hymeniesopper

Historisk har hymeniesoppene blitt delt inn i to grupper basert på morfologi:

1. Heterobasidiomycetae, som har flercellede eller gaffeldelte basidier (heterobasidier)
2. Homobasidiomycetae, hvor basidiene er encellede og kølleformede (homobasidier)

Homobasidiomycetae omfatter tre organisasjonstrinn som ikke lenger representerer systematiske grupper:

• Buksopper (gasteromyceter, Gastermycetales) hvor sporene dannes innvendig. Gruppen omfatter blant annet røyksopper, jordstjerner og stanksopper
• Skivesopper og rørsopper (Agaricales, Russulales (risker og kremler) og Boletales), hvor sporene anlegges utvendig på skiver eller rørvegger på myke, kjøttfulle fruktlegemer («hattsopper»)
• Aphyllophorales, hvor sporene oftest er fritt anlagte, men vanligvis med lær- eller vedaktig, eller i det minste seig konsistens på fruktlegemene; kjuker, piggsopper, kantareller, barksopper og fingersopper.

Det gamle systemet brukes fortsatt av og til for å lære sopp i felt og til andre praktiske formål, ettersom det baserer seg på fysiske kjennetegn.

Nyere DNA-studier har imidlertid vist at dette gamle systemet ikke følger evolusjonen. Mykologene regner i dag med tre klasser, eller utviklingslinjer, innen hymenomycetene: Tremellomycetes, med blant annet gelésoppene; Darcrymycetes, med gaffelsopper og tåresopper; og Agaricomycetes med de øvrige med heterobasidier samt alle med homobasidier.

Heterobasidier representerer altså primitive (opprinnelige) trekk i gruppen rent evolusjonært, mens homobasidier har vist seg å være avledet. Ellers kan ulike undergrupper som skivesopper, buksopper, poresopper, fingersopper og barksopper fortsatt gjenfinnes i de nye evolusjonære linjene.