Luciano Pavarotti

Luciano Pavarotti var en italiensk sanger, sin generasjons mest berømte lyriske tenor. Han ble ansett som en av 1900-tallets fremste bel canto-sangere.

Pavarotti var opprinnelig lærerutdannet i hjembyen Modena, og virket som lærer i to år, mens han studerte sang privat. Han debuterte i 1961 som Rodolfo i La Bohème (Puccini) i Reggio Emilia etter å ha vunnet en internasjonal sangerkonkurranse der samme år. Han fikk raskt engasjementer på de store operascenene; Covent Garden i 1963, Glyndebourne-festivalen 1964, La Scala i 1965 og Metropolitan i 1968.

Blant hans roller er Arturo i I Puritani (Bellini) , Nemorino i Elskovsdrikken (Donizetti), Verdi-roller som Hertugen av Mantova i Rigoletto, Riccardo i Maskeballet og tittelrollen i Otello, samt Puccini-roller som Calaf i Turandot og Cavaradossi i Tosca. Hans stemmeprakt, personlighet og berømmelse medvirket internasjonale til en økt interesse for opera i det 20. århundre.

I 1980-årene ble Pavarotti et begrep også utenfor operafeltet. Han fikk enorm suksess med konseptet «De tre tenorer» med Plácido Domingo og José Carreras (første gang under fotball-VM i Roma 1990), og opptrådte ofte sammen med popartister. Pavarotti har hatt flere opptredener i Oslo. Hovedrolle i filmen Yes, Giorgio (Den store Giorgio, 1982). Han ble tildelt Nansenprisen i 2001.