oljeskifer

Det er store forekomster av oljeskifer i Australia, Brasil, Canada, Kina, Estland, Frankrike, Russland, Skottland, Sør-Afrika, Spania, Sverige og fremfor alt i USA. Utvinningen foregår enten ved utvinning av skiferen i store dagbrudd og pyrolyse, der skiferen varmes opp til omkring 450 °C under tilførsel av hydrogen i store retorter eller ved oppknusing nede i undergrunnen, oppvarming der og senere ekstraksjon av oljen fra brønner.

I Sverige finnes det alunskifer som kan gi over 400 millioner tonn olje, og ved Kinnekulle ble det utvunnet olje fra denne skiferen frem til slutten av 1950-årene. I Estland er det fremdeles produksjon av olje ved oppvarming av bergarten kukersitt, som forøvrig kan antennes og benyttes direkte som et askerikt brennstoff. I Østerrike er det en begrenset utvinning av skiferolje under navnet «Tiroler Steinöl». Denne brukes primært til medisinske og kosmetiske formål. På Svalbard finnes oljeskifer i Botheheiaformasjonen (Trias alder) og i Agardhfjelletformasjonen (Jura alder). Disse forekomstene er ikke vurdert for utvinning på grunn av naturvernhensyn. Ressursmengden er derfor ikke kartlagt.

Oljeskifer har per 2006 relativt liten betydning siden det finnes rimeligere petroleum i konvensjonelle forekomster. Den representerer imidlertid en enorm ressurs. Fra dagens kjente forekomster vil man kunne utvinne 2,6 tusen milliarder fat olje. USA har de største bekreftede utvinnbare oljereserver på 60—80 milliarder tonn. Når oljen fra vanlige forekomster en gang tar slutt, vil disse ressursene trolig tas i bruk, men utvinningen vil bli kostbar og kreve mye energi og store tilførsler av vann. Dagdrift vil føre til mange miljømessige problemer, spesielt ved de store innhuggene i landskapet og de enorme mengdene av avfall (avbrent stein) etter behandlingen.

Oljeskifer dannes ved avsetninger av både organisk og uorganisk materiale på samme sted. Petroleumet og bergarten dannes samtidig. Partikler fra mange ulike bergarter kan inngå, og sette sitt preg på skiferen, fysisk og kjemisk. Vanlige partikler er fra feltspat som også i uorganisk skifer. Men også karbonat, silika og sulfider. Sulfider er naturlig nok mindre ønsket på grunn av høyere svovelinnhold. Den organiske delen stammer ofte fra alger, bakterier eller plantemateriale som råtner i oksygenfattige miljø. Mens reservoaroljer som i Nordsjøen antas å dannes på ulike måter over tusener og millioner år, kan innsjøsedimenter med oljeaktig innhold dannes i løpet av noen tiår. Slike miljøer kan finnes også i Norge med anaeorobe bunnforhold. Mange kan ha tråkket i bunnslam som lukter olje eller hydrokarboner sammen med hydrogensulfid.

• petroleum
• petroleumsutvinning