Timbuktu

I middelalderen var byen en del av de store vest-afrikanske kongedømmene Maliriket og senere Songhayriket som dominerte savanneområdene i Vest-Afrika. I 1591 ble Timbuktu okkupert av Marokko, og en nedgangstid for byen begynte. Frankrike okkuperte byen i 1893 og innlemmet den i kolonien Fransk Sudan som ble til den uavhengige staten Mali i 1960.

Innbyggertallet varierer kraftig og er relatert til den politiske uroen i Nord-Mali. Et tuareg-ledet opprør mot den maliske staten i begynnelsen av 1990-årene endte med et fredsbål av AK47-geværer i Timbuktu i 1996. I 2012 tok jihadistgrupper kontrollen over Timbuktu som en del av den generelle uroen i Nord-Mali. De rakk å ødelegge flere mausoleer før de ble jaget vekk under Opération Serval i januar 2013. Det var også stor internasjonal bekymring for de rike samlingene med gamle manuskripter fra middelalderen som er bevart i Timbuktu, men det meste av dette ble reddet. Mange manuskripter er bevart i et UNESCO-finansiert bibliotek. I tillegg finnes det flere private samlinger.

Timbuktu har siden 1988 vært klassifisert av UNESCO som verdensarv. I tillegg til de rike samlingene av manuskripter består den gamle bydelen av hus av leire hvor de eldste er fra 1300-tallet. Den mest kjente bygningen er Djinguereber-moskéen som skal ha blitt bygd i 1327.

Timbuktu var en av Afrikas rikeste og mest folkerike byer på 1300- og 1400-tallet. Rundt år 1450 hadde byen cirka 100 000 innbyggere og flere lærde som ga undervisning til studenter. At det fantes et eget universitet i byen, er det ikke kildegrunnlag for å fastslå. Byen var den gang et karavaneknutepunkt hvor handel med gull, salt og slaver var omfattende.

I senmiddelalderen var navnet «Timbuktu» allerede kjent i Europa. Handelskaravaner gikk frem og tilbake gjennom Sahara og beskrivelser av byen spredde seg videre nordover fra Nord-Afrika. I 1324 gjennomførte Mansa Musa, kongen i Maliriket, en pilegrimsreise til Mekka som det skulle gå gjetord om også i Europa.

I Tarikh al-Sudan («De svarte lands historie»),krøniken som utkom i Timbuktu i 1655, fortelles det at Musa hadde med seg 60 000 tjenere og slaver. I tillegg hadde han gull i slike mengder (anslått til 2–8 tonn) at besøket i Kairo skal ha ført til at gullprisen der falt med 10–12 prosent. Det spredde seg et rykte om at alt gullet kom fra Timbuktu.

I 1375 ble et kart over Nord- og Vest-Afrika tegnet av kartografer på Mallorca på bestilling fra den franske kongen Karl 5. På kartet finner man en karavanerute som går gjennom Sahara og ender hos kongen over Maliriket («rex Melli») Kankan Musa. Dette kartet bidro ytterligere til europeernes nysgjerrighet og interesse for livet sør for Sahara og deres forestilling om Timbuktu som en eventyrlig by med en ufattelig rikdom.

• Malis historie

• Timbuktu manuskriptprosjekt (på engelsk)

• Benjaminsen, Tor A. og Gunnvor Berge (2000). Timbuktu: myter, mennesker, miljø. Oslo: Spartakus