badstue

Tradisjonelt var badstuen innredet med en oppmurt røykovn av naturstein midt på gulvet uten røykavtrekk. Langs veggene var det bygd benker til å sitte på.

Slike badstuer ble i eldre tid brukt både i by og bygd i Norge. I middelalderen var det badstuer i alle byer. Menn og kvinner badet gjerne sammen, og derfor agiterte kirken sterkt imot badstuer.

På 1500-tallet begynte skikken med å ta badstubad å avta, men på Østlandet ble badstuen gjeninnført som badehus i forbindelse med innvandringen av finner rundt år 1600. I Nord-Norge skjedde en tilsvarende gjeninnføring ved innvandringen av kvener rundt år 1700, men på 1800-tallet forekom badstuer bare i avsidesliggende områder som Setesdal og Åseral. I stedet fikk badstuen en ny funksjon som tørkehus for korn og lin (se kjone).

Da badstuen ble omgjort til tørkehus, ble innredningen i hovedsak bevart. Endringer kunne være at det ble bygd flere benker over hverandre. Benkene ble også gjort noe bredere og dessuten utstyrt med karmer.

I Finland holdt tradisjonen med badstubading seg gjennom århundrene. Badstubading har meget stor utbredelse og er en del av finsk kultur. I den finske badstuen, saunaen, kan temperaturen være 100 °C og mer. Man bruker massasje med bjørkeris og avslutter med et kaldt bad.

I 1930-årene fikk denne formen for badstubading en renessanse i Norge, ikke minst takket være langrennsløperen og badstue-forkjemperen Trygve Brodahl.

• spa
• badstubad
• bad

• Norges badstulaug