fjellhemlokk

Et svært lett kjennetegn på hemlokkartene er et hengende, eller nikkende, toppskudd. På fjellhemlokk er imidlertid toppskuddet ikke så tydelig hengende. I sine naturlige utbredelsesområder kan treslaget bli 30–40 meter høgt med en stammediameter i brysthøgde på 1–1,2 meter. Men i de mest hardføre og værharde områdene i sine naturlige leveområder blir det kun en liten busk. Også i Norge vokser fjellhemlokk til kun et mindre tre.

Trærne har myke og flate nåler som på oversida er grågrønne. På undersida er det smale hvite bånd med fire til seks striper med spalteåpninger. Et karakteristisk kjennetegn er at det på oversida av kvisten er ei stripe med omvendte nåler med den hvite sida opp. Konglene blir 3–7 centimeter lange.

Treslaget vokser bra på mark med lav pH, og på steder uten høytliggende grunnvann. Det utvikles best der det er god lystilgang, men klarer seg også i skygge.

Treslaget har sine naturlige levesteder langs stillehavskysten fra California (USA) til Prince William-sundet i Alaska. Her er fjellhemlokk ett av de viktigste treslagene i fjellskogen. I Norge er arten innført både til forsøk i forstlige forsøksplantinger og som prydplante. Det finnes blant annet fjellhemlokk plantet i forsøksområdet Hirkjølen.

Dette er et høytliggende forsøksområde for fjellskogforskning mellom Atna og Ringebu på cirka 14 000 dekar, arealet ligger mellom 730 og 1150 meter over havet. Forsøksområdet blei etablert av professor Elias Mork i Det norske Skogforsøksvesen i 1930.

Fjellhemlokk er også plantet i forstlige arboreter. Som prydplante er den blant annet benyttet i parken til Kysthospitalet i Bjørnafjorden kommune. Treslaget er lite forvillet i Norge. Trær blei først funnet som forvillet med frø i 1960. Artsdatabanken opplyser per 2026 foreløpig funn av forvillede trær i Hole i Buskerud, på Stord, på Vos og i Saltdal. Det antas at treslaget også er forvillet til andre steder.

Vekstforholdene påvirker årringbredden til treslagene. Og for bartreslagene vil trevirke med brede årringer (rask vekst) ha mindre egenvekt og være svakere reint styrkemessig enn trær med tettvokste årringer. De oppgitte verdiene over egenvekt er derfor gjennomsnittlige tall med en del avvik i begge retninger ut fra hvordan vekstforholdene kan variere der trærne har vokst opp.

Fjellhemlokks egenvekt ved 12 prosent fuktighet er oppgitt til 530 kg per kubikkmeter. Til sammenligning er egenvekten til norsk gran ved samme fuktighetsgrad 450–470 kg per kubikkmeter. Fjellhemlokk er også tyngre og hardere enn vestamerikansk hemlokk og kanadahemlokk. Fjellhemlokk har som regel tettere årringer enn disse to treslagene.

Fjellhemlokk benyttes blant annet til panelbord, kryssfiner og bærende konstruksjoner. Treslaget er også en del brukt til prydtrær.

Artsdatabankens vurdering i 2023 er at fjellhemlokk har lite invasjonspotensial, men at treslaget kan få økologisk effekt ved etablering i fjellskogen med påfølgende fortrengning av norske arter. Artsdatabanken fastslår at det er stort behov for befaringer av forsøksfelter for mer informasjon om hvordan arten sprer seg.

Konklusjonen i Artsdatabankens vurdering i 2023 er imidlertid at arten vurderes å ha lav risiko med klassifisering LO.

• hemlokkslekta