leasing

Leietager forplikter seg til å betale leie i en viss minste leietid, og leien fastsettes til et bestemt beløp per måned, slik at leietager ved utløpet av minste leietid har betalt den fulle kjøpesum for gjenstandene, i tillegg til omkostninger, rente i leietiden samt finansieringsselskapets fortjeneste.

Forskjellen mellom leasing og kjøp på avbetaling er hvem som sitter med eiendomsretten ved utløpet av minste leietid. Med avbetaling sitter kjøperen med full eiendomsrett til gjenstandene når alle avdrag er betalt. Ved leasing vil derimot finansieringsselskapet fortsatt være eier, til tross for at gjenstandene da er fullt betalt. Men leieren har en ubetinget rett til å fortsette leieforholdet så lenge han ønsker, og til en betydelig redusert leie, ofte slik at årsleien settes lik månedsleien i minimumsperioden. Leasingkontrakten gir derimot ikke leieren noen rett til å få kjøpe leiegjenstandene ved utløpet av minste leietid.

Grunnen til at leasingfinansiering er blitt benyttet i stor utstrekning, har til dels vært at man på denne måten har kommet utenom restriksjoner om minste kontantbeløp og lengste avdragstid som har vært fastsatt for avbetalingskjøp. Videre har skattemessige hensyn spilt inn: Leietageren kan føre de betalte leieterminer til utgift fullt ut, som reelt sett kan innebære at leiegjenstandene blir avskrevet raskere enn om man hadde kjøpt dem. At leasing tidvis har vært unntatt fra den offentlige kredittregulering, har også økt leasingvolumet.

Leasing vant innpass i Norge i 1960-årene etter forbilde av den amerikanske financial leasing.

Til å begynne med ble leasing hovedsakelig benyttet ved anskaffelse av kostbart maskinelt utstyr til industrien. Nå kan de fleste kapitalvarer til næringsvirksomhet finansieres ved leasing. Leasing av biler er blitt vanlig. Leasing av fast eiendom forekommer også.

• leie
• avtale
• kreditt