antitrustlovgivning

Antitrustlovgivning er lovgivning som tar sikte på å ivareta den frie markedskonkurransen ved å forhindre dannelsen av såkalte truster og karteller, det vil si grupper av foretak som dominerer markedet eller på annen måte utøver markedsmakt. Begrepet stammer fra USA, hvor antitrustlovgivning har spilt en stor rolle både på 1800- og 1900-tallet.

Innenfor norsk rett har antitrustlovgivningen sin bakgrunn i et omfattende prisreguleringssystem som ble utviklet i Norge under den første verdenskrig med etablering av Statens prisdirektorat (nå Konkurransetilsynet) i 1917.

Etter første verdenskrig ble prisregulering gradvis erstattet av tiltak for å sikre konkurranse. Tenkningen bak endringene knyttes gjerne til Wilhelm Lauritz Thagaard. I begynnelsen av 1920-årene ble det fastsatt midlertidige bestemmelser om registrering av monopol- og storbedrifter og om konkurranseregulerende sammenslutninger med videre. Den norske trustloven ble vedtatt i 1926 og førte til ytterligere innskrenkning av prisreguleringen.

Formålene med den norske trustlovgivningen ivaretas i dag gjennom konkurranseloven og Konkurransetilsynet.