biogass

Biogass dannes naturlig i myrer og sumpområder hvor den kalles sumpgass, i søppelfyllinger hvor den kalles deponigass, og i gjødselkjellere hvor den kalles gjødselgass. Biogass produseres også kunstig i bioreaktorer eller råtnetanker ved behandling av kloakkslam, husdyrgjødsel og vått, organisk avfall.

Siden en stor del av energien i utgangsstoffene blir tatt vare på i form av metan, avgir den oksygenfrie nedbrytingen lite varme sammenlignet med aerob nedbryting (kompostering, se kompost). Nedbrytingen skjer via en rekke biokjemiske trinn som avsluttes av de metanogene mikroorganismene, og det er denne gruppen som danner metan.

Metan og karbondioksid er hovedbestanddelene i biogass. Metaninnholdet avhenger av utgangsstoffene, men ligger vanligvis mellom 45 og 75 volumprosent. Resten er i hovedsak karbondioksid, men biogass inneholder også de giftige gassene hydrogensulfid og ammoniakk, og hvis den dannes av blandet avfall, kommer i tillegg en lang rekke sporstoffer som for eksempel de illeluktende merkaptanene. Typiske forekomster av stoffer i biogass fremgår av tabellen nedenfor:

Varierende innhold av metan betyr at energiinnholdet i biogass også varierer. Den nedre brennverdien ligger vanligvis mellom 16 megajoule per kubikkmeter (MJ/m³) og 28 MJ/m³. Til sammenligning er energiinnholdet i naturgass 35,4 MJ/m³. Før biogassen tas i bruk til energiformål, blir den ofte anriket ved at noe av karbondioksidet fjernes. Fjerning av hydrogensulfid kan også være nødvendig for å unngå korrosjon. Anrikes biogassen til nær 100 prosent metan får biogassen betegnelsen biometan, som i praksis har de samme egenskapene som naturgass.

Biogass har en lav energitetthet, men på samme måte som for naturgass kan den komprimeres eller nedkjøles slik at den blir flytende. Da oppnår man en vesentlig høyere energitetthet som gjør gassen egnet for lagring og transport. Flytende biogass for bruk på norske offentlige kollektivkjøretøy produseres for eksempel av Biokraft AS, som ligger i Skogn i Trøndelag.

Biogass har samme anvendelsesområder som for naturgass, det vil si i hovedsak til energiformål for å produsere varme eller elektrisk energi, til matlaging eller som drivstoff for kjøretøyer.

Bruk av biogass representerer en form for grønn teknologi med flere gunstige virkninger for miljøet. Den tar hånd om animalsk avfall fra matproduksjon og husholdninger, og den kan erstatte naturgass, som har et betydelig klimaavtrykk.

Dessuten er det viktig å unngå at det organiske avfallet blir naturlig omdannet til metan og sluppet ut i naturen. Klimagassen metan har rundt 25 ganger større klimaavtrykk enn karbondioksid. Når metanet i stedet forbrennes dannes det karbondioksid, men biogassforbrenning innebærer likevel en betydelig netto reduksjon i klimagassutslipp.

I tillegg kan biogassproduksjon på gårder redusere lukt, insekter og patogener forbundet med tradisjonelle gjødsellagre.

• bioenergi
• biometan
• fornybar energi
• Biokraft AS

• Miljødirektoratet: Fakta om biogass