Tangen kirke

Tangen kirke ble oppført for et nytt sokn som var skilt ut fra Stange. Kirken ligger på en stor haug i det kuperte jordbruks- og skoglandskapet innerst i en vik ved Mjøsa.

Kirken er en laftet tømmerbygning med kledning utvendig og innvendig, mens den øvre kuppellignende delen er konstruert i panelt bindingsverk. Den er tegnet av Christian Heinrich Grosch, og viser hans evne til å skape varierte og sammensatte kirkeformer med rasjonelle tømmerkonstruksjoner.

Det kan godt tenkes at den nye Trefoldighetskirken i Oslo har inspirert ham. Tanker derifra er i så fall smeltet sammen med de erfaringene han hadde fra langstrakte åttekantplaner kronet med rikt utformede takryttere slik som i hans mønstertegning fra 1854. Disse takrytterne var dessuten inspirert av stavkirker med gavler og tak som trappet seg opp over hverandre. Med disse formene hadde Grosch skapt noe av det mest originale og selvstendige i norsk kirkearkitektur på 1800-tallet, og i Tangen ble dette altså ført enda et stykke videre.

Skipet har en regulær åttekantet plan som likevel får lengdepreg ved at koret og våpenhuset er plassert som utbygg i hver sin ende. Lengdevirkningen er dessuten understreket av de to tilbyggene til det kuppellignende oppbygget på skipets tak. De synes ikke innvendig, og har ingen annen funksjon enn å gi adkomst til kirkeklokkene i tårnet og lys til loftet. En eventuell avstivende funksjon later til å være liten. Korets grunnplan er også åttekantet, men nærmer seg mer kvadratet i utformingen. Det er overdekket av et tilsvarende utformet pyramidetak kronet av et lite spir.

Innvendig samles interiøret rundt skipets åttekantede midtrom som får lyset ned fra overetasjen. Sentralrommet markeres ytterligere ved at galleriene på fem av de åtte sidene er ført helt frem til søylekransen som bærer det forhøyede midtpartiet.

Det høye midtrommet er ingen egentlig kuppel, men har en flat himling. Midt i himlingen møtes de skråbjelkene som danner taksperrer når de fortsetter videre nedover og ut på sidene i kirkens lavere del. Slik det ble utført, forsvinner de bare ut gjennom hull i veggpanelet, mens arkitektens tegninger viser at det var meningen å markere veggenes bindingsverk i kledningen så de konstruktive forbindelsene kunne være tydelige. Denne kirkens sammensatte former er overalt oppnådd med slike ekte konstruksjoner. Her er det ikke fylt på med konstruksjonslignende elementer bare for det visuelle uttrykkets skyld slik mindre skolerte arkitekter ofte gjorde.

Interiøret ble fargesatt i 1936 av Domenico Erdmann, som også arbeidet som farge- og restaureringskonsulent for Riksantikvaren. Den gang var historisme og sveitserstil ennå ikke ansett som særlig bevaringsverdig, og det dreide seg ikke om restaurering i ordets rette forstand. Fargene ble nok valgt ut fra personlig smak og med ønske om å pynte en arkitektur man ellers ikke var spesielt begeistret for. De samme fargene ble i stor grad gjentatt ved oppussingen i 1986.

Altertavlen ble anskaffet rundt 1876. Rammen er i tidstypisk nygotisk portalform. Alterbildet er en kopi etter den danske maleren Carl Blochs «Kristus Consolator» (den trøstende Kristus). Det finnes ganske mange kopier av den i norske kirker. Denne er malt av Christen Brun (1828–1905), som var utdannet innen religiøs malerkunst ved akademiet i Düsseldorf og som forsynte veldig mange norske kirker med kopier av kjente kunstverk.

Døpefonten i polert granitt fra 1880 ble overført fra Stange kirke i 1898. Prekestolen er typisk for kirkens oppførelsestid. Evangelister ble malt på i 1936. Den store nybarokke lysekronen i midtrommet representerer innføringen av elektrisk belysning i 1919.

• kirke
• Stange
• Hamar bispedømme