pluviale sjøer

Pluviale sjøer er innsjøer som tidligere fantes i forsenkninger (bassenger) som i dag er tørre, oftest i ørkenstrøk. Betegnelsen brukes også om innsjøer som en gang var mye større enn de er i dag. Slike innsjøer har i dag ikke utløp og de har derfor salt vann. Innsjøene kunne vokse til nivået nådde en terskel der vannet kunne renne over. De fleste pluviale sjøer ble dannet under istidene.

Faktaboks

Uttale

Uttale pluvial

Etymologi
Etymologi av latin pluvialis ‘som gjelder regn’, til pluvia ‘regn’

I tørre forsenkninger der pluviale sjøer ble dannet, er fordampningen i dag like stor eller større enn nedbøren i nedslagsfeltet. Men under istidene var det mer nedbør og/eller mindre fordampning og det ble derfor dannet innsjøer i forsenkninger.

De fleste pluviale sjøer var størst under siste istids maksimum eller noe senere, altså en gang i løpet av perioden 25 000 til 11 000 år siden.

Noen eksempler på store pluviale sjøer er:

Great Salt Lake og Bonnevillesjøen

Bonnevillsjøen
Kart som med blått viser Bonnevillesjøen på det største under siste istid. Omkretsen av Store Saltsjø (Great Salt Lake) slik det er i dag er tegnet inn. Sjøen ligger nær Salt Lake City i nordvestre Utah i USA.
Bonnevillsjøen
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Great Salt Lake, eller Store Saltsjø på norsk, i Utah, USA, har i dag et areal på cirka 4400 km2. Den har ikke noe utløp og vannet er derfor svært salt. Under siste istid var den 12 ganger større, det vil si om lag som Innlandet fylke. Innsjøen fra denne tiden har fått navnet Bonnevillesjøen. I tillegg til Bonnevillesjøen ble det dannet en rekke innsjøer i ørkenområdene i vestlige USA.

Dødehavet og Jordandalen

Overflaten av Dødehavet ligger i dag cirka 430 m under havet og er det laveste punkt på landjorda. Vannet er svært salt. Under siste istids maksimum steg nivået på Dødehavet med 270 m, altså til 160 m under dagens havnivå. Innsjøen fikk altså heller ikke da utløp til havet. Denne sjøen kalles Lisansjøen og den fylte mye av Jordandalen.

Lake Mungo i Australia

Lake Mungo
Den lyse sanda er en ca. 25 000 år gammel strand fra Lake Mungo, langt inne i landet i Australia. I dag er den ingen innsjø her. Stokken midt på bildet markerer en grav som også er ca. 25 000 år gammel.
Lake Mungo
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I de tørre ørkenene i Australia ble det dannet flere innsjøer under siste istid. Lake Mungo er særlig kjent fordi det på strandlinjene fra denne nå helt uttørkete sjøen er funnet opptil 50 000 år gamle bein og andre spor etter mennesker. Innsjøen ble dannet flere ganger under siste istid, den siste fasen var 25 000 til 15 000 år siden.

Innsjøer i Sahara

Det har også vært store innsjøer og rik vegetasjon i Saharaørkenen i Afrika. Disse innsjøene er yngre enn de fleste andre pluviale sjøer. De eksisterte fra cirka 12 000 til 5000 år siden. Forklaringen er at høyere sommerinnstråling forårsaket av Milanković-syklusene førte til sterkere monsunvind og dermed mer nedbør i denne delen av Afrika.

Les mer i Store norske leksikon

  • Dødehavet.
    Innsjøer uten utløp blir salte av det nedbøren løser opp av fjellgrunnen og løsmaterialet i nedslagsfeltet - på samme måte som Verdenshavet. Dødehavet er så salt at en flyter.
    Dødehavet.
    Av .
    Lisens: Begrenset gjenbruk

Fagansvarlig for Istid

Jan Mangerud
Professor emeritus, Universitetet i Bergen