døgnrytme

Noen dyr har som mennesket størst aktivitet om dagen (de er diurne), andre har størst aktivitet om natten (de er nokturne).

Noen organismer skifter døgnrytme i løpet av året. For eksempel vil mange fugler som normalt er aktive om dagen, trekke om natten. Også mange stoffskiftefunksjoner svinger i intensitet i løpet av et døgn, som for eksempel kroppstemperatur, hormonmengden i blodet, urinutskillelse, celledelinger og læreevnen.

Mange prosesser hos plantene viser en utpreget døgnrytme. Ytre forhold som lys og temperatur varierer stort sett rytmisk gjennom døgnet, og påvirker fotosyntese, ånding, transpirasjon og vekst hos plantene. I forbindelse med at stoffomsetningen endrer seg gjennom døgnet, vil innholdet av enkelte organiske stoffer også vise en døgnrytme. I et blad vil for eksempel stivelse samles opp om dagen, mens den brytes ned til sukker som transporteres bort om natten. Hos sukkulenter akkumuleres organiske syrer om natten, men omdannes om dagen.

Bladene hos mange planter, som for eksempel bønne og gjøkesyre, foretar rytmiske bevegelser, «søvnbevegelser», idet de senker seg om natten, mens de om dagen har en vannrett stilling. Disse bladbevegelsene foregår uavhengig av ytre forhold. Bladene hos bønneplanter fortsetter å heve og senke seg hvis de blir plassert i kontinuerlig mørke. Dette skjer med en periodisitet på omkring et døgn (ikke nøyaktig 24 timer). Bevegelsene blir imidlertid svakere etter hvert. Denne typen døgnrytme skyldes indre forhold i planten, men selve mekanismen er ikke kjent.

• døgnrytme hos mennesket
• cirkadisk rytme
• biologisk klokke