Stålmannen, 3/1952, før tegneserien byttet navn til Supermann.

Tegneserie
Av .

Supermann, med Metropolis’ silhuett mot nattehimmelen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB ※.

Supermann er en tegneserie- og filmfigur, hovedpersonen i en av de mest kjente amerikanske tegneseriene og den første egentlige superhelten. Serien ble startet i bladet Action Comics 18. april 1938, laget av Joe Shuster (1914–1992, tegninger) og Jerry Siegel (1914–1996, manus). Duoen forlot DC Comics i 1947, og siden ble Supermann-seriene laget av en rekke andre.

Faktaboks

Etymologi
engelsk Superman

Action Comics gis fortsatt ut månedlig, men nummereringen startet på nytt i 2011.

Supermanns biografi

Supermann kommer fra planeten Krypton og heter egentlig Kal-El, men blir sendt til Jorden av sine foreldre fordi hjemplaneten går under. Under vår sol får Kal-El superkrefter, han kan fly, har overmenneskelige krefter, røntgensyn og så videre.

Etter sin ankomst til Jorden blir han funnet og adoptert av bøndene Jonathan og Martha Kent i den fiktive byen Smallville i Midtvesten. De gir ham navnet Clark Joseph Kent, og som voksen flytter han til storbyen Metropolis for å jobbe som journalist i avisen Daily Planet, samtidig som han bekjemper kriminalitet og redder mennesker i nød som Supermann, kledd i en blå drakt med rød kappe. Hans svake punkt er stråling fra kryptonitt, en substans fra hans hjemplanet, som tapper ham for all kraft.

Adoptivforeldrene ble tidlig klar over at Clark hadde overmenneskelige krefter, men klarer å holde det skjult. I starten var det ikke tydelig akkurat når Clark bestemte seg for å bruke kreftene sine, og en rekke historier har utforsket tenårene hans, fra tegneserier med Superboy fra 1944 til TV-serier som Smallville (2001–2011).

Venner og fiender

Supermann-serien skapte med årene et stort rollegalleri av venner, allierte og fiender. Barndomsvenninnen Lana Lang og journalistkollegaen Lois Lane er hans to store kjærligheter. Superheltene Wonder Woman og Batman er blant hans nærmeste allierte, men her oppstår det også romantikk, rivalisering og direkte fiendskap.

Etter hvert dukket det også opp flere overlevende fra Krypton, som superhunden Krypto, superskurken general Zod og superhelten Supergirl, alias Supermanns kusine Kara Zor-El, samt en hel by, Kandor, krympet slik at den får plass under en liten glasskuppel.

Supermann bekjempet i starten gangstere, korrupte politikere og voldelige ektemenn, men fikk raskt mektigere motstandere. Den styrtrike og lynende intelligente forretnings- og vitenskapsmannen Lex Luthor er Supermanns erkefiende, utfordrere er androiden eller cyborgen Brainiac, den magiske skøyeren Mister Mxyzptlk og Bizarro, Supermanns forrykte speilbilde. I 1993 ble Supermann tilsynelatende drept av superskurken Doomsday i nummer 75 av tegneserieheftet Superman. Dette solgte seks millioner eksemplarer, men ryktet om hans død viste seg å være overdrevet.

Andre medier

Fra 1940 til 1951 ble det laget over 2000 episoder av radiohørespillet The Adventures of Superman, der både kryptonitt og Jimmy Olsen og Perry White i Daily Planet ble introdusert.

Det ble laget 17 tegnefilmer av Fleischer Studios fra 1941 til 1943, fulgt opp av en 15 episoder lang kinoføljetong i 1948, mens Adventures of Superman (1952–1958) var den første TV-serien basert på en superhelt. George Reeves spilte hovedrollen, det gjorde han også i spillefilmen Superman and the Mole Men (1951).

Superman (1978), med Christopher Reeve i hovedrollen, var tidenes dyreste film og ble en kritiker- og kassasuksess. Den regnes som den første moderne superheltfilmen og fikk tre oppfølgere, alle med Reeve i tittelrollen.

I 2013 rullet Warner Bros. ut storsatsingen DC Extended Universe, frontet av Supermann-filmen Man of Steel, med Henry Cavill i hovedrollen. Denne ble fulgt opp av Batman v Superman: Dawn of Justice (2016), første gang Supermann møtte andre superhelter på lerretet, nærmere bestemt Wonder Woman og Batman. Supermann hadde også biroller i flere påfølgende DC-filmer.

I 2024 endret Warner Bros. sin superheltsatsing til DC Universe, nå frontet av den James Gunn-regisserte Superman (2025), med David Corenswet i tittelrollen. Denne historien fortsetter i filmene Supergirl (2026), med Milly Alcock som Supermanns kusine, og Man of Tomorrow (2027).

I Norge

I den første perioden det kom ut egne hefter om Supermann i Norge, mellom 1952 og 1954, var navnet Stålmannen, et navn som fremdeles brukes i Sverige. Egne hefter under navnet Supermann kom fra 1966 til 1991, og i 1990 kom albumet Supermann i Norge, laget av danskene Niels Søndergaard og Teddy Kristiansen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg