Lakonia – Store norske leksikon

Zoom inn — Lakonia

Av Papadothomakos.

Lisens: CC BY SA 3.0

Lakonia er et landskap i Hellas som omfatter den sørøstlige delen av Peloponnes. Området er 3636 kvadratkilometer stort. Hovedby er Sparta.

Faktaboks

Uttale: lakonia

Historie

I oldtiden var Lakonia det landområdet som Sparta hersket over, vesentlig fjellkjedene Parnon og Taygetos og dalen mellom dem, omkring elven Evrotas med bielver. Blant byene var i historisk tid bare Sparta av betydning. Før hadde en eldre befolkning hatt et hovedsete i Amyklai, som hevdet en viss uavhengighet lenge etter at dorerne vandret inn.

I historisk tid var dorerne den eneherskende stammen. De gamle folkene i Lakonia trådte inn i feste- eller slaveforhold som perioiker eller heloter under dorerne. Etter Spartas fall hørte landet til det akhaiiske forbund og siden under Romerriket.

Lakonia ble erobret av tyrkerne (osmanene) i 1460. I middelalderen var Mistra, nær Sparta, en viktig kirke- og klosterby.