Peter Debye – Store norske leksikon

Faktaboks

Peter Debye

Peter Joseph Wilhelm Debye

Uttale: dəbˈei el. dəbˈai
Født: 24. mars 1884, Maastricht i Nederland
Død: 2. november 1966, Ithaca i staten New York USA

Peter Debye var en nederlandsk-amerikansk strukturkjemiker/fysiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1936 forsine metoder for bestemmelse av molekylstruktur fra måling av dipolmoment og røntgen- og elektrondiffraksjon av molekyler i en gass.

Bakgrunn og karriere

Debye studerte først i sin hjemby og tok en grad som svaksstrømsingeniør ved den tekniske høyskolen i Aachen. Han ble assistent for fysikeren professor Arnold Sommerfeldt og fulgte ham til universitetet i München. Der tok han doktorgraden i fysikk.

Han ble etter hvert professor i fysikk selv ved forskjellige universiteter og endte som direktør for Keiser Wilhelms institutt for fysikk i Berlin (etter Albert Einstein) fra 1934-39. I januar 1940 dro han til USA, og året etter ble han professor i fysikk ved Cornell University. Der ble han resten av livet.

Debyes rolle som direktør og professor i Hitlertiden i Tyskland har blitt gransket, men det virker som han har blitt renvasket. Senere har det også blitt antydet at han kan ha vært spion for Storbritannia i 1930-årene.

Sentrale oppdagelser

Debyes navn er knyttet til flere enheter og metoder i fysikk og kjemi. Enheten for dipolmoment, debye, er oppkalt etter ham. En metode for å studere røntgendiffraksjon fra et pulver kalles Debye-Scherrer-metoden. Debye-Hückel-Onsager-ligningen beskriver aktiviteten av ionene i en elektrolytt.

Debye var en inspirator for Odd Hassel til å ta i bruk dipolmålinger og elektrondiffraksjon for bestemmelse av molekylstruktur.