Blågran er et bartre i furufamilien. Det kan bli 40 meter høyt og har stikkende blågrønne nåler. Blågran er en hardfør plante fra Nord-Amerika (Rocky Mountains). I Norge dyrkes blågran som hage- og parktre nord til Troms.
Et svært karakterisk trekk for blågran er de veldig stikkende og stive nålene som er 1,5—3 centimeter lange. De er firkantede i tverrsnitt. Nålene står rett ut fra kvisten, på alle sider, og er blågrønne til sølvgrå. Trea produserer frøkongler som blir 5—10 centimeter lange.
Picea pungens, blågran. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Blågran forekommer i Rocky Mountains, der den vokser fra Arizona og New Mexico i sør til Montana i nord. Treslaget vokser i disse områdene opp til 2800 meter over havet, og vokser her helt opp til den klimatiske skoggrensa. Arten blei innført til Norge rundt 1890, hovedsakelig som prydtre og parktre, og det har siden blitt ett av de vanligste bartreslag i parker og hager. Blågran blei først funnet forvillet i norsk natur i 2004.
I Rocky Mountains vokser trea ofte rett i nærheten av rennende vann og har derfor blitt kalt «vanntre». På tørr sandmark vokser treslaget dårlig, men klarer seg fint på forsumpet mark. Det er meget hardført med sein skuddskyting på våren og tidlig vekstavslutning på høsten slik at trea blir mindre utsatt for både vår- og høstfrost. Blågran er svært vindsterk, noe som kan forklares med opprinnelsen fra fjellområder. Trea er mer lyskrevende enn annen gran i Norge.
Lenge var det kjent få observasjoner av forvillet blågran i Norge, men de seinere åra er kommet til noen flere registreringer av forvillet blågran i Sør- og Midt-Norge. I fremmedartslista fra 2023 er blågran vurdert til låg risiko LO.
Blågran har ingen økonomisk betydning som skogstre i Norge, men det dyrkes noe i juletreplantasjer på grunn av sin flotte form og farge. De svært stikkende nålene kan imidlertid være til ulempe som juletre. Som park- og prydtre blir treslaget fremdeles mye benyttet, men også i slike situasjoner bør man være nøye med å vurdere planting i forhold til små barns oppholdssteder.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Pinophyta | nakenfrøingar, nakenfrøete planter |
| Klasse | Pinopsida | bartrær |
| Orden | Pinales | furuordenen |
| Familie | Pinaceae | furufamilien |
| Slekt | Picea | granslekta |
| Art | Picea pungens | blågran |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).
Picea commutata Beissn., Picea parryana (André) Sarg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.