QR-kode

En QR-kode vil inneholde ulike nivåer av feilrettingsmekanismer, slik at en mildt skadet QR-kode fortsatt kan leses. I tillegg kan feilrettingsmekanismene benyttes for å avdekke eventuelle feil som oppstår under lesingen. QR-koder bruker Reed-Solomon feilretting, og det finnes fire ulike nivåer av feilretting (fra 7 % til 30 % av informasjonen). Høyere nivå av redundans medfører større koder.

I motsetning til for eksempel strekkoder på matvarer (GTIN/EAN), har ikke QR-koder noe sentralt register eller noen føringer som begrenser hvordan de kan utformes eller benyttes.

Det opprinnelige formatet (model 2) for QR-koder kan inneholde opp til 7089 numeriske tegn, 4296 alfanumeriske tegn eller 2953 bytes med binærdata. Dette kan reduseres noe ved ulike feilrettingsmekanismer.

Vanlig innhold er nettadresser, telefonnumre og e-postadresser. Så lenge innholdet er innenfor kapasitetsbegrensningen, er det dataformatet på informasjonen og QR-leseren som avgjør hva som skal skje med informasjonen når den leses. Det er altså fullt mulig å lage nye egne bruksområder for QR-koder, uavhengig av selve formatet, så lenge brukeren har en QR-leser som kan håndtere informasjonen. Mange nye bruksområder vil håndteres ved at innholdet er en nettadresse der resten av handlingene foregår.

QR-koder som inneholder lokasjon og visittkort-informasjon (vCard) er andre eksempler på dataformater som bakes inn i en QR-kode. Enkelte dataformater er også laget for å kode inn all informasjon i et dokument, slik at QR-koden i seg selv inneholder hele dokumentet. Et eksempel på dette er PDF QR Code der et helt PDF-dokument kodes inn i QR-koden.

Det finnes en rekke ulike varianter av det opprinnelige formatet for QR-koder. Noen varianter er for eksempel tilpasset det å gjøre de fysiske printene av kodene så små som mulig (Micro QR) eller mer grafisk spennende (FrameQR), mens andre tar i bruk farger for å kunne lagre mer informasjon (HCC2D). Også det opprinnelige formatet skilles i model 1 og model 2, der model 2 stort sett er hva som benyttes i dag.

Merk at alle de ulike typene QR-koder stort sett kan ha de samme innholdstypene. Det er i så fall kapasitetsbegrensninger som vil hindre enkelte typer innhold.

Selv om QR-koder kan benyttes til det aller meste av informasjonsoverføring, har noen bruksområder blitt mer vanlige:

• Maskinelt hente ut informasjonen på trykte dokumenter, slik som billetter, boardingkort og pass. QR-koder brukes i slike tilfeller som et mer pålitelig alternativ til OCR.
• Kunne plassere tilleggsinformasjon på trykte dokumenter som ikke har til hensikt å leses av mennesker. Dette er for eksempel data om fingeravtrykk på et identifikasjonsbevis.
• Gi brukere rask tilgang til nettsider uten å måtte taste inn nettadressen fra plakater, brosjyrer, fysiske produkter og lignende.
• Raskt og enkelt kunne overføre informasjon om enheter og tjenester som må være helt korrekt for å fungere, slik som tilkoblingsinformasjon for trådløse nett eller betalingsinformasjon. Blant annet benyttes QR-koder ofte i forbindelse med digital valuta.
• I 2023 begynte mange butikkjeder å rulle ut produkter der den tradisjonelle strekkoden er erstattet med en QR-kode. Dette gjør det for eksempel mulig å inkludere utløpsdato i koden, og deretter inkludere en kontroll på at produktet ikke er gått ut på dato ved skanning i kassen.
• Generelt kunne inkludere informasjon om et objekt i QR-koden på objektet, i stedet for i et sentralt register basert på en ID, slik det tidligere var vanlig med strekkoder. For eksempel innen ulike produksjonsbedrifter der hvert produserte produkt sin QR-kode inneholder informasjonen om det spesifikke produktet. Tilsvarende innen helse der QR-koden på en blodprøve eller et pasientarmbånd innholder all nødvendig informasjon.

Det har vært rettet kritikk mot bruk av QR-koder på grunn av sikkerhetsproblematikk.

Først og fremst er problemet at man ved lesing i liten grad vet hva QR-koden inneholder og hvilke handlinger de utfører. Spesielt problematisk er dette ved QR-koder med nettadresser, der brukere kan bli sendt videre til nettadresser som inneholder skadevare eller nettfiske.

Problemet løses til en viss grad av at nyere QR-lesere vil be brukeren bekrefte handlingen i QR-koden før den utføres. Imidlertid vil mange brukere trykke OK, uten å legge spesielt merke til eller forstå hva de bekrefter.

Problemet er spesielt stort der brukeren stoler fullt og helt på utstederen av QR-koden, men hvor noen har dekket over den opprinnelige QR-koden med en falsk. Det er dessverre svært enkelt for svindlere å lage klistremerker med nye QR-koder. Et typisk eksempel er svindler der offeret skanner en QR-kode på et restaurantbord for å bestille og betale for mat, i tro om at det er QR-koden som ble plassert der av restauranten som blir skannet. Tilsvarende QR-koder for betaling av parkering, transport og lignende.

Data Matrix (også skrevet DataMatrix, Datamatrix og data matrix) er et svært lignende format som QR. Dette ble oppfunnet av selskapet International Data Matrix, Inc i USA i 1994.

Selv om de er svært like i utforming, har de noen vesentlige forskjeller. QR-koder bruker større sorte kvadrater i hjørnene som søkemønster (finder pattern), altså de områdene i QR-koden som leseren justerer etter. Data Matrix benytter i stedet første kolonne og siste rad i rutemønsteret ved at disse er ensfargede hvite eller sorte.

Data Matrix er langt mer komprimert i utformingen og kan lages med mindre fysisk størrelse enn normal QR. Imidlertid kan Data Matrix også lagre mindre informasjon, 1556 bytes mot 2953 bytes i standardversjonene. Bruksområdene for Data Matrix er ofte mer rettet mot industri og automatiserte systemer, mens QR er vanligere å benytte mot forbrukere.

Mange brukere, og generelt i dagligtalen, omtales begge formater som QR, men dette er altså feil.

De originale QR-kodene ble oppfunnet av japaneren Masahiro Hara, en ansatt i selskapet Denso Wave (Denso Corporation), i 1994. Oppfinnelsen ble først brukt for å inkludere mer informasjon i sporingen av biler under produksjon. Det sies at oppfinnelsen var inspirert av brettspillet Go, der man har svarte og hvite markeringer i et 19 x 19 rutemønster.

• strekkode
• informasjon – IT