Selma Lagerlöf var en svensk forfatter som fikk Nobelprisen i litteratur og var det første kvinnelige medlem av Svenska Akademien. Lagerlöfs skrivemåte har hatt stor betydning for utviklingen av moderne svensk fortellerstil, og hennes mest kjente romaner er Gösta Berlings saga (1891) og Nils Holgerssons forunderlige reise (Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige, 1906/1907; norsk utgave 1927). Hun er oversatt til mange språk, og bøkene hennes er filmatisert en rekke ganger.
Selma Lagerlöf
Faktaboks
- Uttale
-
lagerløf
- Født
- 20. november 1858
- Død
- 16. mars 1940
Selma Lagerlöf mottar Nobelprisen i litteratur av den svenske kong Gustav 5. Illustrasjon fra Svenska Dagbladet 11. des. 1909.
Denne statuen av Selma Lagerlöf ble reist i Karlstad 1958 i forbindelse med hundreårsdagen for hennes fødsel.
Liv
Lagerlöf vokste opp på gården Mårbacka i Värmland. Hun tok lærereksamen i Stockholm i 1885 og var lærer i Landskrona til 1895. På lærerskolen fikk hun ideen om å fortelle om sin värmlandske hjembygd med utgangspunkt i sagn hun hadde hørt i sin barndom. Men det varte lenge før hun fant en kunstform som passet det brokete stoffet.
Lagerlöf ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1907, fikk Nobelprisen i litteratur i 1909 og ble som første kvinne medlem i Svenska Akademien fra 1914. I 1910 kjøpte hun igjen Mårbacka og bodde der til sin død.
Debut
I 1890 sendte hun fem kapitler av en påbegynt roman til en litterær konkurranse og vant prisen. Den ferdige romanen kom året etter med tittelen Gösta Berlings saga. Her berømmes skjønnhet og livsglede; lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under den glitrende overflaten trer det fram en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorgen for jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet i romanen er hvordan menneskene skal kunne være «både glade og gode».
Reiser
I de følgende årene skrev Lagerlöf en rekke noveller, samlet i Osynliga länkar (1894), men det første større verket etter debutboken var Antikrists mirakler (1897). Inntrykk fra en reise til Italia, spesielt Sicilia, ble der formet til en allegorisk beretning med politisk-sosialt innhold.
I 1899 kom En herregårdssaga (En herrgårdssägen; norsk utgave 1956), som skildrer hvordan det lykkes en ung pike å gi en sinnssyk mann forstanden tilbake.
På en reise i 1899–1900 kom Lagerlöf blant annet til Jerusalem, der hun traff en gruppe bønder fra Dalarna som hadde utvandret til Jerusalem etter en religiøs vekkelse. Ved hjemkomsten til Sverige samlet hun ytterligere opplysninger om vekkelsen og skrev sin store roman om dalabøndene, Jerusalem (2 bd., 1901–1902).
Reisene inspirerte også Lagerlöf til å skrive et stort antall legender i novelleform. I 1904 kom den skrekkromantiske beretningen Herr Arnes penger (Herr Arnes penningar) og i 1906–1907 den berømte geografiske leseboka for barn, Nils Holgerssons forunderlige reise, som er blitt oversatt til over 30 språk.
Stil
Selma Lagerlöf var en lysende forteller med en personlig, rikt variert stil. Hun fengslet også som menneskeskildrer, og diktningen hennes ebarr sterkt etisk preget. Hun var en jordnær forfatter, men samtidig med en grensesprengende fantasi i sine forsøk på å tolke livets gåter.
Til Lagerlöfs senere produksjon hører Kjørekaren (Körkarlen, 1912; norsk utgave 1956), og Keiseren av Portugallien (Kejsarn av Portugallien, 1914; norsk utgave 1938), der hun tar opp livsløgnmotivet i form av en fars grenseløse kjærlighet til sin datter. Romanserien Löwenskölds ring (Löwensköldska ringen, 1925), Charlotte Löwensköld (1925) og Anna Svärd (1928) er en slektshistorie preget av skyld og hevn.
Memoarer
Sin egen og sin slekts historie forteller hun i tre memoarbøker, Mårbacka (1922), Ett barns memoarer (1930) og Dagbok (1932). I 1984 ble Lagerlöfs ungdomsdikt Madame de Castro publisert.
Brevvekslingen med kjæresten og reisekameraten Sophie Elkan er en rik kilde til kunnskap om Lagerlöfs liv og forfatterskap, og om ulike litterære miljøer; et utvalg ble utgitt 1992. Et drama, Dunungen (1914), inspirert av hennes kjærlighet til Elkan, har gjort stor lykke på scenen.
Film
Selma Lagerlöfs fortellerkunst egner seg for film, og kom til å utgjøre en grunnstamme i den svenske filmens første gullalder. Både Victor Sjöströms Ingmarssönerna (1919; etter Jerusalem) og Körkarlen (1921), og Mauritz Stillers Herr Arnes pengar (1919) og Gösta Berlings saga (1924) regnes blant filmhistoriens hovedverker. Blant senere filmatiseringer kan nevnes Bille Augusts Jerusalem (1996).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Afzelius, Nils: Selma Lagerlöf – den förargelseväckande, 1969
- Ahlström, Gunnar: Den underbara resan: en bok om Selma LagerlöfsNils Holgersson, 1942
- Edström, Vivi: Livets stigar: tiden, handlingen och livskänslan iGösta Berlings saga, 1960
- Edström, Vivi: Selma Lagerlöf, 1991 (Litterära profiler), isbn 91-27-09481-2
- Edström, Vivi: Selma Lagerlöf : livets vågspel, 2002, isbn 91-27-09015-9
- Holm, B.: Selma Lagerlöf och ursprungets roman, 1984, isbn 91-1-843411-8
- I Selma Lagerlöfs värld : fjorton uppsatser, 2005, isbn 978-9-171-39723-2
- Lagerroth, E.: Landskap och natur iGösta Berlings sagaochNils Holgersson, 1958
- Nordlund, Anna: Selma Lagerlöfs underbara resa genom den svenska litteraturhistorien 1891–1996, 2005, isbn 91-7139-703-5
- Torpe, Ulla: Orden och jorden: en studie i Selma Lagerlöfs romanLiljecronas hem, 1992, isbn 91-7844-184-6
- Wivel, Henrik: Snedronningen: en bog om Selma Lagerlöfs kærlighed, 1988, isbn 87-12-01788-4
- Wägner, Elin: Selma Lagerlöf, 1942–43, 2 b.
- Ørjasæter, Tordis: Inn i barndomslandet : Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf, 2005, isbn 82-03-18979-2
Kommentarer (2)
skrev Fride Eeg-Henriksen
svarte Erik Dyrhaug
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.