Rødtvetann er en ettårig art i leppeblomstfamilien. Plantene blir 5–30 centimeter høye med myke, tannete, motsatte blader. De purpurrøde blomstene sitter i kranser som er samla i toppen av plantene. Rødtvetann er ganske vanlig i lavlandet til Troms, men sjelden i fjelldalene og i nord.
Plantene blir 5–30 centimeter høye. Plantene har myk behåring. Stenglene er firkanta med motsatte, nyreforma blader. Bladene sitter tett sammen i toppen av plantene og er her ofte litt purpurfarga. Bladene har runde tenner i kanten.
Blomstene er purpurrøde og sitter i kranser som er tett samla i toppen av skuddene. Krona har hel, hjelmforma overleppe, og underleppa er delt i to. Fruktene er delt i fire smånøtter med hvert sitt elaiosom.
Rødtvetann er vanlig i lavlandet nord til Troms, men sjeldnere i Finnmark og i fjelldaler. I Norge vokser arten på veikanter, i hager og i åkrer.
Rødtvetann kan være opprinnelig i Norge på tangvoller og sanddyner, men mest sannsynlig er arten kommet til landet med det tidlige jordbruket. Arten er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøingar, blomsterplanter, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøblada planter, tofrøbladete planter |
| Orden | Lamiales | leppeblomstordenen, leppeblomordenen |
| Familie | Lamiaceae | leppeblomfamilien, leppeblomstfamilien |
| Slekt | Lamium | tvetannslekta, tvitannslekta |
| Art | Lamium purpureum | rødtvetann, raudtvitann |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).
Kommentarer (4)
skrev Per Rune Kristiansen
svarte Marte Ericsson Ryste
svarte Haldor Fykse
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.