Herdet glass, glass som ved varmebehandling eller kjemisk behandling får økt sin mekaniske styrke og varmebestandighet. De forbedrede egenskapene oppnås ved at herdebehandlingen «forspenner» glasset, slik at det får trykkspenninger i overflatesjiktene og strekkspenninger i midtsjiktet.

Termisk herdet glass

Termisk herdet glass fremstilles ved at glasset oppvarmes til litt over mykningstemperaturen (cirka 650 °C) og deretter bråkjøles. Overflatesjiktene stivner først, og når midtsjiktet avkjøles og krymper, oppstår de indre spenningene, med strekkspenninger i de midtre cirka 3/5 av tykkelsen.

Termisk herdet glass kan ha en styrke som er 4–5 ganger det vanlig glass har, og får evnen til å tåle temperatursjokk på opptil 300 °C. Slikt glass er ikke mer ripefritt enn vanlig glass, er ømfintlig for slag på kantene og kan ikke bearbeides videre. Når termisk herdet glass går i stykker, utløses de indre spenningene og hele ruten faller sammen (granulerer) i små rektangulære biter.

Kjemisk herdet glass

Kjemisk herdet glass fremstilles ved at kjemiske prosesser gir endringer i overflatesjiktenes sammensetning og struktur slik at de får meget sterk kompresjon. I kjemisk herdet glass er trykksonen bare cirka 0,1 mm tykk, slik at strekkspenningene i midtsjiktet blir relativt små. Slikt glass har derfor dårlig motstand mot slitasje og granulerer ikke, men sprekker opp i lange, skarpe bruddstykker når det går i stykker. Skal det brukes som sikkerhetsglass må det lamineres, slik at bruddstykkene ikke faller ut.

Kjemisk herdet glass kan produseres i mindre tykkelser og med høyere fasthet enn termisk herdet glass, men er dyrere.

Les mer i Store norske leksikon