NGO 1948 – Store norske leksikon

Zoom inn — System NGO 1948. Norge ble i 1948 delt inn i åtte projeksjonssoner. Som nullmeridian valgte man meridianen gjennom Oslo observatorium (akse III).

System NGO 1948

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

System NGO 1948. Norge ble i 1948 delt inn i åtte projeksjonssoner. Som nullmeridian valgte man meridianen gjennom Oslo observatorium (akse III).

System NGO 1948

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Transversal (A) og normal (B) sylinderprojeksjon.

Transversal og normal sylinderprojeksjon

Av Jan Ketil Rød - fra boken Innføring i GIS og statistikk - verktøy for å beskrive verden..

Lisens: CC BY SA 3.0

NGO 1948 var et nasjonalt koordinatsystem for stedsangivelse, innført for kartlegging og oppmåling i Norge i 1948. Systemet var basert på norsk datum NGO 1948. Systemet er i dag erstattet av EUREF89 og UTM-systemet.

NGO var en forkortelse for Norges Geografiske Oppmåling (som i dag heter Kartverket). NGO hadde ansvar for å etablere horisontale grunnlagsnett (nett av fastmerker) som basis for all kartlegging i Norge. I 1948 foretok NGO beregning av koordinater av fastmerker i førsteordensnettet i Sør-Norge. Resultatet av disse beregningene ble kalt NGO1948. Dette førsteordensnettet brukte en rotasjonsellipsoide som referanseflate. Mange land i Europa brukte en ellipsoide beregnet av Bessel i 1841, og Norge gjorde også dette.

NGO benyttet åtte kartprojeksjoner

Siden Norge er et land med stor utstrekning i nord−sør-retningen, vil en normal sylinderprojeksjon gi meget stor forskjell i målestokk mellom nord og sør i landet. Derfor ble det for Norge valgt en transversal sylinderprojeksjon, det vil si en kartprojeksjon som bruker en meridian som tangeringssirkel. Som kartprojeksjon valgte man en Gauss-Krüger-projeksjon.

Målestokkavvik som følge av kartprojeksjon skulle ikke skulle overstige 1 cm per 100 m. Man valgte da å innføre 8 projeksjonssoner rundt åtte tangeringsmeridianer til å dekke hele Norge fra vest til øst. Meridianen gjennom Oslo observatorium ble satt som nullmeridian (akse III i figuren). Astronomisk bestemt lengde for denne var 10º 43' 22.5" øst for Greenwich. Denne verdien var i 1865 fremkommet ved blant annet tidsoverføringer via telegraflinjer til observatoriene i København og Stockholm, som da allerede hadde bestemt sin astronomiske lengde i forhold til observatoriet i Greenwich.

Kartkoordinater i NGO-systemet angis med meterverdier i et rettvinklet koordinatsystem. For x-verdien (nord) er 58° N satt lik null. Det gir positive x-verdier for hele landet unntatt et lite område ved Lindesnes. y-verdien (øst) er null ved tangeringsmeridianen, negativ vest for denne og positiv mot øst. Entydige koordinater angis ved x, y og aksenummer: 604615 -16064 akse 3 (vestfronten på Nidarosdomen). Ved innføring av digital kartografi og geografiske informasjonssystemer (GIS) ble NGO48-koordinatsystemet med en x-akse i retning mot nord veldig upraktisk.

Fra NGO1948 til EUREF89

I 1990 valgte norske oppmålingsmyndigheter å skifte geodetisk datum til World Geodetic System 1984 (WGS84), som er basert på en ny internasjonal ellipsoide (GRS80) hvor sentrum er sammenfallende med Jordens massesenter. I 1993 ble European Reference Frame 1989 (EUREF89) offisielt geodetisk datum i Norge. De opprinnelige trekantpunktene i system NGO 1948 ble erstattet av et landsomfattende stamnett med 930 punkter beregnet i EUREF89. Dette sto ferdig i 1997. Kartprojeksjonssystemet som brukes er UTM-systemet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Harsson, B.G. og Pettersen, B.R. (2014). «Noen trekk fra geodesiens utvikling i Norge de siste 200 år» i Kart og plan 2014, 74(1): 6-15

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Datum og kartprojeksjon

Jan Ketil Rød

Professor i geomatikk, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet