Praktbiller er en relativt stor familie i ordenen biller. Det er omtrent 16 000 kjente arter praktbiller på verdensbasis, og 31 kjente arter i Norge.
Praktbiller er som regel avlange og sylindriske, og mange arter er pyntet med diverse mønstre i metalliske farger. Mange arter lever i døde trær som larver, ofte i flere år, mens som voksne lever de kun i noen uker på sommeren. Mange av de norske artene er sjeldne.
Voksne praktbiller har en litt avlang og sylindrisk kroppsform, med en litt avspisset bakkropp. Som alle biller har de harde dekkvinger. Praktbiller kan ligne på billefamilien smellere, men skiller seg ved at de har veldig store og velutviklede fasettøyer, og at forbrystet er ubevegelig forbundet med bakkroppen. Hodet er lite og rundt, og er litt trukket inn i brystpartiet. Antennene er som regel trådformet, lett sagtagget og relativt korte. Lengden på voksne praktbiller kan variere mellom 2 og 80 mm. Norges og Nord-Europas største praktbille er furupraktbillen, som kan bli over 30 mm.
Praktbillene er best kjent for sine praktfulle fargemønstre. Dette er vanligst blant arter som bor i mer tropiske klima, men forekommer også hos noen norske arter som lindepraktbille og åtteflekkpraktbille. De kan ha flotte mønstre i metallisk grønn, oransje, gul, rød, blå og/eller lilla toner. Selv om de aller fleste er glatte, kan enkelte arter (som for eksempel Julodis cirrosa) også være svært hårete.
Som larver er praktbiller beinløse og flattrykt. Forkroppen/brystpartiet er tydelig bredere enn resten av kroppen. De er hvite til gulaktige. Hodet er dekket av et hardt hudskjelett som har en mye mørkere farge enn kroppen, med tydelige kjever.
Eggene legges på eller i vertsplanten (enten levende eller død) som larvene ernærer seg av gjennom oppveksten. Mange arter spiser død eller døende ved som larve og voksen. Siden dette er en svært næringsfattig diet, produserer de fleste praktbillearter kun én generasjon i året. I Norge tar utviklingen ofte flere år.
Når de er klare og omstendighetene er riktige, forpupper de seg på innsiden av vertsplanten. De nyklekte voksne graver seg ut av planten, alltid på sørsiden. Man kan derfor gjerne se de karakteristiske klekkehullene om man tar en titt på sørsiden av døde trær.
Praktbiller lever ofte kort tid som voksne, kun noen uker på sommeren. Noen arter tar til seg næring, for eksempel pollen eller andre plantedeler, mens andre arter spiser ikke som voksne. Voksne praktbiller er solelskende og er mest aktive på varme solfylte dager.
Kun to av Norges 31 arter praktbiller kan til tider forekomme som skadedyr i skogbruket – eikepraktbille og grønn praktbille – men de har svært liten økonomisk betydning. Per 2026 er ingen fremmede arter praktbiller etablert i Norge, selv om enkelte arter er vurdert til å være i stand til å etablere seg her og kan da bli problematiske, som asiatisk askepraktbille og amerikansk bjørkepraktbille.
I enkelte regioner i Afrika og Asia er det relativt vanlig å spise noen praktbillearter. Særlig i de tørre regionene til Sør-Afrika hvor tradisjonelt landbruk er vanskelig og næringsmangel er et daglig problem, er praktbiller en viktig proteinkilde for mange hushold. Vanlige måter å tilberede praktbiller på er å fritere dem eller å sylte dem.
Av Norges 31 kjente arter praktbiller er 16 vurdert som truet eller nær truet på rødlista fra 2021. Mange av de truede artene har larveutvikling i død ved og trues av arealbruk og skogbruk som fører til mangel på slike levesteder. For eksempel trenger Norges største praktbille, furupraktbille, store furustammer på varme og soleksponerte steder. Mange praktbiller er i Norge begrenset til sørlige eller soleksponerte lokaliteter.
Det er kjent over 16 000 arter med praktbiller på verdensbasis. Vi har 31 kjente arter i Norge.
Praktbiller er vanligere i tropiske og subtropiske regioner, men forekommer over hele verden med unntak av polare regioner.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Klasse | Insecta | insekt, insekter |
| Orden | Coleoptera | biller |
| Underorden | Polyphaga | |
| Infraorden | Elateriformia | |
| Overfamilie | Buprestoidea | |
| Familie | Buprestidae | praktbiller |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.