Leire og andre modellérbare masser er plastiske fordi de inneholder partikler som danner en formbestandig struktur i hver ny form man gir massen.
Materialer som stort sett består av krystallinske strukturer, som metaller og legeringer, deformeres plastisk for eksempel ved at dislokasjoner i krystallgitteret vandrer, slik at gittersjikt blir forskjøvet i forhold til hverandre. Den plastiske deformasjonen i disse materialene er meget liten før kraftpåkjenningen overstiger en viss verdi, som kalles materialets flytegrense.
Harde, amorfe termoplaster har en flytegrense som svarer til det stadiet der polymermolekylene begynner å rettes ut i strekkretningen. Hvis plasten er myk, består den plastiske deformasjonen i en flyteprosess som hos høyviskøse væsker, og den er uten noen utpreget flytegrense. Viskositeten vil da avta med økende flytehastighet fordi molekylene etter hvert blir mindre innfiltret i hverandre. Dette kalles pseudoplastisitet.
Delvis krystallinske plasttyper har flytegrense hvor det skjer en opprekking av krystallittene og nydannelse av disse i orientert tilstand, slik som ved strekking av polymerer til tekstilfibrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.