oppvarming av hus

Lukkede ildsteder (ovner) der forbrenningen skjer i et avlukket og kontrollert miljø og avgassen (røyken) ledes ut av ildstedet til en skorstein, er fremdeles i bruk i mer enn halvparten av alle norske boliger, ofte i kombinasjon med annen oppvarming.

Ovnene er relativt rimelige i anskaffelse og har god virkningsgrad, men fordi ovnene må plasseres ved innvendig vegg (ved røykpipe/skorstein), får man ofte ujevn temperaturfordeling og kald trekk langs gulvet.

De fleste ildsteder i dag er vedovner. Avgasser fra forbrenningen bidrar til luftforurensning av utemiljøet, men i de senere årene er det utviklet såkalte rentbrennende ovner for vedfyring som gir redusert utslipp av forurensninger. Andre rentbrennende ovner som fortsatt er i bruk er pelletsovn og gassovn. Lukkede ildsteder vil fortsatt spille en viktig rolle som beredskap i tilfelle svikt i kraftforsyningen.

Bruk av elektrisk energi til oppvarmingsformål fikk en økende utbredelse etter oljekrisen i 1973. Med økende priser på petroleumsprodukter ble elektrisk energi et økonomisk attraktivt alternativ, i tillegg til å ha gunstige lokale miljøkonsekvenser som redusert luftforurensning. Oppvarmingen skjer i stor grad md bruk av elektriske ovner, som er billige i anskaffelse. Eksempler på elektriske ovner er panelovn, stråleovn og frittstående gjennomstrømningsovn.

Elektriske motstandsovner har en virkningsgrad på nær 100 prosent, men blir i dag ikke sett på som energieffektive da de ikke utnytter elektrisitetens energikvalitet (se omtale i energi). Samme varmemengde produsert i en varmepumpe kan gjøres med et lavere elektrisitetsforbruk enn i en motstandsovn.

• Les mer om elektrisk oppvarming i bolig

I et sentralvarmeanlegg blir varme produsert i et sentralt fyringsanlegg og fordelt til rommene i huset ved hjelp av et varmebærende medium som kan være vann eller luft. Det gir stor fleksibilitet i valg av energikilde, som elektrisitet, petroleum, gass og biobrensel. I tillegg kan sentralvarmeanlegg enkelt tilknyttes større fjernvarmeanlegg eller mindre nærvarmeanlegg.

Sentralvarmeanlegget kan også kobles til en varmepumpe. Denne drives elektrisk, men henter varmeenergi fra omgivelsene (sjø, elv, grunnen, uteluften). Med en varmepumpe kan energi fra denne lavtempererte varmekilden «pumpes» opp til et temperaturnivå der den kan nyttes til oppvarmingsformål. Pumper som kan levere opptil 4–5 ganger mer varmeenergi enn energien som medgår i varmepumpen, er ikke uvanlig.

Produsert varme fra sentralanlegget blir vanligvis distribuert rundt i huset med bruk av vannbåren varme. Gjennom et rørsystem blir oppvarmet vann fordelt til veggmonterte radiatorer med forholdsvis lav overflatetemperatur (50–80 °C) eller innkledde enheter (konvektorer) som kan ha høyere overflatetemperatur. Plassering av radiatorer under vindu gir en behagelig varmetilførsel og jevn temperaturfordeling. Den enkelte radiator har som regel en termostatstyrt ventil som regulerer varmetilførselen.

I et varmluftsanlegg blir luft brukt som varmebærer. Oppvarmet luft fordeles til de ulike rom gjennom kanaler og ventiler. Varmluftsoppvarming bør ikke kombineres med byggets ventilasjonssystem på grunn av muligheter for støyforplantning via kanaler og ventiler, eventuelt spredning av lukt og relativt dårlig temperaturfordeling. Slike systemer brukes i mindre grad i dag. Luftbåren gulvoppvarming skjer ved at oppvarmet luft sirkulerer i et lukket system i gulvet. Komfortmessig kan det sammenlignes med vannbåren gulvoppvarming (se nedenfor).

Sentralvarmeanlegg er enkle å betjene, men de er noe dyre i anskaffelse i forhold til enkle elektriske oppvarmingssystemer. Ved bruk av fyrkjeler er god virkningsgrad svært avhengig av riktig drift og vedlikehold av anlegget.

Tak- og gulvvarmeanlegg utføres ved at varmeavgivende elementer bygges inn i tak-/gulvkonstruksjonen slik at konstruksjonsoverflaten oppvarmes og avgir varme til rommet, hovedsakelig i form av strålevarme.

Takoppvarming brukes i liten grad i dag, men kan utføres med innstøpte varmerør eller elektriske varmekabler, eller med strålevarme fra nedfôrede himlinger. Systemene gir god temperaturfordeling, men kan ved høye strålingstemperaturer føles ubehagelig. Takvarme regnes for å være energibesparende da den også eksponerer personer for direkte varme, slik at ønsket varmekomfort kan oppnås med en lavere romtemperatur.

• Les mer om stråleovn

Gulvoppvarming foregår med innstøpte plastrør (vannbåren gulvoppvarming) eller elektrisk varmekabler og gir meget god temperaturfordeling. Vannbårne gulvoppvarmingssystemer gir en lav overflatetemperatur på gulvet og er meget velegnet i kombinasjon med varmepumper og/eller solvarme, ettersom varmen distribueres på et lavt temperaturnivå (mindre enn 50 °C).