Faktaboks

Tjodolv fra Kvine
Tjodolv frå Kvine; Tjodolv den kvinværske; Tjodolf fra Kvine; Tjodolf fra Hvine; Þjóðolfr ór Hvini; Þjóðólfr enn hvinverski
Virke
Skald
Familie

Foreldre: Ukjente.

Noe ekteskap er ikke kjent.

Tjodolv fra Kvine diktet Ynglingatal, et dikt om Ynglingeætten, som skal ha stammet fra den norrøne guden Yngve-Frøy. «Yngve Frey bygger Gamla Upsala tempel», tegnet av Hugo Hamilton, 1830.
Av .

Tjodolv fra Kvine var en norsk skald. Han er den eldste kjente fyrsteskald i Norge og var ifølge Skaldatal knyttet til Harald Hårfagre.

Det er bevart to store skaldedikt etter Tjodolv, Ynglingatal, som er gjengitt i Heimskringla, og Haustlong, som er gjengitt i Snorres Edda. I Ynglingatal regner Tjodolv opp kongene av Ynglingeætten i Uppsala og deres etterkommere i Norge. I Haustlong beskriver han dekorasjonene på et skjold med avbildning av myter om norrøne guder.

En statue av Tjodolv, laget av Ståle Kyllingstad, ble reist i 1975 ved Utsikten i Kvinesdal.

Bakgrunn

Tjodolvs familiebakgrunn er ukjent. En Torgrim Tjodolvsson fra Kvine nevnes som mannskap på Olav Tryggvasons skip Ormen Lange under slaget ved Svolder omkring 1000, men det kan ikke passe med kronologien at denne skal være sønn av skalden. Kildene forteller ikke mye om Tjodolv, men tilnavnet sier at han var fra Agder. Hvinir er det gamle navnet på Fedafjorden, der elven Kvina renner ut gjennom Kvinesdal.

Tjodolv er presentert i prologen til Snorre Sturlasons sagaverk Heimskringla som opphavsmann for Ynglinga saga. Der kalles han også «den frode» (den kunnskapsrike). I Skaldatal er Tjodolv knyttet til flere fyrster, først og fremst Harald Hårfagre. Det står også at han har diktet om Håkon jarl (Grjotgardsson) og dessuten en dansk jarl, men de to manuskriptene er ikke samstemte om hvem (Svend eller Strut-Harald). Den første er ukjent, mens den andre er for ung til å kunne knyttes til Tjodolv. Ingen av disse jarlekvadene er bevart.

I Heimskringla har det kommet med to anekdoter om Tjodolv. Han skal ha fostret Gudrød Ljome, en av Harald Hårfagres sønner med samekvinnen Snøfrid. Etter at Snøfrid var død, hadde Harald jaget fra seg de sønnene han hadde med henne. Gudrød bad Tjodolv gå med seg til faren for å forsone dem, en oppgave Tjodolv løste på beste vis. En gang Gudrød oppholdt seg hos Tjodolv i Kvinesdal, ville han seile nordover til Rogaland. Men det trakk opp til storm, og Tjodolv advarte ham mot å legge utpå. Gudrød reiste likevel og forliste. Begge historiene er knyttet til et skaldevers (lausavise).

Skaldediktning

Ynglingatal

Vi har bevart to store skaldedikt etter Tjodolv. Ynglingatal er et genealogisk dikt i en enkel strofeform (fornyrdislag). Etter strofeinndelingen i den islandske filologen Finnur Jónssons utgave er det bevart 37 strofer – eller 38, dersom en halvstrofe overlevert i den tredje grammatiske avhandlingen kan knyttes til diktet. Diktet følger ynglingekongene gjennom 27 slektsledd, fra Fjolne, som druknet i et ølkar, og til kong Ragnvald Heidumhære, Halvdan Svartes brorsønn. Ifølge Heimskringla-prologen skal Ynglingatal være diktet til ære for Ragnvald.

Ynglingatal danner ryggraden i Heimskringlas Ynglinga saga.

Noen forskere har hevdet at diktet er ufullstendig overlevert fordi det står i Heimskringla at 30 slektsledd skal være med. Det er også reist tvil om diktets alder, og dermed attribusjonen til Tjodolv, blant annet av historikeren Claus Krag.

Haustlong

Tjodolvs dikt Haustlong forteller blant annet myten om hvordan gudinnen Idunn ble bortført av jotnen Tjatse. Illustrasjon av Elmer Boyd Smith i "In the Days of Giants: A Book of Norse Tales" av Abbie Farwell Brown. Gitt ut i 1902.

Det andre store diktet vi har etter Tjodolv er Haustlong (Haustlǫng), overlevert i Snorres Edda. Det er tilegnet Torleiv Hordakåresson den spake og er et såkalt skjolddråpa, det vil si at det beskriver bilder malt på et skjold som skalden har fått av Torleiv. Diktet er i versemålet drottkvætt, fullt av spenstige kjenninger, og må sies å være et høydepunkt i sin sjanger.

Innholdet er mytologisk, og vi får høre to historier om de norrøne gudene (æsene). Den første forteller om da Odin, Høne og Loke var på reise og slo leir under et tre for å koke en okse. Men over dem satt jotnen Tjatse i ørneham og hindret at kjøttet ble mørt. De måtte love jotnen en bit av måltidet, men han var grådig og tok nesten hele dyret. Loke slo ham i sinne med en stokk, men stokken festet seg til ørnen, og Loke fikk ikke løs hendene sine fra stokken. Tjatse fløy av gårde, og for å slippe løs måtte Loke love å skaffe ham Idunn til kone. Det gjorde han også, men da æsene forstod det, ble han nødt til å skaffe henne tilbake igjen. Den andre delen forteller hvordan Tor beseirer jotunen Rungne i holmgang.

Andre strofer

Det er usikkert om Tjodolv har diktet strofene om Hafrsfjordslaget i Haraldskvadet, som i Fagrskinna og Flateyjarbók er tilkjent ham, men som ifølge Heimskringla er skrevet av Torbjørn Hornklove. I tillegg til strofene fra Haraldskvadet henfører Flateyjarbók fire strofer i fornyrdislag om Harald Hårfagre til Tjodolv, men det er neppe med rette.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fidjestøl, Bjarne: «The king’s skald from Kvinesdal and his poetry», i Odd Einar Haugen og Else Mundal: Selected Papers, Odense 1997, s. 68–92 (norsk utgave «Kongsskalden frå Kvinesdal og diktinga hans», i Hans Try (red.): Rikssamlingstid på Agder, Kristiansand 1976, s. 7–31)
  • Finnur Jónsson: Den norsk-islandske Skjaldedigtning, København 1912–1915
  • Holtsmark, Anne: biografi i Norsk biografisk leksikon, bind 16, 1969
  • Jørgensen, Jon Gunnar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 9, 2005
  • Krag, Claus: Ynglingatal og Ynglingesaga, 1991
  • Paasche, Fredrik: tekst i Norges litteraturhistorie (revidert utgave), bind 1, 1957

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg