Holter kirke

Kirkestedet er gammelt og er første gang nevnt i et diplom fra 1304. Etter reformasjonen ble Holter anneks under Nannestad kirke. En vanlig datering av Holter kirke er 1600, men den kan være eldre. Ved en omfattende ombygging i 1697 ble kirken gjort høyere enn tidligere. Det er også mulig at den er flyttet. I et notat i kallsboka fra 1697 heter det at «Holter Annex Kirche er af Tömmer opbygget större end tilforn ved Gaarden Holter».

Slik den nå står, er Holter en langkirke, med rektangulært skip og noe smalere kor. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. På taket av skipet var det en takrytter før ombyggingen. Ved den vestre enden av skipet er det et våpenhus, og på nordsiden av koret er det et sakristi. Senere ble skipet forlenget mot vest.

Også den utvidede delen av kirken har vegger av laftet tømmer. Innvendig ble stokkene flattelgjet, men de ser ut til å ha stått bare i kirkerommet. I den opprinnelige delen er gavlene laftet helt opp, mens den vestre gavlen i skipet er av bindingsverk. Utvendig var veggene bordkledd alt før ombyggingen.

Hovedinngangen har alltid vært i den vestre enden av skipet. Foran vestportalen var det et våpenhus. I 1706 ble inngangsdøra til våpenhuset flyttet fra vestsiden til sørsiden. Også koret hadde egen inngang mot sør før ombyggingen.

I veggene var det blyglassvinduer. Konstruksjonen var sårbar og måtte ofte utbedres. I forbindelse med ombyggingen i 1697 ble det laget nye vindusåpninger. I tillegg til de vinduene som ble gjenbrukt, ble det betalt for «16 stycher nye winduer udj til Kircken oc Choret».

Den opprinnelige fundamenteringen var enkel. Ifølge et notat fra 1696 var det nødvendig å jekke opp veggene, siden «Fundament Svillene under Kircken i Jorden er nedsied». I forbindelse med arbeidene i 1697 ble det laget et nytt fundament av murt stein. Det ble også lagt nytt gulv av bord festet til bjelker. Samtidig ble det gitt tillatelse til å innrette et gravsted under koret. Over kirkerommet var det takbjelker med himling. En av utgiftene i 1697 var for «lofft over ald Kirken oc Choret at legge».

Ved ombyggingen ble takåsene over skipet og koret tatt ned og satt opp igjen på de forhøyede veggene, mens det ble satt opp sperrebind over den vestligste delen av skipet. Bordtaket ble tidlig tekket med takstein. På den ombygde kirken brukte man også gamle takstein.

Den tidligere takrytteren var trolig av vanlig type, med underbygg og hette. I forbindelse med arbeidene i 1697 ble det satt opp en ny takrytter midt på kirken, med vegger av bindingsverk og utvendig bordkledning. I takrytteren er det klokkestue, der det i 1709 hang «2de smaa Klocker». Den åttekantete hetten er understøttet av sperrer og midtmast og var nok tekket med bord. Til hetten var det festet et spir med vindfløy. I 1697 ble det også betalt for «Hanen af Kaaber».

Kirkerommet i dag ser ganske annerledes ut enn det gjorde etter ombyggingen i 1697. En viktig forskjell er tømmerveggene, som opprinnelig trolig sto bare. En annen forskjell oppsto da korskillet ble fjernet. Benkene er også fornyet, og vinduene er større. Det er nesten bare altertavlen og prekestolen som er igjen av inventaret fra 1697.

I 1697 fikk kirken også et nytt alter av tre. Altertavlen ble beskrevet som «En vel udskaaren Alter Taufle af Billedsniderwerch». Tavlen er i tre etasjer med rikt dekorerte vinger. Til arbeidene hørte dessuten «Knæfaldet for Alterit».

Når det gjelder alterutstyret, hadde kirken i 1732 kalk og disk av sølv, et par messingstaker til vokslys og et par messingstaker til talglys. Fra kirken stammer to sølvkalker, som begge kan være fra 1600-tallet. Til prestens utstyr ved alteret inngår det i en inventaroversikt fra 1675 en messehagel av grønn silke, som trolig fulgte med etter 1697.

Mellom koret og skipet har det tidligere vært et korskille. I forbindelse med arbeidene i 1697 ble det betalt «For Pillarer oc Klædningen imellem Choret oc stor Kircken».

Prekestolen har trolig opprinnelig stått på nordsiden av koråpningen. Opp til prekestolen har det vært en trapp, og over stolen var det en lydhimmel. I en beskrivelse fra 1739 var den «af Snedker Arbeide forferdiget, Samt dessen overhengende Degsel, Mahlet og forgylt». Den mangekantete prekestolen med oppgangen står ennå i kirken. Sidene er dekorert med arkitekturmotiver.

Også tidligere var det benker i skipet. I 1665 ble «Tuende quindfolch stole forbedrit met Bord». I forbindelse med arbeidene i 1697 ble det «Giort 26 nye fuldkomne oc Ziirlige Stoele j Kircken oc Choret». Det er usikkert om det var behov for gallerier i den nye bygningen, men det kan ha vært i den vestre enden av skipet.

Døpefonten som ble gitt i 1697, kan ha vært plassert i den vestre enden av skipet. Over døpefonten var det en himling. I 1739 var «Funten bestaaende udaf Tre og Snedker Arbeide, tillige med dens overhengende Cuppel, Zirlig Mahlet og beprydet». En bordliknende døpefont av tre står fremdeles i kirken. Et døpefat, som er datert 1694, har trolig stått i fonten.

Kirken fikk et sakristi på nordsiden av koret alt i 1681, der skriftestolen var plassert. I 1697 synes det å ha blitt oppført et nytt sakristi på samme sted. Ifølge en beskrivelse fra 1739 var «Sacristiet tilbygget Choret udj den Nordre Side».

I 1735 var Holter kirke i god stand, men alt i 1755 var taket dårlig. I 1760 heter det at «flöÿen af Taarnet er nedfaldfen og staar i Sacristied». I 1782 ble takrytteren reparert. Økningen i folketallet på 1700-tallet kan dessuten ha gitt behov for nye gallerier inne i kirken.

I 1851 mente man primært at det burde bygges ny kirke, eventuelt at benkene i skipet burde ombygges og de i koret fjernes. Galleriene måtte dessuten utvides, og vinduene gjøres høyere. Samtidig kan våpenhuset foran vestportalen ha fått to etasjer, med trapp opp til galleriet. Også den innvendige kledningen i kirkerommet kan være fra denne tida. I 1867 ble kirkerommet malt. I 1877 ble skipet forlenget cirka fem meter mot vest.

I 1916 la arkitekt Daniel Dahl fram forslag til restaurering av Holter kirke, og i 1917 ble den gamle prekestolen satt tilbake på sin opprinnelige plass. I 1968 ble kirkerommet undersøkt og malt i de tidligere fargene. Kirken fikk nytt orgel i 1988.

• Nannestad
• kirke