Hove kirke

Sogn er et område rikt på middelalderkirker, særlig stavkirker, men også gotiske steinkirker. Det ble imidlertid reist bare én romansk steinkirke i Sogn, og den ligger på gården Hove i Vik. Bare noen hundre meter lenger vest ligger Hopperstad stavkirke, som er atskillig bedre kjent. Begge kirkene ble nedlagt da det ble bygget en felles kirke for bygda i 1877, og de skulle selges til nedriving. Stavkirken ble reddet fra denne skjebnen ved at «Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring» i 1880 kjøpte den for 600 kroner, og engasjerte arkitekt Peter Blix til å restaurere den. Hove kirke var allerede solgt til nedriving for 400 kroner, men Blix kjøpte og restaurerte den for egen regning. Da han døde i 1901 ble han begravd under gulvet i skipet.

Hove er en eldgammel storgård, noe man tidligere kunne se på de mange og store gravhaugene nær kirken. Gården ligger på en stor terrasse med vidt utsyn over bygda og Sognefjorden. Kirken er liten, men med utsøkte former og proporsjoner, som viser at byggherren var velstående og hadde gode kontakter til Bergen. Byggemåten etterlater ingen tvil om at inspirasjonen til kirken er hentet fra bergenske kirker, og trolig har håndverkere derfra reist den, i alle fall den østre og eldste delen.

Kirken består av kor med apsis, skip og et vesttårn. Den er i likhet med mange andre bygget i to omganger. De utvendige murene er renset for puss og viser tydelig utviklingen av bygningshistorien. Apsis, koret og litt av skipet ble bygget først, murt av kleberkvader. Denne delen har profilert sokkel, og apsis har i tillegg profilert gesims og et profilert bånd under vinduene. Ingen skulle være i tvil om at det var her inne det aller helligste – alteret – befant seg.

Den vestre delen av skipet og den nedre delen av tårnet er derimot bygget av grovt tilhugd gråstein, med kleberstein bare i hjørnene. Det ser ut som det var dårlig med både penger og dyktige håndverkere.

Både sørportalen i skipet og vestportalen i tårnet er sterkt fornyet av Blix, så det er vanskelig å vite hvordan de så ut i middelalderen. Sørportalen har på høyre side en opprinnelig stein med et korsrelieff, som de kirkesøkende kunne berøre på vei inn og ut av kirken. Tårnet var opprinnelig bare bygget i stein opp til mønet på skipet, og oppå denne tårnfoten sto det en klokkeetasje i tre av uviss alder. Denne ble revet av Blix og erstattet med den nåværende i stein.

Ettersom kirken var Blix' private eiendom, kunne han utfolde seg som han ville. På sørveggen av tårnet utvendig kan vi blant annet se et relieff til minne om restaureringen, med bilde av en hest. Dette skal være et minne om hestene som trakk alle steinlassene frem til kirken. Vindskiene på taket ender i flotte drager, som er kopiert etter en bevart middelaldersk drage på Hopperstad stavkirke.

Tårnet var opprinnelig planlagt med et hvelv, men dette ble aldri bygget. I hjørnene står konsoller som i dag bærer et tretak, men var tenkt å skulle bære hvelvet. Går man opp i tårnet, ser man fortanningen der det planlagte hvelvet skulle mures fast i veggene. Når man trer inn i kirken, møter man et overraskende syn: Kirkens vegger er helt dekket av fargesterk dekor, og hele innredningen ser middelaldersk ut. Dette er resultatet av Blix' konsekvente syn på restaurering: En bygning skulle bringes tilbake til sitt opprinnelige utseende, og alle senere tilføyelser skulle fjernes. Alt vi ser av maling og innredning er bestemt av Blix selv, ut i fra hvordan han trodde kirken hadde sett ut da den sto ferdig på slutten av 1100-tallet.

Allerede i forhallen møter vi malt dekor både rundt portalen inn til skipet og under taket, og på veggen er St. Olav malt med seiersfane og føttene på en drage.

Skipets vegger er malt med en brystning som imiterer kvadermurverk, og over denne er veggene mønstermalt. Det er benker langs veggene, og midt på gulvet ligger Blix' grav markert med en opphøyet gravstein i gotisk stil.

Koret er enda rikere utstyrt. Alterpartiet er klart fremhevet ved at det er omrammet av kvadermaling og ved at halvkuppelhvelvet er malt kraftig blått som en himmel med både sol og måne.

Det eneste som var bevart i kirken fra middelalderen, var en figur av Maria med barnet fra 1200-tallet som nå tilhører Bergen museum. Den blir kalt Hovemadonnaen, og er en av de vakreste skulpturene som er bevart i Norge fra denne tiden.

Blix tegnet og fikk utført et komplett inventar som en kirke skulle ha omkring 1200, alt fra benker og skap til alterutstyr. Det er svært tvilsomt om kirken har sett akkurat slik ut i middelalderen, men Blix hadde utvilsomt rett i at både veggflatene og den hugde utsmykningen var malt med sterke farger i middelalderen. De mønstre og motiver som han valgte ser likevel ut til å være nokså beslektet med 1880- og 1890-årenes dekorasjonsmalerier.

Den middelalderske dekoren konsentrerer seg om den hugde utsmykningen av korbuen og buen mellom kor og apsis, det aller helligste. Korbuen har inntrapping på begge sider, og sokkelen er dekorert med «det attiske baseprofil». Den stammer fra de greske templer, og var mye brukt i Bergen på 1100-tallet. I tillegg har profilen noen spesielle «trekkspillfolder» som også finnes i Mariakirken og på tårnfoten til Nonneseter kloster i Bergen fra midten av 1100-tallet. Kapitelene er dekorert med folder slik som i skipet i Mariakirken. Apsisbuen er litt enklere, og har foldekapiteler bare på sørsiden. Steinalteret er det opprinnelige. I alterplaten ligger ennå relikviegjemmet dekket av en liten marmorplate, men selve relikviene er for lengst borte.

Blix' malte dekorasjoner er spesielle i norsk sammenheng. Det har vært diskutert om de skulle fjernes eller settes i stand hvis kirken på nytt skulle restaureres, men heldigvis blir de bevart. Dekorasjonene er et produkt av sin tid, og utgjør sammen med kirken et enestående monument over mannen som reddet kirken for ettertiden. Hans gravstein bærer med full rett denne innskriften: «Av Kiærlighed Til Kunsten Han Gjenreiste Dette Gudshus».

• kirke
• Vikøyri
• Bjørgvin bispedømme

• Ekroll, Øystein med flere (2000): Kirker i Norge, bind 1, s. 172–175