magistrat

Magistrat er en eldre betegnelse for den administrative leder i en by. I Danmark-Norge kom betegnelsen i bruk ved eneveldets innføring i 1660. I Norge falt den bort i 1922, mens den fortsatt anvendes i noen byer i Danmark.

Etter innføringen av eneveldet i 1660–1661 ble borgermestere i kjøpstedene kongelige embetsmenn under betegnelsen byens magistrat. Betegnelsen omfattet selve myndighetsorganet så vel som dets leder. I mindre byer var det gjerne byfogden som fikk denne betegnelsen.

Innføringen av formannskapslovene og det kommunale selvstyret i 1837 førte utover på 1800-tallet til et økende press på den statlige magistratsstillingen i lokaladministrasjonen. Embetet ble opphevet ved innføringen av ny lov om kommunestyrene på landet og i byene i 1922, og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn, særlig byfogden og politimesteren.