artsdannelse – Store norske leksikon

Artsdannelse er prosessen som gir opphav til nye arter. Vanligvis skjer dette når populasjoner som opprinnelig tilhører samme art, over tid utvikler seg så forskjellig at de ikke lenger regnes som én art.

Artsdannelse er et sentralt tema i evolusjonsbiologi og forklarer hvordan det biologiske mangfoldet på jorda har oppstått. Om jordas artsmangfold øker eller minker over tid, avhenger av balansen mellom antall arter som dannes og antall arter som utryddes.

Evolusjon har ikke et forhåndsbestemt mål. Dannelsen av nye arter er derfor en tilfeldig konsekvens av at populasjoner tilpasser seg sitt levemiljø over tid.

Charles Darwin markerte et vendepunkt i forståelsen av artsdannelse ved å vise hvordan naturlig seleksjon kan føre til tilpasning og, over tid, dannelsen av nye arter. I dag vet vi at også andre evolusjonsmekanismer kan føre til artsdannelse.

Artsdannelse og reproduksjonsbarrierer

En vanlig definisjon av art vektlegger at en art består av individer som kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan få fertile avkom med individer fra andre grupper. Evolusjon av egenskaper som hindrer genutveksling mellom populasjoner spiller derfor en sentral rolle i artsdannelse.

Utviklingen av reproduksjonsbarrierer deles ofte i to hovedtyper:

Prezygotiske barrierer: Egenskaper som hindrer paring eller befruktning. Eksempler er forskjeller i tidspunkt for paring, ulike kurtiseringsritualer, bruk av forskjellige habitater under paring eller mekaniske og fysiske inkompatibiliteter mellom kjønnene som forhindrer paring.
Postzygotiske barrierer: Egenskaper som hindrer genutveksling etter at befruktning har funnet sted. Eksempler er at hybrider er mindre levedyktige eller har redusert fruktbarhet sammenlignet med ikke-hybride avkom.

Hovedmekanismer for artsdannelse

Allopatrisk artsdannelse

Ved allopatrisk artsdannelse blir en populasjons utbredelse delt i to eller flere geografisk atskilte områder. Årsaker kan være at et en elv eller et hav skaper en fysisk eller geografisk barriere mellom populasjoner, eller at en gruppe individer sprer seg langt vekk fra resten av populasjonen. Innen hvert adskilte område skjer tilpasning av populasjonen gjennom naturlig utvalg til lokale miljøforhold. Når individer fra disse adskilte områdene igjen møtes, kan de ha utviklet seg så ulikt at de ikke lenger kan produsere levedyktig eller fertil avkom med hverandre. Da har reproduksjonsisolerende barrierer oppstått, og artsdannelse har funnet sted.

Et eksempel på allopatrisk artsdannelse er Darwins finker på Galápagosøyene. Forfedre til finkene koloniserte øyene fra Sør-Amerika, og ulike populasjoner ble isolert i forskjellige miljøer på ulike øyer. Naturlig seleksjon for ulike mattyper og levevis førte til forskjeller i nebbform og atferd, og etter hvert dannelsen av ulike arter.

Sympatrisk artsdannelse

Sympatrisk artsdannelse skjer innenfor samme geografiske område, uten fysisk atskillelse mellom grupper av individer. Denne formen for artsdannelse kan skje når noen individer begynner å utnytte andre ressurser enn resten av populasjonen, eller når noen individer foretrekker partnere med lignende egenskaper som dem selv. Sympatrisk artsdannelse avhenger ofte av mutasjoner med store fenotypiske effekter og er mindre vanlig enn allopatrisk artsdannelse. Den forekommer imidlertid hyppig i enkelte grupper, særlig hos planter.

Hybrid artsdannelse

Hybrid artsdannelse oppstår når individer fra to nært beslektede arter får avkom, og der disse avkommene ikke kan få levedyktig eller fertilt avkom med individer fra noen av foreldrene-artene. Hos planter er dette en viktig artsdannelsesmekanisme, spesielt når hybridisering kombineres med polyploidi (dobling eller flerdobling av kromosomtall). Polyploidi kan raskt gi reproduktiv isolasjon fra foreldreartene. Hybridartsdannelse er sjeldnere hos dyr, men er dokumentert i enkelte grupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Evolusjonsbiologi

Kjetil Lysne Voje

Forsker, Ph.d., Universitetet i Oslo