Nettleser er et dataprogram som gir tilgang til nettsider på internett, først og fremst på verdensveven (World Wide Web). Nettleserene med størst utbredelser er Google Chrome, Safari, Microsoft Edge og Firefox.
Faktaboks
- Også kjent som
- browser
nettleser
Virkemåte
Websiden snl.no vist i nettleseren Chrome
En nettleser er en applikasjon som gjengir tekst og dokumenter i hypertekstformat (HTML). Alle de vanligste nettleserne kan vise bilder, lyd, video og animasjoner, og kan brukes til mange typer interaktive tjenester.
En nettleser gir tilgang til et nettsted ved hjelp av sidens adresse (URL). Denne adressen koples opp mot en IP-adresse gjennom domenenavnsystemet.
En nettleser gir brukeren anledning til å lagre adresser man ønsker å ta vare på (gjerne kalt «bokmerker» eller «favoritter»). Funksjonaliteten kan utvides gjennom for eksempel «plug-ins» (små tilleggsprogrammer for å gi tilgang til for eksempel animasjoner eller bestemte videoformater) eller små nedlastbare programmer i Java.
Tjenester som krever kryptering, forutsetter at nettleseren støtter digitale sertifikater. For at brukeren skal kunne gjenkjennes som kunde i en nettbutikk eller som abonnent på en nyhetstjeneste, eller for å hindre at samme annonse vises for ofte, kan nettleseren tillate lokal lagring av informasjon fra nettstedet som besøkes, i en liten fil som kalles en informasjonskapsel.
W3C, en organisasjon som utvikler standarder på verdensveven, har utarbeidet retningslinjer som skal sikre at alle nettlesere gjengir det samme nettstedet likt, men i praksis respekteres ikke alle disse retningslinjene fullt ut. Det har ført til at noen tjenester tilpasser seg bestemte nettlesere, og ikke gjengis korrekt av andre. I en del tilfeller kreves en bestemt nettleser for å få tilgang på bestemte avanserte tjenester, for eksempel nettbank.
Historie
Den første nettleseren ble skapt til intern bruk på forskningssenteret CERN av sir Tim Berners-Lee i 1990. Etter å ha utviklet teknologien gjorde han denne offentlig tilgjengelig for bruk. Den første nettleseren som gjorde web-dokumenter fritt tilgjengelig over internett, var NCSA Mosaic (1993). Deretter kom Netscape i 1994, og Microsofts Internet Explorer i 1995. Den norske nettleseren Opera stammer fra et internt prosjekt i Televerket, og kom i en første offentlig tilgjengelig utgave våren 1996. Den var laget med tanke på å være så kompakt som mulig og hevdet seg tidlig som spesielt egnet for mobile klienter.
Nettlesere med grafisk pek-og-klikk-teknologi åpnet informasjonsmengden på internett også for ikke-spesialister. På grunn av nettlesernes brukervennlighet har nettlesere og verdensveven for mange blitt synonymt med internett. Denne formen for navigasjon på internett har også gitt opphav til begrepet «å surfe på nettet».
På 2000-tallet fikk Internet Explorer en dominerende posisjon i markedet, i stor grad fordi det ble levert sammen med operativsystemet Windows, som hadde tilnærmet monopol i markeder for operativsystem. Dette gjorde at konkurrenten Netscape ble lagt ned i 2003. Amerikanske myndigheter innledet i denne perioden en etterforskning av hvorvidt Microsoft hadde brutt konkurranselovene for å skaffe seg en dominerende stilling i markedet.
Microsoft ble i første instans dømt av en amerikanske domstol til å splitte opp selskapet, men anket saken videre og endte opp med et forlik, hvor de blant annet måtte gi tilgang til tekniske detaljer til konkurrenter for å bedre samvirke med eksterne leverandører til operativsystemet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.