gnetofytter

Gnetofytter er nakenfrøete, som vil si at pollinering skjer på mikropylen (frømunnen) og ikke på et arr som hos blomsterplantene. Bortsett fra dette deler slektene få morfologiske karakter, med unntak av at de har motsatte blad, er særbu (egne hunnplanter og hannplanter) og har aks-liknende hunn- og hannkongler der frøemner/pollenbærere er omsluttet av støtteblad.

Plantene har ellers enkelte anatomiske trekk som peker mot de dekkfrøete plantene (angiospermene): Vedvevet inneholder vedrør (trakeer/kar), ikke bare trakeider som de andre nakenfrøete plantene. De mangler hunnlige kjønnsorganer som omgir eggcellen (såkalte arkegonier). De har to integument (frøemnehinner) og en mikropyle (frømunn) som er dannet av et ytre integument som stikker langt ut og utskiller en klebrig dråpe som fanger pollen. Sannsynligvis er insektpollinering viktigere enn vindpollinering hos gnetofyttene. I tillegg er dobbelt befruktning, det vil si én befruktning som produserer embryo og én som gir opphav til frøhvite, observert hos noen av artene.

Disse trekkene har gjort at gruppa tidligere har vært oppfattet som søstergruppe til de dekkfrøete plantene. Nyere molekylære og genetiske analyser støtter imidlertid ikke en slik hypotese, og gruppas fylogenetiske plassering er fremdeles ikke heilt avklart, men mye taler for at gnetofyttene er søstergruppe til furufamilien i bartre-klassen. Det er sannsynlig at de angiosperm-liknende trekkene har utviklet seg parallelt, som svar på tilsvarende miljø, og at gruppas tilbakegang i løpet av kritt kan skyldes at den ble skviset av de dekkfrøete plantenes store suksess.

• nakenfrøete planter