen fikk han i 1959 Nobelprisen i fysikk sammen med Owen Chamberlain.

Segré tok doktorgrad i Roma i 1928 som elev av Enrico Fermi. Han var professor ved universitetet i Roma fra 1932, og i 1936–1938 professor og direktør for fysikklaboratoriet ved universitetet i Palermo. I 1938 ble han fratatt sin stilling av den italienske fascistregjeringen. I 1938–1943 var han forsker ved University of California, Berkeley, i 1943–1946 gruppeleder ved Los Alamos laboratoriet og i 1946–1972 professor i fysikk i Berkeley.

• kjernefysikk
• Enrico Fermi

• Nobelstiftelsens nettsider om fysikkprisen 1959