penselkrabbe

Penselkrabben har firkantet ryggskjold med tre pigger eller tenner på hver side. Ryggskjoldet er opptil 2,5 cm bredt. Klørne har små svarte prikker, og hannen har små børster av korte hår på oversiden av klørne.

Penselkrabben kan forvekslses med sin nære slektning, den asiatiske strandkrabben (Hemigrapsus sanguineus), som også er en fremmed art i norske farvann. Voksne hanner kan lett skilles, da penselkrabber har den børseteliknende dusken innerst i hver klo mens den asiatiske standkrabbehannen har en liten blære samme sted. Et annet trekk de kan skilles på, er en markert, lys linje på tvers av ansiktet. Den er heltrukket hos asiatisk strandkrabbe mens den har brudd i linja hos penselkrabbene.

Penselkrabben lever på grunt vann på sandbunn og steinbunn. Larvene lever fritt i vannmassene i omtrent en måned før de bunnslår og utvikles til voksne krabber. De er større enn strandkrabbene ved bunnslåing. Det er vist at de jakter på nylig bunnslått strandkrabbeyngel. De kan derfor være en risiko for den lokale strandkrabbebestanden.

Spredningen av penselkrabbe foregår dels gjennom det frittlevende larvestadiet med havstrømmer eller via ballastvann, og dels ved at voksne individer lever blant påvekst på skip.

Penselkrabben er altetende. Den spiser både alger, virvelløse dyr og fisk, og kan være en konkurrent i matfatet for lokale arter. Den er samtidig også bytte for rovdyr som beiter på krepsdyr.

• krabber

• Penselkrabben truleg etablert i heile Oslofjorden | Havforskningsinstituttet
• Hemigrapsus takanoi – Artsdatabanken
• Ser mye mer asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden | Havforskningsinstituttet