Steintavle med kileskrift fra Enlils tempel i Ekur (1500–1400tallet fvt.)
Steintavle med kileskrift fra Enlils tempel i Ekur (1500–1400tallet fvt.)
Av /Metropolitan Museum of Art.
Lisens: CC BY 2.0

Enlil var en av de viktigste sumeriske gudene. Ninlil, luftens gudinne, var hans hustru. Familieforholdene er uklare når det gjelder mesopotamisk religion, men ifølge flere myter var han sønn av himmelguden An (Anu) og far eller bestefar til måneguden Sin (Nanna), og til gudene Adad, Nergal og Ninurta, samt gudinnen Inanna. Enlil nevnes som hovedgud allerede i de eldste tekstene og spilte en sentral rolle gjennom hele 2000-tallet fvt. og første halvpart av 1000-tallet fvt.

Faktaboks

Også kjent som

akkadisk Ellil

En lang rekke sumeriske og babylonske liturgiske hymner og bønner er viet Enlil. Her beskrives han som hersker over himmel og jord og den som kan bestemme verdens og menneskenes skjebne. Enlil var også vindens, fruktbarhetens og landbrukets gud. Foruten hovedtempelet i Nippur, i det nordlige Sumer, hadde han templer i Assur og Babylon. I bilder fremstilles han ofte med hornkrone, stående på en kiste.

Ofte fremstår han som klok og vennlig. Men i Atrahasis-eposet og Gilgamesh-eposet, som begge omhandler den store flommen, fremstår Enlil som destruktiv. Det er han som er mest irritert over menneskenes bråk og ståk og ønsker å utrydde dem. Det er også han som blir rasende når han oppdager at guden Enki har hjulpet en mann og hans familie å overleve flommen. I fortellingen om Ziusudra (Eridu Genesis) er det likevel gudene An og Enlil som innvilger Ziusudra evig liv etter flommen.

(I norsk kristen tradisjon kalles flommen, som også omtales i fortellingen om Noa, gjerne som syndfloden.)

Navnet Enlil, eller et av de mange tilnavnene hans (konge, skaper, fjell, vind, far, storm, villokse), eller navnet på et av hans templer, finnes som komponent i personnavn gjennom 3000 år av Mesopotamias historie.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Furuli, Rolf (oversetter): Gilgamesh og Atrahasis (2001). I serien: Verdens hellige tekster. De norske Bokklubbene.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg